Zera Yacob

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Zera Yacob
Født1599
Aksum
Død1692
Yrke Filosof
Livssynkoptisk kristendom

Zera Yacob[1] (Geez: ዘርአ:ያዕቆብ, zar'ā yāʿiqōb «Jacobs sæd»; født 1599 i Aksum, Etiopia; død 1692) var en etiopisk filosof som helt uavhengig av de europeiske opplysningsfilosofene argumenterte for at de ulike verdensreligionene umulig alle kan ha rett, og som på selvstendig basis kom fram til at rasjonalitet og fornuft var veien å gå framfor bokstavtro tolkning av hellige skrifter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Yacob var religionslærer i Aksumregionen da en portugisisk jesuitt i 1620-årene overtalte kong Susenyos av Aksum til å konvertere til katolisismen. Etter at den katolske lære ble Etiopias offisielle religion, kom snart de sedvanlige forfølgelsene av annerledes troende i gang. Yacobs avvik var at han unngikk å velge side, og etter å ha blitt forrådt gikk han i skjul i det indre av Etiopia. Her fikk han god tid til å tenke over stridighetene mellom ulike trosretninger.

Kong Susenyos ble i 1632 etterfulgt av sønnen Fasiladas, som raskt gjeninnførte ortodoks tro og gjorde slutt på den sekteriske uroen. Zera Yacob kom ut fra isolasjonen og reiste til Gondar-området der han skrev for lokalbefolkningen og underviste barn. Eleven Walda Heywat oppmuntret Yacob til å skrive en kort selvbiografi/filosofisk avhandling som fikk navnet Hatäta (1667). Etter at Yacob døde, skrev Heywat en mer praktisk orientert Hatäta. Tittelen betyr omtrent «undersøkelse».

Filosofi[rediger | rediger kilde]

I Hatäta irettesetter Yacob sine samtidige for ukritisk å akseptere autoritetenes påstander, og anbefaler en selvstendig undersøkelse basert på rasjonalitet og fornuft. Foregangsmennene for den europeiske opplysningstida levde på samme tid som Yakob, eksempelvis René Descartes og John Locke, men der disse avviste ateismen, var Yacob talsmann for en mer agnostisk, verdslig og undersøkende metode som åpnet for ateisme. Han kritiserer kristendom, islam, judaisme og indiske religioner, og argumenterer for at det ikke er mulig at alle religionene kan ha rett. Yacob ønsket en opplyst debatt rundt religionens subjektivitet; han hadde tro på at det finnes en form for skaperkraft og diskuterer Guds mulige eksistens mer fordomsfritt enn Descartes.

Zera Yacob og Walda Heywats avhandlinger kan være de eneste filosofiske arbeidene skrevet sør for Shahara før kolonitida. Tankegodset deres er en selvstendig utforming av opplysningsfilosofiens ideer, men de fikk ingen etterfølgere: Zera Yacobs arbeid markerer starten på en etiopisk filosofi, mens disippelen Walda Heywat markerer slutten.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andre skrivemåter er Zära Yaqob, Zar'a Ya'aqob, Zar'a Ya'eqob, Zärˀä Yaˁqob, Zar'a Ya'aqob, Zar'a Ya'eqob