Cumulus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Godværsskyer

Cumulus eller haugskyer er en type sky som hører til gruppen lave skyer. Disse består av enkeltstående, tette skyer med skarpe konturer med kuleform eller tårn, og av utseende kan de minne om en blomkål. Skyen er hvit med en noe mørkere, flat underside. Skyene oppstår ved at varm luft ved bakken samler seg og stiger i en termikk utløsning oppover i kjøligere luft og blir avkjølt og kondenserer når høydeforskjellen gir avkjøling til duggpunkttemperaturen. Dersom den varme luften ved bakken har høy luftfuktighet, er skybasen av cumulusskyene relativt lav, men ved tørr luft vil skybasen ligge betydelig høyere. Det er typisk at skybasen av cumulusskyene i et større område ligger i omtrent samme høyde. Cumulusskyer finnes over hele verden, med unntak av Antarktis der lave overflatetemperaturer motvirker konveksjon.

Cumulus humilis[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere typer cumulusskyer, og forskjellen mellom dem er den vertikale utstrekningen. De minste cumulusskyene kalles Cumulus humilis eller godværsskyer. Humilis er latinsk for «beskjeden». Høyden skyene oppstår i er avhengig av fukten i luftmassene som ligger rundt dem. I områder med høy fukt, som kystområder eller tropiske strøk, kan undersiden på skyen – skybasen – ligge i omtrent 500-600 m, mens den i tørrere områder kan ligge noe høyere, men sjelden så høyt som 2000 m. De oppstår som følge av oppvarming av den lavere jordatmosfæren, som kan forventes i fint vær. Dette fører til stigende luftbevegelser og kondensasjon når luften blir avkjølt i høyden. På grunn av liten vertikal utstrekning gir ikke disse skyene verken vind eller nedbør, men kan inneholde lett turbulens for fly som flyr rett gjennom eller under dem.

Hvis skyene ikke viser tegn på at de skal videreutvikle seg vertikalt, tyder det på at temperaturen i atmosfæren over enten synker veldig sent eller ikke i det hele tatt. Det vil igjen si at det er stabile luftlag over disse skyene. Skyene kan oppstå sammen med andre skytyper, men når de oppstår under klar himmel er det stor sjanse for at været holder seg fint de neste timene. Teknisk sett er en cumulussky regnet for å være cumulus humilis hvis den er bredere enn den er høy.

Cumulus mediocris[rediger | rediger kilde]

Ved litt sterkere konveksjon enn den som danner cumulus humilis, kan godværsskyene utvikle seg litt mer vertikalt. Disse skyene kaller vi Cumulus mediocris, som er latinsk for «moderat». Disse skyene er som regel like høye som de er brede. De oppstår i samme høyde som cumulus humilis og er ofte en overgangsfase til den mer vertikalt utviklede cumulus congestus (opptårnet cumulus). Mediocris blir som regel dannet sent på formiddagen eller tidlig ettermiddag, etter at bakken har blitt tilstrekkelig oppvarmet til å danne den økte konveksjonen. Hvis det er kraftig vind i skyhøyden, kan vinden rive skyene i mindre biter, kalt cumulus mediocris fractus. Cumulus mediocris har også for liten vertikal utstrekning til å produsere nedbør, men med kraftigere vertikale luftbevegelser kan de utvikle seg til Cumulus congestus (opptårnet cumulus) og Cumulonimbus (bygeskyer).