Etruskerneshorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Etruskerneshorn
Skalle
Nomenklatur
Stephanorhinus etruscus
(Falconer, 1868)
Populærnavn
etruskerneshorn
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassepattedyr
Ordenhovdyr
Familieneshorn
TribusDicerorhinini
SlektStephanorhinus
Alder sein pliocen–tidlig pleistocen
Økologi
Habitat: savanne og skog
Utbredelse:
Svarte prikker er viktige funnsteder

Etruskerneshorn (Stephanorhinus etruscus) er et utdødd neshorn som er kjent fra mange funn i Europa. Det var mindre enn yngre Stephanorhinus-arter og var omtrent på størrelse med det nålevende sumatraneshornet (Dicerorhinus sumatrensis). Føden bestod både av gras og blader, og arten trivdes best i åpent skoglandskap.[1][2]

De eldste funnene er fra Spania, Italia og Romania og er 3,5–3,0 millioner år gamle, altså fra sein pliocen. Den forekom da ofte sammen med en annen art, S. jeanvireti. Etruskerneshornet stammer antagelig fra Dihoplus pikermiensis som levde i yngre miocen.[3]

Etruskerneshornet var den eneste neshornarten i Vest-Europa fra 2,5 til 1,5 millioner år siden, og den er en karakteristisk art for Villafranchium-faunaen. I tidlig pleistocen omfattet utbredelsen Spania, Frankrike, Italia, Nederland, Tyskland, Hellas og Israel. Mer usikre funn er rapportert fra England og Georgia.[3]

Arten døde ut til ulik tid i forskjellige områder. I Mellom-Europa forsvant den i slutten av villafranchium for omtrent 1,0 millioner år siden, men i Spania og Italia levde den nesten helt til overgangen mellom tidlig og midtre pleistocen for 0,78 millioner år siden. Yngre funn har vist seg å være en annen art, hundsheimneshorn (S. hundsheimensis).[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Björn Kurtén (1964). Istidens djurvärld. Stockholm: Aldus/Bonniers. s. 101–102. 
  2. ^ Ralf-Dietrich Kahlke m.fl. (2011). «Western Palaearctic palaeoenvironmental conditions during the Early and early Middle Pleistocene inferred from large mammal communities, and implications for hominin dispersal in Europe». Quaternary Science Reviews. 30 (17–18): 1368–1395. ISSN 1873-457X. doi:10.1016/j.quascirev.2010.07.020. 
  3. ^ a b c Luca Pandolfi m.fl. (2017). «Biogeography and chronology of the Eurasian extinct rhinoceros Stephanorhinus etruscus (Mammalia, Rhinocerotidae)». Comptes Rendus Palevol. 16 (7): 762–773. ISSN 1631-0683. doi:10.1016/j.crpv.2017.06.004. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]