Cato Schiøtz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cato Schiøtz
Cato Schiøtz.jpg
Født26. juli 1948 (70 år)
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Advokat
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge

Cato Schiøtz (født 26. juli 1948[1]) er en profilert norsk advokat. Schiøtz vokste opp i Oslo og tok juridisk embetseksamen i 1975. Schiøtz arbeidet som lektor ved Universitetet i Oslo fra august 1975 til november 1978 (med permisjon som dommerfullmektig ved Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, Lillehammer, i perioden april 1977 – mai 1978). Ble ansatt som advokat i Advokatfirmaet Schjødt fra 1. desember 1978. Partner i samme firma fra 1. januar 1983. Møterett for Høyesterett 1985. Sluttet i Advokatfirmaet Schjødt 30. juni 2018 og er nå ansatt i Advokatfirmaet Glittertind.

Karriere som advokat[rediger | rediger kilde]

Cato Schiøtz har arbeidet tett med en av nestorene i norsk advokatverden, Annæus Schjødt (1920 – 2014) frem til Schjødt ble pensjonist i 1992, og han har vært en av Norges mest profilerte advokater i de siste 30 årene.

Han har en omfattende prosedyrepraksis med hovedvekt på forretningsjuss. Han har prosedert ca 40 saker for Norges Høyesterett og har siden 1980-tallet vært den advokaten som har ført flest saker om ytringsfrihet for norske aviser og forlag, herunder flere for Høyesterett.

Han har vært forsvarer i en rekke større økokrim-saker, sist for Jo Lunder (VimpelCom-saken), som endte med henleggelse. Schiøtz arbeider lite med ordinær strafferett, men har vært forsvarer i bl.a. Orderud-saken (for Per Orderud). I tillegg har han vært engasjert i flere gjenåpningssaker, blant annet for Per Liland (Liland-saken) og Fredrik Fasting Torgersen – den sistnevnte saken pågår fremdeles.

Han har vært aktiv i Den Norske Advokatforening og har vært en hyppig benyttet foredragsholder. Han har sittet i flere utvalg i foreningen både som medlem og som formann, bl.a. som formann i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg.

Han har bidratt regelmessig i flere debatter om advokatetikk, justismord, personvern, rettssikkerhet, Anders Behring Breivik-saken og saken om Muhammed-tegningene.

I 2004 utga han sammen med advokat Anine Kierulf boken Høyesterett og Knut Hamsun, på Gyldendal.

Aktiv antroposof[rediger | rediger kilde]

Cato Schiøtz har vært en aktiv talsmann for åndsretningen antroposofi. I 2001 deltok han i livssynsserien Brobyggernes gjestebud som ble sendt på NRK1. Schiøtz har vært medlem av Antroposofisk Selskap siden 1989. Han har vært aktiv som styremedlem og juridisk rådgiver for nær sagt alle antroposofiske virksomheter. Han har bl.a. vært styremedlem i Antroposofisk Selskap i Norge, Rudolf Steinerhøyskolen, Antropos Forlag, Camphill Landsbystiftelse (som driver seks landsbyer for psykisk utviklingshemmede), Stiftelsen Fokhol Gård, Rudolf Steinerstiftelsen, Helios og Alf Larsens Litterære stiftelse.

Schiøtz har siden 2003 vært medlem av den sveitsiske stiftelsen Rudolf Steiner Nachlassverwaltung – med hovedsete i Dornach ved Basel – som forvalter og utgir Rudolf Steiners litterære og kunstneriske arv.

Har vært initiativtaker til foredragsforumet Forum Berle (www.forumberle.no), som har arrangert en rekke foredrag – i de senere år på Litteraturhuset.

Schiøtz har skrevet over 100 artikler med tilknytning til antroposofien, særlig for de antroposofiske tidsskriftene Libra og i Antroposofi i Norge, men også i media generelt. Han har vært initiativtaker og redaksjonsmedlem i forbindelse med utgivelsen av en rekke antroposofiske bøker, herunder flere på Antropos Forlag, bl.a. På sporet av en virkelighet. Festskrift til Karl Brodersen (1997), Karl Brodersen: Underveis (1997), Ernst Sørensen: Den tredje kraft. Utvalgte essays og artikler (2003), Jens Bjørneboe: Under en mykere himmel. Pedagogikk og antroposofi (2006), Niels Magnus Bugge: Åndstradisjon som opprør (2007), Leif Holbæk-Hanssen Økonomi og samfunn. Når mennesket er viktigst (2008), Kaj Skagen: Den nødvendige utopi (2008) og Aasmund Brynildsen: Til forsvar for mennesket (2014).

