Edelkastanje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Edelkastanje
Edelkastanje
Vitenskapelig(e)
navn
:
Castanea sativa
Mill.
Norsk(e) navn: edelkastanje,
ekte kastanje
Hører til: kastanjeslekten,
bøkefamilien,
Rosales,
Rosidae
Habitat: skog og frukthager
Utbredelse: middelhavsområdet og tilstøtende deler av Europa og Asia

Edelkastanje eller ekte kastanje (Castanea sativa) er et løvfellende tre i kastanjeslekten innenfor bøkefamilien.

Det blir opptil 40 m høyt med en stammediameter på 1,5 m. Treet er bredt og majestetisk, med gråbrun bark og etter hvert ganske dype furer i stammen. Stammen er ofte innhul på eldre trær. Den har 10–25 cm lange, lansettformede blad med litt bøyd spiss, med regelmessig spredte tenner. Bladene er litt stive og har 15–25 par sidenerver. Kastanjen har blad som sitter parvis langs en større bladstilk, omtrent som hos ask eller rogn. Knoppene er eggrunde, og har noen rødbrune knoppeskjell – de er om lag 0,5 cm lange.

Hannblomstene er samlet i rakler som ikke lukter godt. Det er hvite eller blekgule støvbærere på en gul-hvit-grønn blomst. Hunnblomstene er langt mindre iøyenfallende, og grønne eller gulgrønne.

Frukten er rund, pigget og gulgrønn, grønnbrun eller rød-grønn og om lag 5–8 cm stor. Nøttene ligger som hos andre arter i bøkefamilien inne i en «skål», cupula. Det er vanligvis to to-fem cm store nøtter i hver cupula. Disse heter kastanjer og smaker bittert, men kan spises i ristet form. Både treverket og nøttene har stor økonomisk betydning i middelhavslandene.

Edelkastanje vokser på sur jord. Den er vanligst i frukthager, men kan også påtreffes i blandet løvskog, ofte sammen med sommereik. Arten er blitt dyrket og introdusert i nye områder siden antikken, og den opprinnelige utbredelsen er usikker. Den vokser sannsynligvis naturlig i deler av Balkan og i Anatolia og Kaukasia. Den er nå utbredt i hele middelhavsområdet unntatt de mindre øyene, inklusive Nord-Afrika og Levanten. Den finnes også naturalisert i Vest- og Mellom-Europa nordover til England. Arten dyrkes i det sørlige Norden, inklusive Agder og deler av Østlandet. Den har frøspredning, men setter sjelden modne frø i Norge.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]