Mitridates I av Partia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mitridates I
Konge av Partia
Mitridates I av Partia
Navn مهرداديکم‎
Regjeringstid 165 f.Kr. – 132 f.Kr.
Født Ukjent
ca. 195 f.Kr.
Død 132 f.Kr.
Foreldre Friapitios
Barn Fraates II
Rhodogune

Mitridates I (partisk: Mihrdat, persisk: مهرداديکم‎, Mehrdād), (ca. 195 f.Kr. – 138 f.Kr.) var konge av Partia fra 165 f.Kr. og 132 f.Kr. Han etterfulgte sin bror Fraates I.[1] Hans far var Friapitios som døde ca 176 f.Kr.

Mitridates fortsatte sin brors kortvarig ekspansjonspolitikk med erobringer og bidro selv til å gjøre Partia til en betydelig politisk maktfaktor ved å utvide riket i øst, sør og vest. Uner hans kongedømme erobret Partia byen Herat (vest i dagens Afghanistan) i 167 f.Kr., Babylonia i 144 f.Kr., Media i 141 f.Kr., og store deler av Perserriket i 139 f.Kr. På grunn av hans mange erobringer og hans religiøse toleranse har blitt sammenlignet med andre iranske konger som Kyros den store (død 530 f.Kr.), grunnleggeren av akamenidedynastiets Persia.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Relieff av Mitridates I av Partia i Xong-e Ashdar ved byen Izeh i den iranske provinsen Khuzestan.

Hans far var Friapitios som døde ca 176 f.Kr. Han hadde minst tre sønner: Fraates I; Mitridates I; og Artabanes I. Den eldste broren Fraates overtok etter farne, og begynte en erobringspolitikk i løpet av hans korte tid som konge, 168 f.Kr. – 165 f.Kr. Da han døde valgte hans sin bror Mitridates som etterfølger, ikke sin sønn Fraates II, antagelig for at sønnen var for ung til å føre en aggressiv ekspansjonspolitikk videre. Mitridates kan ha fungert som sin brors nestkommanderende og således velegnet som en sterk, militær konge.

Erobringer[rediger | rediger kilde]

Mitridates ekspanderte først Partias kontroll østover ved å beseire kong Eukratides I av det gresk-baktriske kongedømme. Det ga Partia kontroll over Baktrias område vest for elven Arios, regionene Margiana og Aria, inkludert byen Herat i 167 f.Kr. I henhold til historikeren Strabon:

Sitat Satrapiet Turiva og det til Aspionos ble tatt vekk fra Eukratides av partierne. Sitat
– Strabon[3]

Disse seirene ga Partia kontroll over handelsrutene landeveien mellom øst og vest: silkeveien og den persiske kongeveien. Kontrollen av handelen ble grunnlaget for Partias rikdom og makt, og ble omhyggelig voktet av partierne som forsøkte å opprettholde direkte kontroll over de landområder hvor de fremste handelsrutene passerte gjennom.

Etter å ha beseiret det gresk-baktriske kongedømme i øst, fokuserte Mitridates på det tidligere så mektige Selevkideriket. Han invaderte Media og okkuperte Ekbatana (vest i dagens Iran) i 148 eller 147 f.Kr. Denne regionen hadde blitt destabilisert ved at Selevkideriket nylig hadde knust et opprør der ledet av usurpatoren Timarkos.[4] Denne seieren ble av den partiske erobringen av Babylonia i Mesopotamia og hvor Mitridates fikk preget mynter i Seleukia ved Tigris i 141 f.Kr. Han holdt en offisiell innsettingsseremoni. [5] Mens han selv trakk seg tilbake til Hyrkania, fortsatte hans soldater å underkaste de mindre kongedømmene Elymais og Charakene, og okkuperte byen Susa.[5] Ved denne tiden omfattet Partias overherredømme og autoritet så langt øst som til elven Indus.[6]

Etter å ha oppnådd full kontroll over de nylig erobrede regioner, etablerte Mitridates kongelig residens i de gamle, etablerte byene Seleukia, Ekbatana, Ktesifon og hans nyopprettede by Mithradatkert (Nisa i dagens Turkmenistan) hvor gravene til akamenidedynastiets er.[7] Ekbatana ble hovedresidensen i sommertiden for akamenidedynastiets konger.[8] Ktesifon kan ikke ha vært den offisielle hovedstaden før fram til regimet til Gotarzes I av Partia (styrte ca. 90–80 f.Kr.).[9] Det ble sete for kongelige kroningsseremonier og representasjonsby for akamenidekongene.[10]

Selevkideriket var ikke i stand til å slå tilbake umiddelbart da general Diodotos Tryfon ledet et opprør i hovedstaden Antiokia i 142 f.Kr.[11] Men ved 140 f.Kr. var Demetrios II Nikator i stand til å samle sammen en hær til en mot-invasjon mot partierne i Mesopotamia. Til tross for innledende suksess, ble selevkidene beseiret og ydmykende nok ble Demetrios selv tatt til fange og ført til Hyrkania. Der ble han behandlet med stor gjestmildhet av Mitridates, og giftet selv sin datter Rhodogune til Demetrios.[12]

Imidlertid var Demetrios rastløs og forsøkte to ganger å rømme fra sitt luksuriøse fangenskap i Hyrkania ved breddene av det kaspiske hav, en gang ved hjelp av sin venn Kallimander som hadde gjort store anstrengelser for å redde kongen: han hadde reist i forkledning gjennom Babylonia og Partia. Da de to vennene ble tatt til fange, ble Kallimander ikke straffet av den partiske kongen, men belønnet for hans troskap til Demetrios. Den andre gangen han rømte lot Mitridates han ydmykes ved å gi ham et sett med gullterninger som å si at Demetrios var et rastløst barn som trengte leketøy å more seg med. Det var dog ikke av vennlighet partierne behandlet Demetrios godt, men av politiske årsaker og han ble holdt fange i ti år mens Mitridates konsoliderte sine erobringer.

