Erteblomstfamilien

Erteblomstfamilien, belgfruktplanter
	Tiriltunge, Lotus corniculatus
	Nomenklatur
	Fabaceae; Lindl., 1836
	Synonymi
	Leguminosae; Papilionoideae; Viciaceae
	Populærnavn
	erteblomstfamilien, belgfruktplanter
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Divisjon	Karplanter
Klasse	Blomsterplanter
Orden	Fabales
	Økologi
Antall arter:	omtrent 20 000
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	det meste av verden med unntak av polare strøk
	Inndelt i
	Caesalpinioideae; Faboideae; Mimosoideae;

Erteblomstfamilien (Fabaceae) er en plantefamilie som omfatter 19 327 arter i 727 planteslekter^[1], hvorav 20 slekter i Norge. Den er også en betegnelse på den ene av de 3 underfamiliene (eller stammene) i denne familien – nemlig undergruppen Papilionoideae – med anslått 600 slekter.

Erteblomstfamilien er den tredje største plantefamilien som finnes, bare overgått av orkidefamilien (Orchidaceae) med 22–25 000 arter og kurvplantefamilien (Asteraceae) med antatt 1 600 slekter og om lag 22 000 arter.

Blant erteblomstfamiliens arter finnes flere spiselige belgfrukter. Noen av disse er erter, bønner og peanøtter. Fôrplanter som soya, kløvere, vikker og luserner og prydplanter som lupiner og gullregn tilhører også denne artsgruppen.

Erteblomstfamiliens taksonomi

Mimosafamilien (Mimosoideae) er en sannsynlig underfamilie i erteblomstfamilien. Den omfatter ca. 3 200 arter fordelt på 60 planteslekter. Det samme gjelder tamarindfamilien (Leguminosae-Caesalpinioideae), en sannsynlig underfamilie med ca. 400 arter.

Erteblomstfamilien, mimosafamilien og tamarindfamilien inngår alternativt i en større enhet eller «overfamilie» som kan kalles Leguminosae. På den internasjonale botaniske kongress i Wien 30. juni 2005 ble det gjort oppryddinger i slektene under mimosafamilien, blant annet akasieslekten.^[2] Undergruppene og artene som inngår i underordenen Leguminosae forvaltes av en egen organisasjon ved University of Reading i Storbritannia.^[3]^[4]

Nedenfor gjengis erteblomstfamiliens taksonomi med alle nordiske slekter, samt en utvalg andre, basert på APG II-systemet og nordisk botanikk.^[5]

Karplanter (Tracheophyta)
- Frøplanter (Spermopsida)
  - Klasse: Blomsterplanter (Angiospermae, Magnoliaphytina, Magnoliopsida)
  - Underklasse: Tofrøbladete planter (Dicotyledones)
    - Klade: Rosidae
      - Underklade: Fabider (Eurosidae I)
      - Orden: Fabales (Fabales)
        Erteblomstfamilien (Fabaceae)
        underfamilien Faboideae (eller Papilionoideae)
        Abrus
        
        Rundbelgslekten (Anthyllis)
        
        Peanøttslekten (Arachis)
        
        Mjeltslekten (Astragalus)
        
        Ertebuskslekten (Caragana)
        
        Lodnegyvelslekten (Chamaecytisus)
        
        Bukkertslekten (Cicer)
        
        Skorpionkloslekten (Coronilla)
        
        Gyvelslekten (Cytisus)
        
        Geitvikkeslekten (Galega)
        
        Ginstslekten (Genista)
        
        Soyaslekten (Glycine)
        
        Buskvikkeslekten (Hippocrepis)
        
        Gullregnslekten (Laburnum)
        
        Erteknappslekten (Lathyrus)
        
        Linseslekten (Lens)
        
        Tiriltungeslekten (Lotus)
        
        Lupinslekten (Lupinus)
        
        Sneglebelgslekten (Medicago)
        
        Steinkløverslekten (Melilotus)
        
        Beinurtslekten (Onomis)
        
        Onybrychis (Onybrychis)
        
        Fuglekloslekten (Ornithopus)
        
        Markmjeltslekten (Oxytropis)
        
        Bønneslekten (Phaseolus)
        
        Erteslekten (Pisum)
        
        Robinia
        
        Skorpionurtslekten (Scorpiurus)
        
        Kronvikkeslekten (Securigera)
        
        Tephrosia
        
        Tetragonolobus (Tetragonolobus)
        
        Sommerlupinslekten (Thermopsis)
        
        Kløverslekten (Trifolium)
        
        Hornkløverslekten (Trigonella)
        
        Gulltornslekten (Ulex)
        
        Vikkeslekten (Vicia)
        
        Wisteria
        
        underfamilie Caesalpinioideae
        Caesalpinia
        
        Ceratonia
        
        Cercis
        
        Gleditsia
        
        Sennaslekten (Senna)
        
        Tamarindus
        
        underfamilie Mimosoideae
        Akasieslekten (Acacia)
        
        Albizia
        
        Leucaena
        
        Mimosaslekten (Mimosa)
        
        Prosopis
        
        Blåfjærfamilien (Polygalaceae)
        
        Familien Quillajaceae
        
        Familien Surianaceae
      - Orden: Celastrales
      - Orden: Malpighiales
      - Orden: Oxalidales
      - Orden: Rosales (inkluderer Urticales i APG II-systemet)
      - Orden: Cucurbitales
      - Orden: Fagales
      - Underklade: Malvider (Eurosidae II)
      - Orden: Malvales
      - Orden: Brassicales
      - Orden: Sapindales
    - Klade: Asteridae
  - Underklasse: Enfrøbladete planter (Liliopsida)

Referanser

^ Lewis, G., B. Schrire, B. MacKinder, and M. Lock (eds). 2005. Legumes of the world. Royal Botanical Gardens, Kew, UK.
^ International Code of Botanical Nomenclature (Vienna Code). Arkivert 6. oktober 2012 hos Wayback Machine. – navn autorisert gjennom Artikkel 18.5 i «Viennakoden».
^ Herbarium RNG and Plant Identification Service. The Harborne Building. University of Reading.
^ ILDIS (International Legume Database & Information Service) Arkivert 17. mai 2014 hos Wayback Machine.
^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007). ISBN 978-82-05-32563-0

Eksterne lenker

(en) erteblomstfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) erteblomstfamilien i Encyclopedia of Life
(en) erteblomstfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) erteblomstfamilien hos Artsdatabanken
(sv) erteblomstfamilien hos Dyntaxa
(en) erteblomstfamilien hos Fossilworks
(en) erteblomstfamilien hos ITIS
(en) erteblomstfamilien hos NCBI
(en) erteblomstfamilien hos The International Plant Names Index
(en) erteblomstfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Fabaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[1] Lewis, G., B. Schrire, B. MacKinder, and M. Lock (eds). 2005. Legumes of the world. Royal Botanical Gardens, Kew, UK.

[2] International Code of Botanical Nomenclature (Vienna Code). Arkivert 6. oktober 2012 hos Wayback Machine. – navn autorisert gjennom Artikkel 18.5 i «Viennakoden».

[3] Herbarium RNG and Plant Identification Service. The Harborne Building. University of Reading.

[4] ILDIS (International Legume Database & Information Service) Arkivert 17. mai 2014 hos Wayback Machine.

[5] Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007). ISBN 978-82-05-32563-0

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]