Den norske Helsingforskomité
| Den norske Helsingforskomité | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 959196451 | ||
| Stiftet | 1977 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Antall ansatte | 25 | ||
| Nettsted | www.nhc.no (no) www.nhc.no (en) | ||
 Den norske Helsingforskomité 59°55′05″N 10°44′12″Ø | |||
Den norske Helsingforskomité er en norsk ideell organisasjon som arbeider for at menneskerettighetene skal respekteres og omsettes i praktisk handling. Den ble stiftet i 1977.
Organisasjonen er en av en rekke «helsingforskomitéer» med samme formål i ulike land: oppfølging av Helsingfors-erklæringen med vekt på forpliktelsene innen sivile og politiske rettigheter, og det tradisjonelle fokusområdet er i første rekke det tidligere Sovjetunionen.[1]
Formål[rediger | rediger kilde]
Utgangspunktet for Den norske Helsingforskomités arbeid er at dokumentasjon av menneskerettsbrudd og nærværet av et aktivt sivilsamfunn er av avgjørende betydning for å få enkeltland til å følge opp menneskerettighetene i praksis, både i eget land og overfor andre. Målsetningen er å bidra til å dokumentere menneskerettighetsbrudd i OSSE-området, hjelpe enkeltindivider og å påvirke myndigheter og internasjonale organisasjoner til å prioritere menneskerettighetene. Organisasjonen legger særlig vekt på ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, retten til medbestemmelse, minoritetsrettigheter, retten til fri tanke og livssyn og retten til liv og personlig sikkerhet.[trenger referanse]
Virksomhet[rediger | rediger kilde]
Den norske Helsingforskomité arbeider særlig mot stater i Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika. De siste årene har det internasjonale arbeidet hovedsakelig blitt konsentrert om tidligere sovjetstater og Vest-Balkan, det vil si landene i det tidligere Jugoslavia samt Albania. Sentrale deler av organisasjonens arbeid er overvåking og rapportering av brudd på menneskerettighetene, menneskerettighetsundervisning[2] og demokratistøtte i form av kunnskapsoverføring og økonomiske bidrag til prosjekter i regi av lokale menneskerettighetsorganisasjoner. Organisasjonen har også observert og rapportert fra valg i en lang rekke land, og gjennomført internasjonal valgobservasjon i Norge. I tillegg til dette har organisasjonen som mål å påvirke opinion og myndigheter i aktuelle saker gjennom utspill i massemediene og deltakelse i offentlige debatter og å sette menneskerettighetsspørsmål på dagsordenen gjennom egen nettside, årsrapport og nyhetsbrev. Den norske Helsingforskomité deltar også på møter i OSSE, Europarådet og FN, og har også vært opptatt av å fremme bruken av internasjonale rettslige institusjoner som Den europeiske menneskerettsdomstolen og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til individuelle og prinsipielt viktige saker.[trenger referanse]
Den norske Helsingforskomité er medlem av International Federation for Human Rights.[3]
Den norske Helsingforskomité er finansiert av bl.a. Utenriksdepartementet.[1]
Styret består per 2021 av Ragnhild Astrup Tschudi, Julie Wilhelmsen, Inger Skjelsbæk, Jørgen W. Frydnes, Ingvild Endestad, Hansine Korslien, Iver Ørstavik og Liv Kvanvig.[4]
Historie[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Den norske Helsingforskomité ble stiftet i 1977, og var en del av «Helsingfors-bevegelsen» som oppstod i kjølvannet av Helsingfors-erklæringen som ble undertegnet under Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE) i 1975. Det ble dannet slike organisasjoner i flere land; den amerikanske søsterorganisasjonen Helsinki Watch ble forløperen til Human Rights Watch.[trenger referanse]
Helsingfors-erklæringen var en del av et økende øst-vest samarbeid der USA og dets allierte på den ene og Sovjetunionen og dets allierte på den andre siden møttes til en rekke konferanser om sikkerhet og samarbeid fra 1973 til 1975, og som kulminerte da stats- og regjeringssjefer fra 35 nasjoner møttes til KSSE-konferansen i den finske hovedstaden Helsingfors i 1975. I erklæringen ble det slått fast at respekt for menneskerettighetene er avgjørende for å bevare fred og samarbeid mellom statene og at en stat ikke kunne avvise forespørsler om menneskerettighetsbrudd som innblanding i indre anliggender. Erklæringen var en av de første internasjonale avtalene som koblet spørsmål om fred og sikkerhet sammen med respekt for menneskerettigheter.[trenger referanse]
Den norske Helsingforskomité var tilsluttet Den internasjonale Helsingforsføderasjonen inntil den ble slått konkurs og nedlagt i 2008 etter et alvorlig underslag.[5] IHF omfattet 46 nasjonale helsingforskomitéer og assosierte medlemmer i Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika.
