De urørlige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
'
orig. The Intouchables
Generell informasjon
SjangerDramafilm
Utgivelsesår2011
Prod.landFrankrike
Lengde112 minutter. min.
SpråkFransk
Bak kamera
RegissørOlivier Nakache
ProdusentÉric Toledano
MusikkLudovico Einaudi
Foran kamera
Hovedrolle(r)François Cluzet
Omar Sy
Annen informasjon
Prod.selskapGaumont
Premiere2. november 2011 (i Frankrike)
Eksterne lenker

De urørlige (fransk: Intouchables) er en fransk dramakomedie utgitt i 2011 regissert av Oliver Nakache og Éric Toledano. Hovedpersonene er François Cluzet og Omar Sy.

Ni uker etter den ble utgitt i Frankrike (2. november 2011), ble den nummer to på hitlistene i Frankrike, rett etter filmen Velkommen til Chti'ene fra 2008. Den har fått flere Oscar-nominasjoner, og i Frankrike nominert for åtte César Awards og Omar Sy fikk César Award for beste skuespiller.[trenger referanse]

Dette er en film hvor handlingen er inspirert fra en sann historie av Philippe Pozzo di Borgo og hans assistent Abdel Sellou.

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

Om natten i Paris kjører Driss og Philippe en Maserati Quattroporte i høy hastighet. De blir snart oppdaget av politiet, og til slutt stoppet. Driss påstår at Philippe er akutt syk, og må til legevakten. Philippe later som om han får et anfall, og de narrer politiet som eskorterer dem til et sykehus. Historien om vennskapet mellom de to mennene blir deretter fortalt gjennom en rekke tilbakeblikk: Philippe er velstående men syk, og hans assistent Magalie intervjuer kandidater til å ta hånd om Philippe. Men Driss, en potensiell kandidat, har egentlig ingen ambisjoner om å bli ansatt. Han er bare der for å få en signatur på et dokument som viser at han ble intervjuet for jobben, men ble avvist, slik at han kan fortsette å motta sine velferdsgoder. Han får beskjed om å komme tilbake neste morgen for å få igjen det signerte dokumentet sitt.

Men dagen etter kommer Driss tilbake og blir møtt av Yvonne, Philippe's assistent, som forteller ham at han har fått jobben som omsorgsperson på prøve. Til tross for at han ikke er interessert i jobben, og mangler jobb-erfaring, gjør Driss en grei jobb for Philippe - selv om metodene hans noen ganger er ukonvensjonelle. Driss lærer omfanget av Philippe's funksjonshemming. En venn av Philippe avslører snart bakgrunnen til Driss, som inkluderer seks måneders fengsel etter et ran. Men Philippe bryr seg ikke om dette, fordi Driss var er den eneste som ikke behandler ham med medlidenhet. Han sier at han ikke ønsker å gi Driss sparken, så lenge Driss gjør jobben sin ordentlig.

Philippe avslører for Driss at han havnet i rullestol på grunn av en paragliding-ulykke, og at hans kone døde, før de fikk noen barn. Driss oppdager etter hvert moderne kunst, opera, og begynner også med maling. Driss oppdager at Philippe er forelsket i en kvinne som heter Eléonore, som bor i Dunkerque. Men at de bare skriver brev til hverandre, og aldri har møtt hverandre ansikt til ansikt. Driss oppfordrer ham til å møte henne, men Philippe frykter reaksjonen hennes når hun oppdager hans funksjonshemming. Driss overbeviser Philippe om å snakke med Eléonore på telefonen. Philippe går med på å sende et fotografi av ham i rullestol til henne. Men han ombestemmer seg, og ber en annen assistent, Yvonne, om å sende et fotografi av ham som han var før ulykken.

Adama, en fetter av Driss, har havnet i trøbbel med en kriminell gjeng, og møter Driss på Phillipe sin herregård. Men Philippe overhører samtalen deres, og mener at Driss burde være mer støttende for familien sin. Han frigjør Driss fra jobben, og Driss reiser hjem. Philippe forsøker å ansette andre omsorgspersoner for å erstatte Driss, men han er ikke fornøyd med noen av dem. Moralen hans er veldig lav, og Philippe slutter å ta vare på seg selv. Yvonne blir mer og mer bekymret, og ønsker å få Driss tilbake. Når han kommer tilbake bestemmer Driss seg for å kjøre en tur sammen med Philippe i en Maserati, noe som bringer handlingen tilbake til den første scenen i filmen. Etter at de unngikk problemer med politiet, reiser de til en restaurant. Men Driss forlater plutselig bordet, og sier «lykke til» til Philippe. Rett etterpå senere kommer Eléonore for å spise lunsj sammen med Philippe.

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

François Cluzet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]