Anton Wilhelm Amo
| Anton Wilhelm Amo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1703[1] Axim | ||
| Død | ca. 1759[2] Ghana | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, universitetslærer, skribent | ||
| Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg | ||
| Nasjonalitet | Gold Coast (1700–) Brunswick-Wolfenbüttel (1707–) | ||
Anton Wilhelm Amo (ca. 1703 – 1753) var en filosof og rettsviter. Amo er den første kjente afrikaner fra sør for Sahara som ble uteksaminert ved et europeisk universitet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Som fireåring ble Amo tatt med til Europa og gitt i «gave» fra Det nederlandske vestindiske kompani til hertug Anton Ulrik av Braunschweig-Wolfenbüttel, som igjen gav Amo som Kammermohr[3] til sin sønn. Ved det humanistisk pregede hoffet i Braunschweig-Wolfenbüttel fikk Amo en førsteklasses utdanning, senere studerte han ved det protestantiske Universitetet i Helmstedt. Ved siden av tysk lærte han fransk, gresk, hebraisk, nederlandsk og latin.
Amo studerte filosofi og rettsvitenskap ved universitetet i Halle fra 1727 og skrev sin første avhandling i 1729, De iure Maurorum in Europa (omtrent «de mørkhudedes rettslige situasjon i Europa»). Avhandlingen ble enten bare gitt muntlig, eller er gått tapt seinere, men et tidsskrift i Halle refererte i november 1729 fra disputasen. Ifølge avisreferatet argumenterte Amo mot slaveri med referanse til romerrett, tradisjon og rasjonalitet. På en tid mange mørkhudede levde i Europa som rettsløse tjenere, livgardister og utstillingsobjekter for skuelystne europeere, kan Amo ha holdt den første juridiske disputasen mot slaveri.
Amo studerte videre ved det filosofiske fakultetet i Wittenberg, der han tok magistergraden i filosofi og liberale fag (Freie Künste). I 1734 disputerte han til doktorgraden med avhandlingen De humanae mentis apatheia («om mennesinnets apati»). Han tar her opp kartesisk dualisme med en logisk deduktiv metode bygd opp ved hjelp av stringent argumentasjon. Amo er ikke bare enig med Descartes, og konkluderer med at det er best å unngå å blande sammen kroppslige og mentale prosesser.
Fra 1736 til 1738 underviste Amo som privatdosent ved de filosofiske fakultetene ved universitetene i Halle og Wittenberg, og etter eget utsagn ved universitetet i Jena i 1739.[4]
Etter 1740 forsvant Amo sporløst fra Jena, inntil han sju år seinere dukket opp hos Det nederlandske vestindiske kompani med ønske om å returnere til Afrika. Amo forlot Rotterdam 20. desember 1746, og skipet nådde den ghanesiske kysten i januar 1747. Bakgrunnen for Amos ønske om å forlate Europa er sannsynligvis at han ble utsatt for en tiltakende rasisme og sosial isolasjon etterhvert som mentorer og venner døde. Eksempelvis ble han utsatt for en hetskampanje etter å ha fridd til en «frøken Astrine». Kampanjen kulminerte i et rasistisk smededikt av Johann Ernst Philippi, som var retorikkprofessor i Halle.[5]
Lite er kjent om hva Amo gjorde etter at han var vendt tilbake til Afrika, men han oppholdt seg først på hjemstedet Axim og seinere i Fort San Sebastian ved Shama. Den sveitsiske skipslegen David Henrij Galandat oppgav i sine erindringer (1782) at han traff Amo i 1752, og at han da levde under fattigslige forhold i Ghana. Nøyaktig dødsdato er ikke kjent, men en gravstein reist i seinere tid ved Fort Shama oppgir 1784.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Fra ca. år 2000 av har Anton Wilhelm Amo gradvis fått mer oppmerksomhet og alminnelig anerkjennelse.
