Lysende nattskyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lysende nattskyer over Saimaainnsjøen.

Lysende nattskyer, også kjent som noctilucente skyer eller polarmesosfæriske skyer, er et lysende skyfenomen som oppstår et stykke før solen står opp eller etter solen har gått ned. De er mest vanlig i sommermånedene mellom 50° og 70° nord og sør for ekvator.

De er de høyeste skyene som kan oppstå i atmosfæren, og er å finne i mesosfæren i høyder på rundt 75 ~ 85 km. De er bare synlige når solen skinner på dem fra under horisonten og de lavere delene av atmosfæren er mørk.

Vi vet ikke så mye om de lysende nattskyene, særlig fordi de er så høyt oppe at fly og værballonger ikke når så høyt. Skyer oppstår vanligvis ikke i så store høyder. I 2006 skal det derimot sendes opp en satellitt (AIM) som skal brukes i forskning på slike skyer.

Tidligere var en forklaring at skyene kunne bestå av vulkansk aske eller meteorstøv, men i dag vet vi at de hovedsakelig består av iskrystaller. Det kan se ut til at det er et relativt nytt fenomen siden de først ble rapportert i 1885, like etter et utbrudd av vulkanen Krakatau, og det har blitt foreslått at de kan være et resultat av klimaendringer. Dr. Michael Stevens, en amerikansk forsker fra Naval Research Laboratory, tror at utslipp fra romfartøy kan føre til lysende nattskyer.

28. august 2006 fortalte forskere fra Mars Express-ferden at de fant skyer av karbondioksid 100 km over planeten Mars, som lignet lysende nattskyer.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Noctilucent cloud – bilder, video eller lyd

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]