Léopold Sédar Senghor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Léopold Sédar Senghor
Léopold Sédar Senghor.jpg
Født9. oktober 1906
Joal-Fadiouth
Død20. desember 2001 (95 år)
Verson
Ektefelle Colette Hubert (19572001), Ginette Éboué (19461956)
Utdannet ved Faculté des lettres de Paris, École normale supérieure, Lycée Louis-le-Grand
Beskjeftigelse Politiker, lyriker, skribent, fransk motstandskjemper
Parti Section française de l'Internationale ouvrière, Senegals sosialistparti
Nasjonalitet Frankrike, Mali-føderasjonen, Senegal
Språk Fransk
Medlem av Académie française (1983–), Academia Latinitati Fovendae (1973–), Europarådets parlamentarikerforsamling, Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser
20 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, kommandør av Ordre des Palmes académiques, Jawaharlal Nehrus pris (1982), storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1978), Prix mondial Cino Del Duca (1978), Prix Littéraire Prince Pierre, De tyske bokhandlernes fredspris (1968), Roger Nimier-prisen, Grand prix littéraire d'Afrique noire (1996), Dr. Leopold Lucas-prisen (1983), storkors av Løveordenen, storkors av Santiago av sverdets orden, storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet, æresdoktor ved université Laval (1966), Premio Nonino (1985), æresdoktor ved universitetet i Salzburg, æresdoktor ved Universitetet i Wien
Signatur
s signatur

Léopold Sédar Senghor (født 9. oktober 1906 i Joal sør for Dakar i Senegal, død 20. desember 2001 i Paris i Frankrike) var en senegalesisk politiker. Han var Senegals første president, og var president i 20 år fra 1960 til 1980. Han var grunnleggeren av partiet Senegals demokratiske blokk. Blant senegaleseren blir han sett på som «nasjonens far».

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Etter studier i Paris var han 1946–1959 medlem av den franske nasjonalforsamling og innehadde flere offentlige embeder. I 1948 opprettet han et parti som i 1958 ble Union progressiste sénégalaise (UPS) og senere Partie Socialiste som ble Senegals ledende og lenge eneste tillatte parti.

Senghor var det selvstendige Senegals dominerende politiker til han trakk seg tilbake i 1980. Han bevarte de gode relasjonene med Frankrike og var det franskspråklige Afrikas tydeligste talsmann. Som politisk ideolog la han vekt på Afrikas egenart og forsøkte å kombinere sosialismen med négritudebevegelsen.

Han var også en kjent forfatter og mottok Prix mondial Cino Del Duca i 1978 for sitt forfatterskap. I sin poesi forente han sin nedarvede afrikanske kulturarv med impulser fra sin lange tid i Frankrike. To gjennomgående tema i hans diktning er forsoning mellom folkene og et fritt Afrika. I 1983 ble han som første afrikaner medlem av Académie française.

Hans dikt er gjendiktet til norsk av Kolbein Falkeid.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Enda han var sosialist, holdt Senghor avstand til marxistiske og anti-vestlige ideologier som var blitt populære i det postkoloniale Afrika, og ville heller holde ved lag nære og sterke bånd med Frankrike og den vestlige verden. Om han holder fast på visse element i Marx' tanker, ser Senghor det slik at marxismen i sin helhet er lite tilpasset afrikanske realiteter: han tilbakeviser særlig begrepene ateisme og klassekamp — sistnevnte ses på som det motsatte av afrikansk tradisjon om full enighet og forsoning — og tilegner seg en spiritualistisk framgangsmåte inspirert av Pierre Teilhard de Chardin.

Senghor teoretiserer over en «afrikansk vei i sosialismen» som ville sikre afrikanerne overflod samtidig som den ville utvikle produktivkreftene. Slik sosialismen ses av Senghor, som uttrykkelig ikke er kommunistisk, forenes den med begrepet négritude og en fundering over essensen ved særtrekkene i afrikansk kultur.

På det økonomiske planet, er nøkkelelementet i sosialismen slik Senghor hadde teoretisert landsbykooperativene, som forener afrikanske tradisjoner og demokratiske verdier: på det internasjonale planet, skal målet for den afrikanske sosialismen være, etter å ha lyktes med avkolonisering uten vold, å oppnå en «kulturell og økonomisk avkolonisering» ved å sette seg imot det imperialistiske systemet som ligger over produksjonslandene.

Utvalgt bibliografi[rediger | rediger kilde]

Diktsamlinger
  • Prière aux masques (1935)
  • Chants d'ombre (1945)
  • Hosties noires (1948)
  • Éthiopiques (1956)
  • Nocturnes (1961)
  • Lettres d'hivernage (1973)
  • Élégies majeures (1979)
Annet
  • Anthologie de la nouvelle poésie nègre et malgache (1948)
  • Nation et voie africaine du socialisme (1961)
  • Pierre Teilhard de Chardin et la politique africaine (1962)
  • La poésie de l'action : conversation avec Mohamed Aziza (1980)
  • Ce que je crois (1988)

Senghor skrev også teksten til Senegals nationalmelodi: Pincez Tous vos Koras, Frappez les Balafons.