Stratus
En stratussky eller tåkeskyer hører til gruppen lave skyer. Navnet kommer av det latinske ordet som betyr «lag», og skyene er nettopp karakterisert ved å være horisontalt strukket ut i et lag, i motsetning til konvektive skyer (cumulus) som er like høye eller høyere enn de er brede. Stratus oppstår når fuktig luft stiger i en stabil atmosfære til et nivå der vanndampen kondenserer. Normalt skjer heving av luften som følge av en værfront som nærmer seg eller når vind blåser mot et fjellmassiv, kalt orografisk stratus. En annen type stratusskyer oppstår når tåke blir varmet opp av solen og begynner å stige. Dette blir kalt tåkestratus.
Stratus er den laveste av alle skytyper, og kan eksistere mellom bakkenivå og opp til omtrent 2500 meter. De varierer i farge fra mørk grå til nesten hvit. Tykkelsen kan variere fra et par meter til rundt 500 m. Den horisontale utstrekningen er derimot mye større, og stratusskyene kan dekke hundrevis av kvardratkilometer. Stratus som er tykke nok kan gi lett yr eller regn, eller lett snø hvis det er kaldt nok. Stratus som gir nedbør kalles nimbostratus. Skyene består som regel av vanndråper, men er det kaldt nok kan de også inneholde iskrystaller. Skyene gir vanligvis ikke halo med mindre det er iskrystaller i skyen.
Når stratusskyer oppstår nær bakken kan de skjule terrenget, særlig i fjellområder. Dette har vært årsaken til flere flyulykker. I dag har de fleste fly radar som reduserer faren med stratusskyer.
I større høyder kan det også dannes stratusskyer, i mellomhøye høyder (altostratus) og i store høyder (cirrostratus).
-
Solen skinner gjennom et hull i stratusskydekke -
Stratus