Helsingfors-erklæringens ti prinsipper[rediger | rediger kilde]
- Suveren likhet, respekt for suverenitetens iboende rettigheter
- Avståelse fra trussel om eller bruk av makt
- Grensenes ukrenkelighet
- Staters territorielle integritet
- Fredelig konfliktløsning
- Ikke-inngripen i indre anliggender
- Respekt for menneskerettighetene og fundamentale frihetsrettigheter, herunder tanke-, samvittighets-, religions- eller trosfrihet
- Folkenes likeverdige rettigheter og rett til selvbestemmelse
- Samarbeid mellom statene
- Oppfyllelse i god tro av folkerettslige forpliktelser[6]
De første helsingforskomiteene[rediger | rediger kilde]
Den første Helsingforskomiteen ble dannet i Moskva i 1976 av tolv kvinner og menn. Mandatet til Moscow Helsinki Group var å undersøke og rapportere om hvorvidt de sovjetiske myndighetene handlet som de hadde forpliktet seg til i Helsingfors-erklæringen, nemlig å respektere innbyggeres sivile og politiske rettigheter. Myndighetene i Sovjetunionen var negative til Moscow Helsinki Group, og medlemmene ble trakassert, arrestert eller utvist. Nyheten om komiteen og ideene bak hadde imidlertid rukket å spre seg til andre områder, og i tiden etter ble det stiftet Helsingforskomitéer i mange land i Øst-Europa. En av de mest kjente var Charta 77 i Tsjekkoslovakia. En av denne gruppens medlemmer, Václav Havel, ble senere landets president.
Også i Vest-Europa ble det etablert Helsingforskomitéer, der målet fra starten var å støtte komiteene i øst, men også å rette et kritisk søkelys på egne myndigheters overholdelse av menneskerettighetene.[trenger referanse] Den norske komiteen ble etablert i 1977, og ble etter hvert fulgt av Nederland, Sverige, Østerrike, Belgia, Frankrike og Canada, foruten Helsinki Watch i USA, senere kjent som Human Rights Watch. Helsingforskomiteene påtok seg oppgaven å overvåke at statene følger opp forpliktelsene. Helsingforsføderasjonen har tidligere utgitt årlige rapporter om den politiske situasjonen i enkelte OSSE-land, og i 1982 etablerte komiteene Den internasjonale Helsingforsføderasjonen (IHF).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Den norske Helsingforskomité om Ukrainakrigen: Hvordan kan norske advokatkontor hjelpe?». Besøkt 31. oktober 2022.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2013. Besøkt 17. april 2015.
- ^ «[english]». International Federation for Human Rights (engelsk). Besøkt 16. oktober 2022.
- ^ «Annual report 2021». Besøkt 31. oktober 2022.
- ^ «Konkurs etter puppeoperasjon». NRK. 22. januar 2008. Besøkt 13. september 2013.
- ^ «- Den norske Helsingforskomité». nhc.no (norsk). Arkivert fra originalen 24. januar 2018. Besøkt 22. februar 2018.