Tamarind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tamarind
Tamarind
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tamarindus indica
L.
Norsk(e) navn: tamarind
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: erteblomstordenen
Familie: erteblomstfamilien
Underfamilie: Caesalpinioideae
Slekt: Tamarindus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: åpen skog, savanne
Utbredelse: hører hjemme i Afrika, vanlig dyrket i andre tropiske strøk

Tamarind (Tamarindus indica) er et eviggrønt tre i erteblomstfamilien. Den er den eneste arten i slekta Tamarindus.

Det blir opptil 30 m høyt med en stammediameter på 1–2 m. Krona er tett, vid og avrundet. Barken er gråbrun og furet. De finnete bladene sitter spredt. Det er 10–18 par småblad som sitter motsatt, og er 12–32 mm lange og 3–11 mm brede.

Blomstene er gule med purpurrøde striper og sitter i små aks som er 2,5 cm i diameter. Blomsterknoppene er omgitt av to høyblad som tidlig faller av. Det er fire begerblad og fem kronblad, der tre er godt utviklet og to reduserte. Det er bare tre fertile pollenbærere. Frukten er en rustbrun belg som er 10–18 cm lang og 4 cm bred. Skallet er sprøtt, og frøene er omgitt av en klebrig, spiselig fruktmasse. Det er 3–10 uregelmessige, skinnende brune frø i hver belg.

Ville trær vokser i åpen skog, savanne og buskmark, ofte nær termitttuer. De foretrekker halvtørre områder og finnes ikke i regnskog. Trærne tåler tørke, vind, tåke og saltholdig luft. Unge trær tåler ikke frost, men eldre trær tåler mer kulde enn for eksempel mango. Tamarind vokser vilt i store deler av Afrika: Burkina Faso, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Eritrea, Etiopia, Gambia, Guinea, Guinea-Bissau, Kenya, Madagaskar, Mali, Mosambik, Niger, Nigeria, Senegal, Sudan, Tanzania, Uganda og Zimbabwe.

Tamarind er et svært nyttig tre som nå dyrkes i de fleste tropiske land. Fruktmassen er mye brukt i indisk mat, og den er også en ingrediens i worcestersaus. Søte frukttyper kan spises rå, mens sure typer brukes til jus og syltetøy. Yteveden er lysegul og kjerneveden mørk purpurbrun. Den er hard, holdbar, kan poleres og brukes til ulike formål. Bark, blader og frukter brukes i folkemedisinen, og skal blant annet hjelpe på fordøyelsen. Arten blir også plantet som prydtre i parker og langs veger og elvebredder.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]