Duell (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Duell
orig. The Duellists
Duell - The Duellists (1978) (18738290228) (cropped).jpg
Generell informasjon
Utgivelsesårdesember 1977 (1977-12)
Prod.landStorbritannia
Lengde100 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegissørRidley Scott
ProdusentDavid Puttnam
ManusforfatterGerald Vaughan-Hughes
Basert påThe Duel 
av Joseph Conrad
MusikkHoward Blake
SjeffotografFrank Tidy
Foran kamera
MedvirkendeKeith Carradine
Harvey Keitel
Annen informasjon
Budsjett900 000 dollar
Prod.selskapParamount Pictures
Eksterne lenker

Duell (originalittel: The Duellists) er en britisk dramafilm og regidebuten til Ridley Scott. Den ble utgitt i 1977, og handler om to franske offiserer i Napoleonstiden som utkjemper en rekke dueller med hverandre over en periode på 20 år. Keith Carradine og Harvey Keitel spiller hovedrollene i filmen.

Filmen fikk prisen for beste debut-film under Filmfestivalen i Cannes i 1977.

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

I Strasbourg i 1800 havner løytnant Gabriel Feraud, fra det franske Husar-kavaleriet, i sverd-duell mot et medlem av Bonapartistene. Men det viser seg senere at hans konkurrent var nevøen til byens borgermester, og under press fra ordføreren beordrer brigadegeneral Treillard at løytnant Armand d'Hubert skal lokalisere Feraud og plassere ham i husarrest. D'Hubert oppdager ham hjemme hos Madame de Lyon, en fremtredende lokal kvinne, men Feraud ser på hans ordre som en personlig fornærmelse - og Feraud blir alvorlig skadet i konfrontasjonen. Som et resultat av dette avskjediger generalen d'Hubert fra staben sin, og returnerer ham igjen til aktiv tjeneste.

Historien hopper deretter til Augsburg, i 1801. Feraud utfordrer d'Hubert til en ny duell med små sverd, og skader ham alvorlig. Han blir deretter tatt hånd om av sin elskerinne Laura, og d'Hubert tar leksjoner fra en fekte-mester og i neste duell (holdt i en kjeller med tunge sabler) kjemper de to mennene til blodig stillstand. Senere får d'Hubert høre at han nylig har blitt forfremmet til kaptein. Men militær disiplin forbyr offiserer fra å duellere. Noen år senere, i 1806, er d'Hubert utstasjonert i Lübeck. Men han blir sjokkert over å høre at de Husarene har ankommet byen, og at Feraud nå også er kaptein.

D'Hubert ønsker å bli forfremmet til major i løpet av to uker. Men Feraud utfordrer ham til en ny duell, som skal bli utkjempet på hesteryggen med hver sin sabel. Før duellen møter d'Hubert sin tidligere elskerinne Laura. Men hun refser ham for hans dueller mot Feraud, og tror at han før eller senere kommer til å bli drept. Det tar et tårevåt farvel. Under duellen blir Feraud kuttet i pannen. Det strømmer blod inn i øynene hans, og Feraud kan ikke lenger se noe - eller fortsette kampen. D'Hubert betrakter seg selv som seierherren, og forlater området. Kort tid ssenre blir Feraud og hans regiment sendt til Spania, samtidig som d'Hubert forblir stasjonert i Nord-Europa.

Seks år senere, i 1812, fikk paret (som begge er nå oberster) en ny mulighet til å møte hverandre under den franske hærens retrett fra Moskva, under Napoleons felttog i Russland 1812. Men denne gangen blir de tvunget til å samarbeide, etter at de mistet kontakt med resten av soldatene deres. Russiske kosakker går også til angrep, og dette tvinger d'Hubert og Feraud til å kjempe sammen - i stedet for mot hverandre. Etter at de har drevet bort alle motstanderne med pistolene sine, foreslår d'Hubert at deres neste duell burde utkjempes med pistoler.

To år senere, etter at Napoleon har blitt sendt til eksil på øya Elba, er d'Hubert (nå en brigadegeneral) som befinner seg hjemme hos søsteren Leonie, og han er på bedringens vei etter en skade i beinet. Søsteren introduserer ham for Adele, niesen til en nabo, og paret blir raskt forelsket i hverandre. Oberst Perteley, en bonapartistisk agent, forsøker å rekruttere d'Hubert ettersom ryktene om Napoleons nært forestående retur fra eksil florerer - men d'Hubert nekter. Når Feraud, nå en bonapartistisk brigadegeneral, får vite om dette erklærer han at han hele tiden har visst at d'Hubert var en forræder.

Etter at Napoleon blir beseiret under Slaget ved Waterloo, gifter d'Hubert seg med Adele og slutter seg til styrkene til Ludvig XIII av Frankrike. Feraud blir arrestert, og forventes å bli henrettet for sin del i De hundre dagene. Men d'Hubert sørger for at Feraud blir skånet. Feraud får også prøveløslatelse og må bo i en bestemt provins i Frankrike under politi-tilsyn. Samtidig forbereder d'Hubert og Adele seg på fødselen til deres første barn. Men Feraud sender to av sine tidligere offiserer, for ut utfordre d'Hubert til enda en duell. Motvillig godtar d'Hubert vilkårene. De to mennene møtes i et ødelagt slott på en skog-kledd høyde, og går inn i skogen fra motsatte sider.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Clint Keith Carradine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]