Hopp til innhold

Otto Rasch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Emil Otto Rasch»)
Otto Rasch
Doktor Doktor Rasch
Født7. des. 1891[1]Rediger på Wikidata
Friedrichsruh (Det tyske keiserrike, Provinsen Schleswig-Holstein, Kongeriket Preussen)
Død1. nov. 1948[1]Rediger på Wikidata (56 år)
Wehrstedt
Parkinsons sykdom
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, Medarbeider i gestapo Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradLov og rett
politisk økonomi
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[2]
NasjonalitetDet tyske keiserrike
Weimarrepublikken
Nazi-Tyskland
Medlem avSchutzstaffel
TroskapNazi-Tyskland
VåpenartDen tyske keiserlige flåte, Schutzstaffel
Militær gradBrigadeführer
Deltok iFørste verdenskrig
Otto Rasch på Commons

Emil Otto Rasch (født 7. desember 1891 i Friedrichsruh, død 1. november 1948 i Nürnberg) var en tysk jurist, nazist og SS-general tilknyttet Einsatzgruppen. I egenskap av befalshavende for Einsatzgruppe C var han ansvarlig for massakren i Babij Jar i 1941.

Rasch ble tiltalt for krigsforbrytelser under Einsatzgruppenrettergangen, men rettssaken mot ham ble innstilt på grunn av hans helsetilstand.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Otto Rasch studerte rettsvitenskap, politisk økonomi og filosofi ved forskjellige tyske universiteter. Han ble promovert i rettsvitenskap og i politisk økonomi ble derfor titulert Dr.[3] Hans avhandlinger har titlene «Dialektgeographie des Kreises Eschwege»[4] (1912) og «Wohnungsmarkt und Wohnungspolitik in England in der Kriegs- und Nachkriegszeit»[5] (1922).

Han meldte seg inn i NSDAP i 1931 og i SA og SS i 1933.

Kort tid etter Adolf Hitlers maktovertakelse i 1933 ble Rasch utnevnt til borgermester i Radeberg og 1934–1936 var han overborgermester i Wittenberg.[6] Hans tid som overborgermester i Wittenberg ble ikke forlenget, idet det ble stilt spørsmålstegn ved store omkostninger vedrørende byggingen av hans tjenestevilla. Heri ligger formodentlig grunnen til at han ikke fortsatte sin kommunalpolitiske karriere, og begynte på en karriere innen Sicherheitsdienst (SD).

I 1938 ble han leder av Gestapo i Frankfurt am Main, i november 1939 sikkerhetsdirektør i Linz for Oberösterreich.[7] I mars 1939 ble han SD-sjef i Prag, deretter inspektør (sjef) for SD og Sicherheitspolizei (Sipo) i Königsberg.

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Den 22. juni 1941 begynte Operation Barbarossa, Tysklands angrep på sin tidligere forbundsfelle Sovjetunionen. I kjølvannet på de fremrykkende tyske arméer fulgte fire særskilte mobile innsatsgrupper, Einsatzgruppen, hvis oppgave det var å eliminere for Det tredje rikes interesser uønskede personer, det vil si jøder, sigøynere, partisaner og bolsjevikiske partikommissarer, såkalte politruker. Reinhard Heydrich, sjef for Reichssicherheitshauptamt (RSHA), Nazitysklands sikkerhetsministerium, hadde før Operation Barbarossa utnevnt Rasch til befalshavende for Einsatzgruppe C, som fulgte Arméegruppe Süd inn i Ukraina. Da Heydrich skulle velge ut befalingshavere for Einsatzgruppen, forelå særskilte utvalgskriterier. Foruten å helt bekjenne seg til nazismens ideologiske syn på jøder, bolsjeviker og slavere skulle offiserene ha utmerket seg ved «energisk hensynsløshet» og effektivitet under sin karriere så langt. Rasch og flere andre høye offiserer, deriblant Walter Stahlecker, Arthur Nebe og Otto Ohlendorf, fikk innen SD intensiv utdannelse og trening ved grensepolitiskolen i Pretzsch.[8] Tre av de fire innsatsgruppenes befalshavende hadde doktorgrad i jus; de tilhørte SS' intellektuelle elite.[9]

Under Raschs tid som befalshavende fra juni til oktober 1941 myrdet man 40 669[10] ukrainske sivilpersoner. Dette tall medregner også massakeren på 33 771 ukrainske jøder i Babij Jar den 29. og den 30. september 1941.[11][12]

Mellom 1942 og 1945 var Rasch direktør for det petrokjemiske selskapet Kontinentale Öl.[13]

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]

Rasch ble tiltalt i Einsatzgruppenrettergangen som ble innledet den 29. september 1947, men rettssaken mot ham ble innstilt den 5. februar 1948 fordi man kunne konstatere at han led av langt fremskreden Parkinsons sykdom og begynnende mental svekkelse.[14] Han døde senere på året.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b TracesOfWar, TracesOfWar person ID 74067[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Nuremberg SS-Einsatzgruppen Trial 1945–1958. Atrocity, Law, and History, side(r) 120[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Reginbogin 2006, s. 157
  4. ^ «Dialektgeographie des Kreises Eschwege». WorldCat (på engelsk). Arkivert fra originalen 28. november 2012. Besøkt 28. november 2012. 
  5. ^ «Wohnungsmarkt und Wohnungspolitik in England in der Kriegs- und Nachkriegszeit». WorldCat (på engelsk). Arkivert fra originalen 28. november 2012. Besøkt 28. november 2012. 
  6. ^ Klee 2007, s. 480
  7. ^ Dieter Schenk: Der Lemberger Professorenmord und der Holocaust in Ostgalizien. J. H. W. Dietz, Bonn 2007, ISBN 978-3-8012-5033-1, d. 85.
  8. ^ Gerwarth 2011, s. 187
  9. ^ Browning & Matthäus 2004, s. 226
  10. ^ «Olokaustos Biografie: Otto Rasch». Olokaustos.org (på italienska). Associazione Olokaustos. Arkivert fra originalen 15. april 2012. Besøkt 24. desember 2010. 
  11. ^ Klee 2007, s. 123
  12. ^ Browning & Matthäus 2004, s. 291–292
  13. ^ «Otto Rasch». Lexikon Drittes Reich (på tyska). Arkivert fra originalen 9. desember 2012. Besøkt 9. desember 2012. 
  14. ^ Earl 2009, s. 9–10

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • The Holocaust in the Soviet Union (på engelsk). Lincoln, Nebraska: University of Nebraska Press. 2009. ISBN 978-0-8032-2059-1. 
  • The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939 – March 1942 (på engelsk). London: Heinemann. ISBN 0-434-01227-0. 
  • The Nuremberg SS-Einsatzgruppen Trial, 1945–1958: Atrocity, Law, and History (på engelsk). Cambridge: Cambridge University Press. 2009. ISBN 978-0-521-45608-1. 
  • Hitler's Hangman: The Life of Heydrich (på engelsk). New Haven, Connecticut: Yale University Press. 2011. ISBN 978-0-300-11575-8. 
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (på tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • The Nuremberg Trials: International Criminal Law Since 1945 (på engelska). München: K.G. Saur. 2006. ISBN 3-598-11756-6. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Otto_Rasch&oldid=22009336»