Hyrkania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hyrkania

Hyrkania (gresk: Ὑρκανία, Hyrkania,[1] gammelpersisk: 𐎺𐎼𐎣𐎠𐎴, Varkâna,[2] middelpersisk: 𐭢𐭥𐭫𐭢𐭠𐭭, Gurgān, akkadisk: Urqananu)[2] er en historisk region bestående av land sørøst for Det kaspiske hav (som derfor en gang ble kalt Det hyrkanske hav) i dagens Iran, grenset i sør av Elburzfjellene og i øst av fjellkjeden Kopet Dag.[3] De iranske provinser som dekker dette lands deler av området er Mazandaran, Gilan og Golestan.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet Hyrkania har sitt utgangspunkt i Varkana, Vehrkana. Verk/verg på forskjellige mazenderaniske og gilakiske dialekter betyr «varg» (altså ulv), og således betyder Vehrkana «vargenes land».

Historie[rediger | rediger kilde]

Landet ble beskrevet som skogdekket og rikt på ville dyr, og bare ved kysten fruktbart. Det ble i de aller tidligste tider bebodd av tapurene, amardene, gelerne og kadusierne. Tapl, Zodrakarta og Hyrkania ble omtalt som byer. Omkring 800 f.Kr. ble Hyrkania erobert av assyrerne.

Senere i antikken var landet underlagt oldtidsriket Media med en satrap (guvernør), siden en underprovins av det persiske Akamenideriket, og deretter en provins av rikets etterfølgere: Selevkideriket, Partia og Sasanideriket. Hyrkania grenset mot Partia i øst (senere kjent som Abarshahr), Dihistan i nord, Media i sør og Mardia i vest. Etter at Sasanideriket falt i 651 e.Kr. ble Hyrkania kjent som Tabaristan.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Woodhouse (1910), s. 1013
  2. ^ a b Lendering (1996)
  3. ^ Sherwin-White & Kuhrt (1993), s. 81

Litteratur[rediger | rediger kilde]