Bilohirsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Bilohirsk (ukrainsk: Білогірськ; russisk: Белогорск /Belogorsk, krimtatarisk: Qarasuvbazar; armensk: Բելոգորսկ, Կարասու-Բազար /Belogorsk, Qarasuvbazar) er en by på Krimhalvøya i Ukraina. Den ligger i snitt på 180 moh. Frem til 1944 het den Karasubasar.

Byen ligger omgitt av et bakkelandskap og langs en klippevegg ved elven Biyuk Karasu. I 1880 hadde den 11.877 innbyggere, i 2006 var det 18.400.

Byens blomstringstid var under genoveserne, men på 1400-tallet måtte de vike for tatarene, og slik ble byen del av Det osmanske rike. I 1737 ble byen inntatt av russerne, og plyndret og stukket i brann. Etter den femte russisk-tyrkiske krig ble Karasu-Basar som følge av Freden i Küçük Kaynarca i 1779 Krims hovedstad for fem år. Etter ar Krim ble annektert av Russland i 1783 ble hovedstadfunksjonen flyttet til Simferopol.

De fleste av byens krimtsjaker, en tyrkiskspråklig folkegruppe av jødisk tro, som hadde bodd på Krim siden tidlig middelaolder, ble mot slutten av 1941 drept av tyske SS- og politienheter, og synagogen i Karasu-Basar, bygd i 1516, ble ødelagt.

Det krimtatariske befolkningsflertallet ble den 18. mai 1944 på Stalins ordre deportert til Sentral-Asia for «kollaborasjon med den tyske okkupasjonsmakt». Omtrent halvparten dødei løpet av transporten i krøttervogner.

Byen har endel fruktdyrking.