Eigersund

Eigersund
Land		Norge
Fylke		Rogaland
Status		kommune
Innbyggernavn		eigersunder, egersunder
Adm. senter		Egersund
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		432,48 km² 387,39 km² 45,09 km²
Befolkning		15 011 (2023)
Bef.tetthet		38,75 innb./km²
Antall husholdninger		6 336
Kommunenr.		1101
Målform		Bokmål
Nettside		Nettside
Politikk
Ordfører		Leif Erik Egaas (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010
Eigersund 58°28′42″N 6°03′47″Ø
Eigersund på Commons b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Eigersund er en kommune i Rogaland, på sørvestlandet. Den grenser i vest til Hå kommune, i nord til Bjerkreim, Sirdal (Vest-Agder) og Lund, og i øst til Sokndal. Området den ligger i heter Dalane.

Navnet Eigersund kommer fra norrønt Eikundarsund, sundet mellom eiketrær. Administrasjonssenteret i kommunen heter Egersund, byen har en befolkning på tett oppmot 10 000. Egersund er kjent som «okka by». Den er også kjent som sørlandsbyen på vestlandet, da den ikke bare er den sydligste byen i Rogaland, men også har gamle trehus og nær tilknytning til sørlandet.

Det var en avstemning i begynnelsen av 2000-tallet om kommunen skulle skifte navn til det samme som byen Egersund, og det var kun 29,1% valgdeltakelse, og kommunestyret valgte derfor å se bort fra avstemningen og byttet derfor ikke navn på kommunen.

Lokalavis for Eigersund og kommunene Bjerkreim, Lund og Sokndal gis ut i Egersund og heter Dalane Tidende. Det var tidligere en avis som het Egersundsposten, som var Rogalands eldste avis, men den ble nedlagt i 1940.

Natur og geografi

Kart over geologien i Dalane og Lista. Rogaland anortosittprovins, tidligere kjent som Egersundfeltet, er en 920-932 millioner år gammel formasjon av dypbergarter, som stammer fra 1-8 km dyp. Den inneholder verdifulle mineraler som ilmenitt og apatitt.

Hele sørøstre Rogaland innenfor Dalane tilhører den 1 700 km² store Rogaland anortosittprovins, tidligere kjent som «Egersundfeltet». Dette er en magmatittisk formasjon av dypbergarter som også fortsetter utover i Nordsjøen i et tilsvarende stort område. De vanligste bergartene, er de lyse størkningsbergartene anortositt, gabbro-typene noritt og jotunitt, videre de økonomisk interessante apatitt, magnetitt og ilmenitt, samt dypbergarten mangeritt. Apatitt-feltene er rike på fosfor og kjennes på en ekstra frodig vegetasjon.

Mot slutten av dannelsen av det svekonorvegiske grunnfjellskjoldet for 932 millioner år siden, steg masser fra mantelen opp fra inntil 8 km dybde. De eldre, svekonorvegiske gneis- og granittfeltene omkring anortosittformasjonen ble smeltet ned og omdannet under sterk varmepåvirkning til blant annet osumilitt i en 15-30 kilometer bred sone.

Egersund-Ogna-anortositten omkring Egersund består mest av anortositt, og litt noritt i øst. I de mer østlige hovedkroppene med Helleren-anortositten og Åna-Sira-anortositten er forholdet omvendt – lys noritt dominerer over anortiositt. Den todelte Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen i nordøst er den yngste, med lag av dypbergarter fra 1 – 7 km opprinnelig dybde, og forekomster av jotunitt, apatitt, magnetitt og ilmenitt (FeTiO3) både i den nordlige Bjerkreim-delen og den sørlige Sokndal-delen. I sistnevnte utvinner Titania AS ilmenitt til produksjon av titan (Ti). Gruvedriften i Rogaland antrosittprovins har røtter tilbake til 1700-tallet.

Landformer

Eigersund kommune består av fastlandet og den bebodde øya Eigerøy. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1. jan 1965 etter kommunesammenslåingen av Egersund, Eigersund, Helleland og deler av Heskestad. Eigersund strekker seg langs kysten fra Hå til Sokndal og innover i landet, helt til fylkesgrensen med Vest-Agder.

Landarealet er 429,6 km², og kommunen har en kystlinje på 107 km.

Kommunen består ved kysten av lavland med barskurte og avrundete berg og lite vegetasjon, utenom rundt Egersund og tettstedene Hellvik og Helleland, hvor Egersund treplantingsselskap har drevet og plantet trær i over 100 år. I innlandet er landskapet bratt. I nordøst finnes høyder på 650–850 moh., men i sørvest er toppene lavere, og ligger på ca 250–350 moh. Høyeste fjell i kommunen er Store Skykula (906 m) nord for Gyadalen. I området rundt Egersund derimot ligger høydene på rundt 100 moh.

Ute ved kysten og et par mil innover, finnes det store forekomster av steinsorten anortositt. Området utgjør sammen med et område i Canada de største områdene på jorden. Større områder finnes på månen.

• Sydvest for Egersund, utenfor Eigerøy, ligger det et såkalt amfidromisk punkt, dvs. et nullpunkt i havet i forhold til tidevannet. Tidevann fra to forskjellige retninger, nemlig den engelske kanal og nord for Skottland, treffes her og nøytraliserer hverandre. Resultatet er at det ikke er forskjell på flo og fjære i Egersund. Langs kysten av vestlandet og sørlandet er det på grunn av dette nullpunktet heller ikke store tidevannsforskjeller.

De største innsjøene er Eiavatnet, Grøsfjellvatnet, Nodlandsvatnet og Teksevatnet.

