Sjette armé (Tyskland)
Sjette armé (6. Armee/Armeeoberkommando 6 (AOK 6)) var navn på to tyske armé, virksomme under andre verdenskrig.
Den opprinnelige sjette armé er mest kjent for sin innsats i slaget om Stalingrad hvor den til sist måtte overgi seg den 2. februar 1943. Den ble også kjent for de krigsforbrytelser (som drap av mer enn 30 000 jøder ved Babij Jar i september 1941) som den begikk under Walter von Reichenau under Operation Barbarossa.
Vestfronten 1940[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Fall Gelb
Arméen var en del av armégruppe B hvis hovedsaklige oppdrag var å binde de allierte styrkene i strid nord for armégruppe As planlagte fremrykking gjennom Ardennene.
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
Arméens organisasjon den 10. mai 1940:[1]
Barbarossa[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Operation Barbarossa
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
Arméens organisasjon den 5. juni 1941:[1]
- XVII. Armeekorps
- LV. Armeekorps
- XXIX. Armeekorps
- III. Armeekorps
- XXXXVIII. Armeekorps
- XXXXIV. Armeekorps
Kaukasus[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Operasjon Blå
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
Arméens organisasjon den 4. juli 1942:[1]
Stalingrad[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Slaget ved Stalingrad
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
Arméens organisasjon:[2]
- IV. Armeekorps (Erwin Jaenecke)
- VIII. Armeekorps (Walter Heitz)
- XI. Armeekorps (Karl Strecker)
- XIV. Panzerkorps (Hans-Valentin Hube)
- LI. Armeekorps (Walter von Seydlitz-Kurzbach)
Romania[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Jassy–Kishinev-offensiven (august 1944)
Atter igjen skulle 6. Armee holde en utsatt frontlinje med en rumensk armé på hver flanke. Da Den 2. ukrainske front og den 3. ukrainske front brøt igjennom fronten ble 6. Armee omringet. Da senere Romania byttet side var hoveddelen av arméen umulig å berge, og den ble således tvunget til å kapitulere nok en gang.
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
Arméens organisasjon den 15. august 1944:[3]
Operation Frühlingserwachen[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Operation Frühlingserwachen
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
Arméens organisasjon den 19. februar 1945:[1]
- I. Kavallerie-Korps
- IV. SS-Panzerkorps
- III. Armeekorps
- II. ungarisches AK
Øverstkommanderende[rediger | rediger kilde]
Arméns befälhavare:[3]
- Generalfeldmarschall Walter von Reichenau 20. oktober 1939–1. desember 1941
- Generalfeldmarschall Friedrich Paulus 1. januar 1942–31. januar 1943 (krigsfange)
- Generaloberst Karl-Adolf Hollidt 6. mars 1943–22. november 1943
- General der Artillerie Maximilian de Angelis 22. november 1943–19. desember 1943
- Generaloberst Karl-Adolf Hollidt 19. desember 1943–25. mars 1944
- General der Panzertruppe Sigfrid Henrici 25. mars 1944–7. april 1944
- General der Artillerie Maximilian de Angelis 8. april 1944–17. juli 1944
- General der Artillerie Maximilian Fretter-Pico 18. juli 1944–22. desember 1944
- General der Panzertruppe Hermann Balck 23. desember 1944–8. mai 1945
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d «6. Armee». Lexikon der Wehrmacht. Besøkt 14. april 2012.
- ^ Antony Beevor (1998). Stalingrad. ISBN 91-89442-42-3.
- ^ a b «6. Armee». Axis History Factbook. Besøkt 14. april 2012.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bernd Boll, Hans Safrian: Auf dem Weg nach Stalingrad. Die 6. Armee. 1941/42, S. 260 ff. In: Hannes Heer, Klaus Naumann (Hrsg.): Vernichtungskrieg. Verbrechen der Wehrmacht 1941 bis 1944. Hamburg 1995, ISBN 3-930908-04-2.