Hopp til innhold

Fernand Braudel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fernand Braudel
FødtFernand Paul Achille Braudel
24. aug. 1902[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Luméville-en-Ornois (Meuse)[2]
Død27. nov. 1985[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (83 år)
Cluses (Haute-Savoie)[2]
BeskjeftigelseHistoriker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Seat 15 of the Académie française (1984–1985) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
Lycée Voltaire
Doktorgrads-
veileder
Georges Pagès
EktefellePaule Braudel (19331985)
NasjonalitetFrankrike
GravlagtPère Lachaise
Medlem av
7 oppføringer
Académie française (19841985; erstatter: André Chamson, erstattet av: Jacques Laurent)[6]
Serbias vitenskaps- og kunstakademi
Det ungarske vitenskapsakademiet
Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1965–; korresponderende medlem)[7]
American Academy of Arts and Sciences
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Det polske vitenskapsakademi
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1964)
Æresdoktor Leiden universitet (1975)[8]
Kommandør av Ordre des Palmes académiques

Fernand Braudel (født 24. august 1902 i Gondrecourt-le-Château i departementet Meuse i Frankrike, død 27. november 1985 i Cluses i Haute-Savoie) var en fransk historiker. For ettertiden er han kjent for å ha forandret historiefaget i løpet av 1900-tallet ved å legge økonomiske og geografiske aspekter til grunn. Han var en fremstående representant for den historiografiske Annales-skolen.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Braudel studerte ved eliteuniversitetet Institut d'études politiques de Paris (Sciences Po), og flyttet deretter i 1923 til den da franske kolonien Algerie der han underviste i historie. I 1932 dro han tilbake til Paris og arbeidet som gymnaslærer og ble blant annet kjent med Lucien Febvre som startet tidsskriftet Annales.

1935 til 1937 deltok han i en fransk kulturdelegasjon til Brasil og underviste ved universitetet i São Paulo der han ble kjent med Claude Lévi-Strauss.

Han vervet seg til hæren i 1939 og ble tatt til fange under slaget om Frankrike året etter, og satt som krigsfange i en leir nær Lübeck, der han forberedte sitt store verk La Méditerranée et le Monde Méditerranéen a l'époque de Philippe II. En del av motivasjonen for å skrive, har han selv sagt, var at han som nordboer kom til å elske Middelhavet.

Etter krigen arbeidet han sammen med Fevre ved École Pratique des Hautes Études i seksjonen for forskning på sosial og økonomisk historie. I 1949 ble han professor ved Collège de France, og i perioden 1956 til 1972 var han president for seksjonen for samfunnsvitenskap ved École Pratique des Hautes Études.

I 1962 skrev han Ecrits sur l'Histoire med utgangspunkt i at det skulle bli en lærebok, men ettersom den avviste den tradisjonelle historievitenskapens fremstilling, godkjente ikke utdanningsdepartementet boka.

Ved siden av La Méditerranée er Civilisation Matérielle, Economie et Capitalisme, XVe-XVIIIe i tre bind hans mest kjente verk. Den kom ut første gang i 1979 og er en bred skildring av førindustrialismens historie.

Braudel hevder at økonomien går gjennom sykluser som spenner over lange tidsrom, og at dette oppstod i Europa på 1100-tallet. Byer og land fulgte hverandre som sentrum for disse syklusene: Venezia (1250–1510), Antwerpen (1500–1569), Amsterdam (1570–1733), London og England (1733–1896).

I 1984 ble han innvalgt til det franske akademiet, stol 15, der han etterfulgte André Chamson. Han døde året etter og ble i sin tur etterfulgt av Jacques Laurent.

Verker i utvalg

[rediger | rediger kilde]
  • La Méditerranée et le Monde Méditerranéen a l'époque de Philippe II 3 vol.
  • Ecrits sur l'Histoire (1969) ISBN 2-08-081023-5
  • Civilisation matérielle, économie et capitalisme, XVe-XVIIIe siècle (1979)
  • La Dynamique du Capitalisme (1985) ISBN 2-08-081192-4
  • Grammaire des civilisations (1987)
  • L'Europe med Pierre Gourou (1987)
  • La Méditerranée 2 vol. (1989)
    • Les hommes et l'héritage
    • L'espace et l'histoire
  • Le Modèle Italien
  • Ecrits sur l'Histoire II (1990) ISBN 2-08-081304-8
  • Les mémoires de la Méditerranée (1998)
  • L'identité de la France eller Les hommes et les choses

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Fernand-Braudel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) zdBnYWE4fdGG, besøkt 15. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017744, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 1948, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ BeWeb, BeWeB person-ID 1946, besøkt 12. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID fernand-braudel, besøkt 29. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ HAdW member ID 680[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.universiteitleiden.nl[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Carlos Antonio Aguirre Rojas (1999). Fernand Braudel und die modernen Sozialwissenschaften. Leipzig: Leipziger Universitäts-Verlag. 
  • Peter Burke (1991). Die Geschichte der „Annales“. Die Entstehung der neuen Geschichtsschreibung. Berlin: Wagenbach. 
  • Georg G. Iggers (1974). Die Annales und ihre Kritiker. Probleme moderner französischer Sozialgeschichte. s. 578–608. 
  • Barbara Kronsteiner (1989). Zeit, Raum, Struktur. Fernand Braudel und die Geschichtsschreibung in Frankreich. Wien: Geyer-Edition. 
  • Yves Lemoine (2005). Fernand Braudel. Espaces et temps de l’historien. Paris: Punctum. «Vies choisies» 
  • Erato Paris: La genèse intellectuelle de l’œuvre de Fernand Braudel, La Méditerranée et le monde méditerranéen à l’epoque de Philippe II (1923–1947). Athen 1999.
  • Jörg Schmidt (1971). Der historiographische Ansatz Fernand Braudels und die gegenwärtige Krise der Geschichtswissenschaft. München: Phil. Diss., Ludwig-Maximilians-Universität. 
  • Eric Piltz: Fernand Braudel und die Spatial Stories der Geschichtswissenschaft. In: Jörg Döring, Tristan Thielmann (Hrsg.): Spatial Turn. Das Raumparadigma in den Kultur- und Sozialwissenschaften. Transcript, Bielefeld 2008, S. 75–102.
  • Peter Schöttler: Fernand Braudel, prisonnier en Allemagne: face à la longue durée et au temps présent. In: Sozial.Geschichte-online, H.. 10, 2013, S. 10-27 [1]