Christian Fredrik Borchgrevink

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Fredrik Borchgrevink
Født1. september 1924 (94 år)
Oslo
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Lege, professor
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse Deltagermedaljen

Christian Fredrik Borchgrevink (født 1. september 1924 i Kristiania) er en norsk lege som i 1969 ble landets første professor i allmenmedisin.[1]

Etter examen artium 1943 fra Frogner videregående skole ble han cand.med. 1951 ved Universitetet i Oslo. Så var han ett år 1951–52 som kaptein og sjefshygieniker i Tysklandsbrigaden, utstasjonert i Polen som det norske bidrag til tuberkulosebekjempelse. Dernest forløp ett år som amanuensis hos distriktslegen i Gloppen. Fra 1953 til 1956 var han seniorrådgiver for Verdens helseorganisasjon stasjonert i Bandung i Indonesia, der han bedrev en kampanje for BCG-vaksine for bekjemping av tuberkulose. Under Suezkrisen i 1956 var han et halvår som lege i den første dansk-norske bataljon, ledet av FN. Fra 1957 var han stipendiat ved institutt for trombose-forskning i Oslo, og for avhandlingen Studies on the Haemostatic Mechanism mottok han dr.med. 1961 og var så ett år ved Stanford University på utveksling (research fellow). I 1968 ble han godkjent indremedisiner og året efter ble han tilsatt som professor ved det nyopprettede Institutt for Allmenmedisin. Professoratet kostet 600 000 og var en gave fra Den norske lægeforening.[2] I 1992 fremkom det i et intervju med ham i bladet Humanist, at han hadde gitt tre svært syke pasienter hjelp til å begå selvmord.[3] Han pensjonerte seg herfra i 1994, men var 1993–97 koordinator for Norges forskningsråd (alternativ medisin) og kunne i 1996 innkassere en St. Olavs Orden.

I sitt virke ledet han 9 doktorstudenter og utga rundt 250 artikler om hjertesykdommer, blodsykdommer, medisinsk utdannelse, studier fra almennprasksis, etiske problemer i forskning, organisering av helsetjenesten.[4]

Han var sønn av ingeniøren Henrik Christian Juell Borchgrevink (1891–1967) og Wilhelmine Antonette (Minnie) Schibbye (1892–1973). Se Borchgrevink (slekt).

Verv[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

  • Deltagermedaljen[5]
  • ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1996 [6]
  • Løvetannprisen (etablert av Norsk forening for allmennmedisin i 1986), vinner i 1991
  • Nidarosprisen (deles ut på Nidaroskongressen), vinner i 1993 sammen med Bent Guttorm Berntsen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Øivind Larsen. «Biografi». Store norske leksikon. 
  2. ^ Elsa Askeland (18.10.1969). «Ukens navn: Huslegen er død, Huslegen leve». VG. 
  3. ^ «Medisinprofessor i Oslo ga aktiv dødshjelp». 14.12.1992. 
  4. ^ «Christian Borchgrevink fyller 70 år!». NTB. 12.8.1994. 
  5. ^ Larsen, Øivind (7. oktober 2018). «Christian Fredrik Borchgrevink». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 25. januar 2019. 
  6. ^ Dagsavisen 2009-09-01 side 29