Han har vært sterkt engasjert i arbeidet med å oversette Rudolf Steiners verker til norsk, og har vært spesielt interessert i temaet Rudolf Steiner og Norge.

I år 2000 var han og Peter Normann Waage redaktører for Fascinasjon og forargelse. Rudolf Steiner og antroposofien sett utenifra,som kom ut på Pax med en rekke kjente bidragsytere som Nils Christie, Cecilie Løveid, Håvard Rem, Kaj Skagen, Iben Sandemose, Ketil Bjørnstad, Mosse Jørgensen, Thomas Hylland Eriksen, Trond Berg Eriksen og Johan Galtung.

Sammen med Peter Normann Waage og Svein Bøhn var han redaktør for en essaysamling Liv laga. Erfaringer fra steinerskolen (2009), Arneberg Forlag, og sammen med Oddvar Granly redigerte han Antroposofi og pedagogikk – Foredrag i Norge 1921 og 1923 (2008).

Schiøtz har i tillegg vært fagansvarlig for antroposofi i Store norske leksikon.

Kulturliv[rediger | rediger kilde]

Schiøtz har hatt flere engasjement innen norsk kulturliv. Han har vært styremedlem i blant annet Morgenbladet, Kon-Tiki Museet, Teater Innlandet og Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene, og deltatt i kulturdebatter.

Han har skrevet en rekke artikler om norske forfatteres forhold til antroposofien, bl.a. Jens Bjørneboe, André Bjerke, Olav Aukrust, Olav H. Hauge, Tor Jonsson, Aasmund Brynildsen, Alf Larsen, Arne Garborg, Agnar Mykle og Henrik Ibsen. De fleste artiklene ligger på hjemmesidene til Forum Berle, jf. ovenfor.

Han er medlem av Rievertonklubben og har i to år sittet i juryen for utdelingen av Rivertonprisen.

Boksamler[rediger | rediger kilde]

Cato Schiøtz har vært aktiv som samler på flere områder. Han har vært en aktiv boksamler og har bygget opp en av Norges mest omfattende private boksamlinger med et bredt utvalg av norske førsteutgaver, topografiske beskrivelser, plansjeverk, polarlitteratur og krim. I tillegg samler han på kart og prospekter. I de senere årene har Schiøtz i tillegg bygget opp en betydelig samling av norsk folkekunst/bondeantikviteter.

Han har i over 30 år vært aktiv i Bibliofilklubben, bl.a. som styreformann. Sammen med antikvarbokhandler Bjørn Ringstrøm skrev han boken Norske førsteutgaver, utgitt av Bjørn Ringstrøms antikvariat, i 2006. Boken gir en oversikt over 115 norske forfatteres førsteutgaver med angivelse av tittel, år, forlag, innbinding og forskjellige varianter med hensyn til omslag, forlagsbind, typografi, papirkvalitet m.m. Denne boken er tilgjengelig på nettet og blir fortløpende oppdatert på nettsidene til Antikvariat Bryggen.

I 2010 utga han Bibliofile hjørnestener & litterære likegyldighetermed en nærmere beskrivelse av 31 sentrale bøker med tilknytning til Norge.

Snåsamannen[rediger | rediger kilde]

Cato Schiøtz benyttes ofte som referanse for "Snåsamannen" Joralf Gjerstads påståtte evner. Schiøtz ble overbevist da Gjerstad klarte å fortelle hvilket spillekort Schiøtz hadde tatt med hjemmefra. Dette ble gjort etter at spillekortet var blitt plassert på et bord, med billedsiden ned. Siden den gang har han ved gjentatte anledninger stått frem i media, blant annet i Margreth Olins "Mannen fra Snåsa", som en som tror på at Gjerstad besitter synske evner[2].

Økologisk gårdeier[rediger | rediger kilde]

Schiøtz har siden 1974 eiet gården Øvre Bollerud gård på Biri i Gjøvik kommune. Etter nydyrking av 160 mål har gården i dag ca. 230 mål innmark. Gården drives økologisk. Selve gårdsdriften drives av en forpakter, og har i de siste 20 årene vært en av de største økomelk-produsentene i Oppland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Per Asbjørn Risnes jr. (17.06.2006). «Bunnlinjedommeren». Dagens Næringsliv Morgen (norsk): 5. 
  2. ^ «Schiøtz' skyts». Advokatbladet. 18. juni 2015. Arkivert fra originalen 22. desember 2016. Besøkt 21. desember 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]