Død[rediger | rediger kilde]

Tidligere ble det antatt at Mitridates ble drept i et slag i nærheten av Seleukia, kjempende mot de fornyede selevkidestyrkene under Antiokos VII Sidetes, bror av den fangetagne Demetrios. Imidlertid har nye bevis antydet at Mitridates ble økende syk etter 138 f.Kr., men døde ikke før i 132 f.Kr.

Mitridates' sønn (eller nevø) Fraates II (132–128 f.Kr.) etterfulgte ham som konge av Partia, og kom senere til å hevne faren (eller onkelen) ved å invadere Media og drepe Antiokos VII Sidetes.[13]

Mynter[rediger | rediger kilde]

Mynter som ble utgitt under hans styre lignet i begynnelsen på greske mynter med et portrett i gresk stil med kongelig diadem, det standardiserte greske symbolet for kongeverdighet. Mitridates gjenopptok virksomheten med å prege partiske mynter, som hadde opphørt etter Arsakes II (211–191 BCf.Kr.) hadde blitt tvunget til å underkaste selevkidekongen Antiokos III den store i 206 f.Kr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Assar, Gholamreza F. (1995): «Genealogy and Coinage of the Early Parthian Rulers II» (PDF) i: Parthica 7/2005, Pisa-Roma
  2. ^ Katouzian (2009): The Persians: Ancient, Medieval, and Modern Iran, s. 41
  3. ^ Strabon: Geografika 11.11.2
  4. ^ Curtis (2007): «The Iranian Revival in the Parthian Period», s. 10–11; Bivar (1983): «The Political History of Iran Under the Arsacids», s. 33; Garthwaite (2005): The Persians, s. 76
  5. ^ a b Curtis (2007): "The Iranian Revival in the Parthian Period", s. 10–11; Brosius (2006): The Persians: An Introduction, s. 86–87; Bivar (1983): «The Political History of Iran Under the Arsacids», s. 34; Garthwaite (2005): The Persians, s. 76
  6. ^ Garthwaite (2005): The Persians, s. 76; Bivar (1983): «The Political History of Iran Under the Arsacids», s. 35
  7. ^ Brosius (2006): The Persians: An Introduction, s. 103, 110–113
  8. ^ Kennedy (1996): «Parthia and Rome: eastern perspectives», s. 73; Garthwaite (2005): The Persians, s. 77
  9. ^ Garthwaite (2005): The Persians, s. 77; Bivar (1983): «The Political History of Iran Under the Arsacids», s. 38–39
  10. ^ Brosius (2006): The Persians: An Introduction, s. 103
  11. ^ Bivar (1983): «The Political History of Iran Under the Arsacids», s. 34
  12. ^ Brosius (2006): The Persians: An Introduction, s. 89; Bivar (1983): «The Political History of Iran Under the Arsacids», s. 35
  13. ^ «Antiochus VII Sidetes», oppslag i historisk kildebok av Mahlon H. Smith

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bivar, A.D.H. (1983): «The Political History of Iran Under the Arsacids» i: Yarshater, Ehsan: Cambridge History of Iran 3.1, London & New York: Cambridge University Press, pp. 21–99, ISBN 0-521-20092-X.
  • Brosius, Maria (2006): The Persians: An Introduction, London & New York: Routledge, ISBN 0-415-32089-5.
  • Curtis, Vesta Sarkhosh (2007): «The Iranian Revival in the Parthian Period» i: Curtis, Vesta Sarkhosh & Stewart, Sarah: The Age of the Parthians: The Ideas of Iran 2, London & New York: I.B. Tauris & Co Ltd., sammen med London Middle East Institute at SOAS og British Museum, ISBN 978-1-84511-406-0. s. 7–25
  • Garthwaite, Gene Ralph (2005): The Persians, Oxford & Carlton: Blackwell Publishing, Ltd., ISBN 1-55786-860-3.
  • Katouzian, Homa (2009): The Persians: Ancient, Medieval, and Modern Iran, New Haven & London: Yale University Press, ISBN 978-0-300-12118-6
  • Kennedy, David (1996): «Parthia and Rome: eastern perspectives» i: The Roman Army in the East, Ann Arbor: Cushing Malloy Inc., Journal of Roman Archaeology: Supplementary Series Number Eighteen, ISBN 1-887829-18-0, s. 67–90</ref>

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Toumanoff, Cyril (1986): «Arsacids» i: Encyclopaedia Iranica, bind II, Fasc. 5. Cyril Toumanoff. s. 525–546.


Forgjenger:
 Fraates I 
Konger av Partia
(165 f.Kr.–132 f.Kr.)
Etterfølger:
 Fraates II