Den 10. oktober 2020 feiret Google ham med en Google Doodle.[6]
I 2023/2024 åpnet to museer i Tyskland utstillinger viet Anton Wilhelm Amo: utstillingen Fokus Amo. Bilder für einen Gelehrten ved Martin Luther Universität Halle Wittenberg[7], og utstillingen Anton Wilhelm Amo – Zwischen den Welten i Museum im Zeughaus i Lutherstadt Wittenberg.[8][9]
Skrifter[rediger | rediger kilde]
- Dissertatio inauguralis de iure maurorum in Europa (Avhandling: «om de mørkhudedes rettslige situasjon i Europa»), 1729 (tapt)
- Dissertatio inauguralis de humanae mentis apatheia (Avhandling: «om mennesinnets apati»), Wittenberg, 1734
- Tractatus de arte sobrie et accurate philosophandi (Avhandling: «Om kunsten å filosofere nøkternt og presist»), 1738
- Disputatio philosophica continens ideam distinctam eorum quae competunt vel menti vel corpori nostro vivo et organico.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118502603, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kammermohr var i det tyske språkområdet betegnelse på en tjener med mørk hudfarge, jfr. de foreldede betegnelsene «mor»/«morian» (av maurer) som ble brukt i skandinaviske språk om mørkhudede personer.
- ^ I underteksten til sin bok Antonius Gvilielmus Amo Afer of Axim in Ghana beskriver Amo seg som «Student. Doktor i filosofi. Fakultetsleder og lærer ved universitetene i Halle, Wittenberg, Jena. 1727-1747.»
- ^ Johann Ernst Philippi: Belustigende Poetische Schaubühne, und auf derselben I. Ein Possirlicher Student, Hanss Dümchen aus Norden, nebst zwölf seiner lustigen Cameraden. II. Die Academische Scheinjungfer, als ein Muster aller Cocketten. III. Herrn M. Amo, eines gelehrten Mohren, galanter Liebes-Antrag an eine schöne Brünette, Madem Astrine. IV. Der Mademoiselle Astrine, parodische Antwort auf solchen Antrag eines verliebten Mohren (1747), Tittel i katalogen Arkivert 14. januar 2016 hos Wayback Machine. til Staatsbibliothek zu Berlin.
- ^ «Celebrating Anton Wilhelm Amo». Google. 10. oktober 2020.: "På denne dagen i 1730 mottok Amo en doktorgrad i filosofi fra universitetet i Wittenberg i Tyskland."
- ^ «Pressemelding: Kunst trifft Erinnerungskultur: Neue Ausstellung zu Amo an der MLU». pressemitteilungen.pr.uni-halle.de. Besøkt 24. mars 2024. «"Fokus Amo. Bilder für einen Gelehrten" | Vernissage 19. Oktober 2023, 18 Uhr 20. Oktober 2023 bis 24. März 2024»
- ^ «Sonderausstellung „Anton Wilhelm Amo – Zwischen den Welten“» (tysk). Stadt Wittenberg. 14. februar 2024. Besøkt 24. mars 2024. «Oberbürgermeister Torsten Zugehör eröffnete am 13.02.2024 im Museum im Zeughaus die Sonderausstellung „Anton Wilhelm Amo – Zwischen den Welten“.»
- ^ «Sonderausstellung zu Anton Wilhelm Amo startet im Wittenberger Zeughaus». www.mz.de (tysk). Mitteldeutsche Zeitung. 7. februar 2024. Besøkt 24. mars 2024.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Dag Herbjørnsrud: The African Enlightenment, redigert av Sam Dresser, AEON, 13. desember 2017. Lest 19. desember 2017.
- Joe Dramiga: Black History Month 2011: Anton Wilhelm Amo der erste schwarze Philosoph an einer deutschen Universität, Spektrum der Wissenschaft (tyskspråklig utgave av Scientific American), 4. februar 2011. Lest 19. desember 2017
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- William Abraham: The Life and Times of Anton Wilhelm Amo i Transactions of the Historical Society of Ghana, 7: 60–81. (biografi)
- Burchard Brentjes: Anton Wilhelm Amo. Der schwarze Philosoph in Halle. Koehler & Amelang, Leipzig 1976. (med Amos' filosofiavhandling De Arte sobrie et accurate Philosophandi.)
- Yawovi Emmanuel Edeh: Die Grundlagen der philosophischen Schriften von Amo. In welchem Verhältnis steht Amo zu Christian Wolff, daß man ihn als «einen führnehmlichen Wolffianer» bezeichnen kann? (= Philosophie in der Blauen Eule. 53). Verlag Die Blaue Eule, Essen 2003, ISBN 3-89924-051-0
- Monika Firla: «Anton Wilhelm Amo (Nzema, Rep. Ghana). Kammermohr – Privatdozent für Philosophie – Wahrsager». I Tribus. 51, 2002, ISSN 0082-6413, s. 55–90. (omhandler blant annet Amos ideer.)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Verk av og om Anton Wilhelm Amo i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Shannon Dea, Julie Walsh og Thomas M. Lennon: «Continental Rationalism» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy