Hopp til innhold

Staryj Krym

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Staryj Krym
Det armenske klosteret Surb Khatsj fra 1300-tallet.

Flagg

Våpen

LandUkrainas flagg Ukraina (de jure)
Russlands flagg Russland (de facto)
Autonom republikkDen autonome republikken Krims flagg Den autonome republikken Krim (Ukraina)
RepublikkRepublikken Krims flagg Republikken Krim (Russland)
Postnummer297345
Areal9,97 km²
Befolkning5 143[1] (1939)
Bef.tetthet515,85 innb./km²
Høyde o.h.300 meter
Nettsidewww.staryi-krym.ru
Posisjonskart
Staryj Krym ligger i Krim
Staryj Krym
Staryj Krym
Staryj Krym (Krim)
Kart
Staryj Krym
45°01′45″N 35°05′19″Ø

Konstantin Bogajevskij: Staryj Krym, 1903.

Staryj Krym (ukrainsk: Старий Крим, russisk: Старый Крым, krimtatarsk: Eski Qırım) er en liten historisk by øst på Krimhalvøya, omkring 25 km vest for Feodosija. Byen har ca 9.000 innbyggere (2011).

Byen har en lang historie. Den ble trolig grunnlagt i første halvdel av 1200-tallet då Krimhalvøya ble tatt av Batu Khan. Mongolene bygde festningsverk i byen og den ble så hovedstad forv Krim Jurt (provinsen som dekket Krimhalvøya for Den gylne horde) og var hjemsted for emiren av Krim. I denne perioden hadde byen to navn. De tyrkisktalende kalte den Qırım (: qırım - åsen min), mens italienske handelsfolk kalte den Solcati. Solkhat er en tyrkifisert form av det italienske navnet.

Det tyrkiske namnet på byen, Qırım, gav til slutt navn til hele halvøya.

På 1200- og 1300-tallet var Qırım en stor og velstående by som av araberne ble kalt «det andre Bagdad». Fra den perioden finnes Ozbek Han-moskeen, bygd i 1314 av Uzbeg Khan, og ruinene av en madrassa bygd i 1332.[2] Qırım var hovedstaden til khanene på Krim frem til begynnelsen av 1500-tallet. Etter at hovedstaden i Krim-khanatet ble flyttet til Bakhtsjisaraj ble byen mindre viktig.

Fra Krimhalvøya ble annektert av Katarina II av Russland i 1783 har byen vært mest kjent under det russiske navnet Staryj Krym («Gamle Krim»), som er en russisk oversettelse av det gamle krimtatariske navnet Eski Qırım.

I 1805 ble tyske protestantiske innvandrere bosatt her, og de begynte med vindyrking.

Den russiske forfatter Aleksandr Grin tilbragte sine siste leveår her og døde i 1932.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]