Dr. John

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dr. John
Dr. John The Nighttripper
20060714 Dr. John in Vienne, France (cropped).jpg
FødtMalcolm John Rebennack Jr.
21. november 1941[1]
New Orleans[2]
Død6. juni 2019[3] (77 år)
New Orleans
Utdannet ved Jesuit High School
Beskjeftigelse Skuespiller, sanger-låtskriver, keyboardist, filmmusikkomponist
Nasjonalitet USA
Musikalsk karriere
SjangerR&B, rock, blues, funk, boogie-woogie
Instrumentorgel
Aktive år2019
PlateselskapBlue Note Records, Atco, Warner Music, Nonesuch, Concord Records, United Artists, GRP Records, Proper Records
Nettstedhttp://www.nitetripper.com/
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Malcolm John «Mac» Rebennack jr., bedre kjent under scenenavnet Dr. John og Dr. John Creaux, (født 21. november 1941, død 6. juni 2019) var en amerikansk sanger-låtskriver, pianist og gitarist som kombinerte blues, pop, jazz og zydeco, boogie-woogie og rock and roll.[4]

Han var aktiv som studiomusiker siden sent i 1950-årene og ble kjent tidlig i 1970-årene med ville teatralske show inspirerte av medicine show,[klargjør] Mardi Gras-kostymer og voodooseremonier. Rebennack spilte inn over 20 album og i 1973 nådde han Topp 20 i USA med den muntre funk-aktige «Right Place Wrong Time», som kanskje er den meste kjente sangen hans.

Dr. John ble tildelt fem Grammy-priser og ble innlemmet i Rockens æresgalleri av sangeren John Legend den 14. mars 2011.

Tidlig liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Rebennack ble født i New Orleans i Louisiana i USA og den profesjonelle musikkarrieren hans startet der i 1950-årene. Han spilte opprinnelig gitar og spilte sammen med lokale band, som Mac Rebennack and the Skyliners, (Paul Staele/Dennis «Bootsie» Cuquet, trommer; Earl Stanley, bass; Charlie Miller, trompet; Charlie Maduell, saksofon; Roland «Stone» LeBlanc, vokal), Frankie Ford and the Thunderbirds, og Jerry Byrne and the Loafers. Han hadde en regional hit med en Bo Diddley-aktig instrumental med navn «Storm Warning» på Rex Records i 1959. På denne tiden produserte han som A&R-mann sammen med Charlie Miller singler for Johnny Vincent og Joe Koralna for lokale selskap som ACE, RON, RIC og andre. For disse innspillingene hadde han ansvar for A&R[klargjør] og rytmeseksjonen mens Miller skrev blåsearrangementa. Dette var et produktivt team frem til Miller valgte å flytte til New York for å studere musikk.

Karrieren til Rebennack som gitarist endte da han ble skutt og skadde venstre ringfinger mens han forsvarte sanger og tangentspiller Ronnie Barron, som ham spilte i lag med, og lenge hadde vært en god venn. Etter skaden konsentrerte Rebennack seg om bassgitar før piano ble hovedinstrumentet hans. Pianisten Professor Longhair var en viktig inspirasjonskilde for pianostilen til Rebennack.[trenger referanse]

Han flyttet til Los Angeles i 1963 hvor han ble en etterspurt studiomusiker i det blomstrende musikkmiljøet i byen i 1960- og 1970-årene, hvor han spilte for Sonny & Cher (og påfølgende noe musikk for den første filmen til Cher, Chastity), og for Canned Heat på deres albumer Living the Blues (1968) og Future Blues (1970), samt mange andre.

1968-1971: Dr. John, the Night Tripper[rediger | rediger kilde]

Fra sent i 1960-årene begynte Rebennack å bli kjent som soloartist etter at han tok navnet «Dr. John, The Night Tripper». Dr. John kombinerte rhythm and blues i New Orleans-stil med psykedelisk rock og utførlige sceneshow på grensen til religiøse voodoo-seremonier, med kostyme og parykker (trolig inspirert av sceneshowet til Screamin' Jay Hawkins). Navnet «Dr. John» kom fra en legendarisk Louisiana voodoo-utøver tidlig på 1800-tallet.[5] På de første platene til Dr. John er han kalt «Dr. John, The Night Tripper», mens han som låtskriver på omslaget er kalt «Dr. John Creaux». Etter få år ble «Night Tripper» fjernet fra navnet, og Rebennack benyttet det virkelige navnet sitter for krediteringer.

Gris-Gris, debutalbumet hans fra 1968, kombinerte voodoorytmer og messing med tradisjonell New Orleans-musikk, og er rangert på 143. plass på listen til Rolling Stone over de 500 beste albumene gjennom tidene. Tre album til, Babylon fra 1969, Remedies fra 1970 og The Sun, Moon, And Herbs fra 1971, ble gitte ut i samme stil som Gris-Gris, men ingen av disse ble like populære som det første albumet hans.