Historie

• Eigersund stammer fra den gammelnorske betegnelsen på leia mellom Eigerøya og fastlandet som het Eikundarsund. Navnet på Eigerøya, Eikund, kommer av de rike forekomstene av Eiketrær på øya i gammel tid. Navnet er blant de eldste stedsnavn i Norge. I formen Eikundarsund finner vi det alt i Olav den helliges saga i Snorre. Fra 1000-årene lå Olav den Hellige sin flåte ofte her. Vi finner også navnet i tekster og skaldekvad i Olavs saga.
• Det har bodd mennesker i distriktet rundt Egersund helt fra steinalderen av, og man kan flere plasser finne rester etter bosettinger som kan dateres tilbake til folkevandringstiden (400–600 år e.Kr.).
• Det lå i gammel tid en kirke her, St. Maria kirke, nevnt i 1292 i et avlatsprivilegium utstedt i Roma 5. februar 1292 av pave Nicolaus IV. Der kalles den Ecclesia beatæ Mariæ de Eikundarsund. Den var den første kirke i Eikundarsund (Egersund), og var sognekirke i Maria kirkesogn. Man tror den stod på samme sted som Egersund kirke står i dag.
• Det sto også et kapell her, St. Laurenti kapell, nevnt i et brev av 5. februar 1308 som Ecclesia beati Laurentii de Eikundarsund, hvor pave Clemens V gir kong Håkon 5. Magnusson utstrakte privilegier vedrørende kongens 14 kapeller (deriblant St. Laurenti kapell), som var grunnlagt av ham selv eller hans far kong Magnus Lagabøte og hans bestefar kong Håkon Håkonsson. Siden disse kapellene ofte ble bygget på kongsgårder antas det å ha stått på grunn eid av Husabø gård. En gammel tradisjon går ut på at det har stått en kirke ved Strandgata 43, men den nøyaktige posisjonen er noe usikker.
• 1623 ble den gamle kirken (sannsynligvis St. Maria kirke) jevnet med jorden og gjenreist som en ny kirke. Det er den kirken som i dag heter Egersund kirke.
• 1972 ble kommunevåpenet først tatt i bruk, og er tegnet av daværende førstearkivar i Riksarkivet Hallvard Trætteberg. Ideen til motivet kommer fra Torunn Edvardsen og Torleif Tendeland fra Egersund. De ble vinnere i en idékonkurranse, med sitt forslag om et opprett eikeblad. Eikebladet henspiller på navnet Eigersund. Eika vokser over hele kommunen, til dels som ren eikeskog og større eikelunder. Som symbol blir eikeblad ofte brukt, men Eigersund er alene om å ha ett opprett eikeblad i våpenet.

Næringsliv

Egersund er kjent for fajanse og fiske. Fajansefabrikken ble nedlagt i 1979, men Egersund er fremdeles stor innen fiske og sildolje. De første næringsveiene i kommunen var knyttet til sjøen, jordbruk og fedrift. I vikingtiden var handelsvirksomhet viktig for kommunen. Hele tiden har fiske vært svært viktig for kommunen. Hele kystbefolkningens eksistens var lenge svært avhengig av fiske. Av størst betydning var vårsildfiske, men silden har vært lunefull. Silden forsvant i perioder helt fra gyteplassene og skapte nedgangstider for kommunen. Nå er Egersund Norges største fiskerihavn, målt i ilandført kvantum. Egersund tar imot mest fisk av alle norske havner.

Egersunds næringsliv som ikke relaterer seg direkte til fiske er allikevel i stor grad relatert til sjø og båt. Det maritime industrimiljøet inkluderer lokalt drevne internasjonalt kjente bedrifter som Simrad (produsent av autopiloter og lignende, tidligere kjent som Robertson), Jeppesen Marine(tidligere C-Map, produsent av elektroniske sjøkart), Egersund Trål og en del andre trålverksteder, sildoljefabrikker og lignende. Bedrifter utenfor har også etablert seg her, bl.a. Aker Solutions.

På grunn av klimaet og jordsmonnet i Eigersund dyrkes det nesten ikke korn. Sauehold og melkeproduksjon er viktig, mens det dyrkes noe frukt og bær. Samlet jordbruksareal i drift i dag er 47 km².

Kommunikasjoner

Veiforbindelse østover til Vest-Agder via E39 som også går videre nordover i Rogaland. Riksvei 44 går nordover gjennom Jæren til Sandnes og Stavanger, og sørover gjennom Sokndal og Jøssingfjord til Flekkefjord.

Egersund ligger bare en times kjørsel fra Sola lufthavn.

Vestlandets første jernbane, togforbindelsen mellom Egersund og Stavanger (Jærbanen) åpnet 27. februar 1878 med to stasjoner i Eigersund : Egersund stasjon (lokal og fjerntrafikk) og Hellvik stasjon (bare lokaltrafikk).

Egersund hadde ferjeforbindelse til Hanstholm i Danmark, som ble drevet av Fjord Line. Denne ble flyttet til Stavanger i oktober 2008. Før denne var det ferjeforbindelse med Hirtshals i Danmark, som ble drevet av Fred-Olsen Line(nåværende Color Line).

Kjente eigersundere

• Veton Berisha (1994-), fotballspiller
• Tor Arne Hetland (1974–), kjent langrennsløper
• Bengt Sæternes (1975–), fotballspiller
• Anna Bugge (1862–1928), internasjonalt kjent kvinnesaksforkjemper og diplomat i Genève for Sverige

Eksterne lenker

Wiktionary: Eigersund – ordbokoppføring

• Kultur i Eigersund på kart fra Kulturnett.no
• Egersund – Uoffisiell hjemmeside
• Egersund i bilder
• Eigersund kommune