1972-1974: Gumbo, In the Right Place og Desitively Bonnaroo[rediger | rediger kilde]

Sammen med Gris-Gris er de kanskje meste kjente innspillingene til Dr. John i perioden 1972-1974. Dr. John's Gumbo fra 1972 inneholder flere New Orleans R&B-standarder og bare en original sang, og blir regnet som en hjørnestein i New Orleans-musikk. I selvbiografien hans i 1994, Under a Hoodoo Moon, skriver Dr. John: «I 1972 spilte jeg inn Gumbo, et album som var både #en hyllest til og en tolkning av musikken jeg hadde vokst opp med i New Orleans i 1940- og 1950-årene. Jeg prøvde å holde på mange av de små endringene som var karakteristiske for New Orleans, mens jeg arbeidet på min egen funknology på piano og gitar.» Den første singelen fra albumet, «Iko Iko», nådde Topp 40 på Billboard-listen. I 2003 ble Dr. John's Gumbo rangert på 402. plass på listen til Rolling Stone over de 500 beste albumene gjennom tidene.

Senere arbeid[rediger | rediger kilde]

Dr. John på Jazz à Vienne-festivalen i Vienne i Frankrike i 2006.

Fra midten av 1970-årene begynte Rebennack å fokusere på en blanding av musikk som blandet blues, New Orleans R&B, Tin Pan Alley-standarder og mer.

Dr.John på Liri Blues Festival i Italia.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Som leder[rediger | rediger kilde]

  • Gris-Gris (1968) (Atco, SD 33-234)
  • Babylon (1969)
  • Remedies (1970) (Atco, SD 33-316)
  • The Sun, Moon & Herbs (1971) (Atco, SD 33-362)
  • Gumbo (1972)
  • In the Right Place (1973) (Atco, SD 7018)
  • Desitively Bonnaroo (1974) (Atco, SD 7043)
  • Hollywood Be Thy Name (1975) (UA-LA552G)
  • City Lights (1978)
  • Tango Palace (1979) (Horizon, SP-740)
  • Dr. John Plays Mac Rebennack Vol. 1 (1981)
  • Dr. John Plays Mac Rebennack Vol. 2 (The Brightest Smile in Town) (1983)
  • In a Sentimental Mood (1989)
  • ZuZu Man (1989) (Trip Records TLP-9518)
  • Bluesianna Triangel , w/ Art Blakey and David 'Fathead' Newman (1990) (Windham Hill)
  • Goin' Back to New Orleans (1992)
  • Television (1994)
  • Afterglow (1995)
  • Trippin' Live
  • Anutha Zone (1998)
  • Duke Elegant (1999) (Parlophone, 7243 5 23220 2 2)
  • Creole Moon (2001)
  • All By Himself, Live At The Lonestar (2003) (Skinji Brim) recorded live Dec. 22 & 23, 1986
  • N'Awlinz: Dis Dat or d'Udda (2004)
  • Sippiana Hericane (2005)
  • Mercernary (2006) (Blue Note 54541)
  • The City That Care Forgot (2008)
  • Tribal (2010)
  • Locked Down (2012)

Med Bluesiana Triangel[rediger | rediger kilde]

  • Bluesiana Triangel (Windham Hill, 1990)
  • Bluesiana Triangel II (Windham Hill, 1991)

Dr. John i populærkulturen[rediger | rediger kilde]

  • Dr. John medvirket i tredje episode av HBO-serien Treme, samt tre andre episoder i andre sesong, som seg selv[6]

Priser[rediger | rediger kilde]

Grammypriser[rediger | rediger kilde]

  • 1989 Best Jazz Vokal Performance, Duo Or Group - Makin' Whoopee
  • 1992 Best Traditional Blues Album - Goin' Back To New Orleans
  • 1996 Best Rock Instrumental Performance - SRV Shuffle
  • 2000 Best Pop Collaboration With Vokal - Is You Is, Or Is You Ain't (Mugg Baby)
  • 2008 Best Contemporary Blues Album - City that Care Forgot
  • 2013 Best Blues Album - Locked Down

Louisiana Blues Hall of Fame[rediger | rediger kilde]

  • I 2000 ble Dr. John innlemmet i Louisiana Blues Hall of Fame.

Rock and roll Hall of Fame[rediger | rediger kilde]

  • I 2011 ble Dr. John innlemmet i Rock and roll Hall of Fame.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Internet Movie Database, nm0236566
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  3. ^ 6. jun. 2019, https://www.nola.com/entertainment/2019/06/dr-john-a-true-new-orleans-music-legend-dies-at-age-77-report.html, 6. jun. 2019, Dr. John, a true New Orleans music legend, dies at age 77, www.nola.com
  4. ^ Allmusic
  5. ^ Dougherty, Steve (30. mars 2012). «Dr. John's Unlikely New Partner». The Wall Street Journal. s. D4. 
  6. ^ «Dr. John IMDB page». Besøkt 12. juni 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]