Orderud-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Orderud-saken er blitt navnet på en av de mest omtalte[1] drapssakene i Norge.

Natt til pinseaften 22. mai 1999 ble Kristian Magnus og Marie Orderud samt deres datter Anne Orderud Paust skutt og drept i kårboligen på gården Orderud i Sørum. Følgende personer ble siktet og dømt for medvirkning til trippeldrapet:

Det er ikke kjent hvem som faktisk utførte drapene, og ingen er derfor dømt for dette.

Det var en pågående strid mellom Kristian Orderud og Per Orderud om gården, og påtalemyndighetene hevdet at dette var motivet for trippeldrapet. Anne Orderud Paust ble, henholdsvis ti og ni måneder tidligere, utsatt for to attentater. I juli 1998 ble det funnet sprengstoff under hennes og ektemannen, Per Paust, sin bil da den sto parkert utenfor Forsvarsdepartementet og deretter ble det i august 1998 funnet en gassbeholder og bensinsøl utenfor parets leilighet på Skillebekk i Oslo, hvor hensikten etter all sannsynlighet har vært å sette fyr på leiligheten og saken ble etterforsket som forsøk på mordbrann.[2] Både Anne Orderud Paust og hennes foreldre sa da i avhør at den pågående gårdskonflikten kunne være motiv for dette.

Etterforskning og tiltale[rediger | rediger kilde]

Politiet begynte sin granskning av kårboligen på Orderud gård 23. mai 1999 kl. 12.18. De tre ofrene var alle truffet av flere skudd, og alle var truffet med nakkeskudd. Skuddene mot nakken til Anne Orderud Paust og Kristian Magnus Orderud var avfyrt på mindre enn 5 centimeters avstand. Det var brukt to ulike våpen under drapene: En revolver kaliber 38 og en pistol kaliber 22.[3]

Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød ble pågrepet og siktet for brudd på våpenloven 11. juni 1999. Deretter ble Per Kristian Orderud og Veronica Orderud pågrepet og siktet for overlagt drap eller medvirkning til overlagt drap 14. juni 1999. Samtidig ble siktelsen mot Kirkemo og Grønnerød utvidet til å omfatte det samme. De fire siktede ble satt så varetektsfengslet fram til Eidsivating lagmannsrett 29. november 1999 bestemte at de skulle løslates fra varetekt.[4]

Politiet mente seg ferdig med etterforskningen av Orderud-saken 25. april 2000, og sendte sin innstilling til Oslo statsadvokatembeter. Statsadvokaten var imidlertid ikke fornøyd med etterforskningen, og sendte saken tilbake til politiet. Høyesteretts kjæremålsutvalg avgjorde 15. mai 2000 at Per Kristian Orderud ikke fikk dødsboet etter sine foreldre til privat skifte. Utvalget mente at straffesaken måtte avgjøres før arveoppgjøret kunne starte. Politiet mente seg for annen gang ferdig med etterforskningen 27. september 2000, og sendte på nytt saken til Oslo statsadvokatembeter. Denne gangen var statsadvokaten fornøyd, og i slutten av oktober fikk Riksadvokaten saken. Riksadvokaten avgjorde 3. januar 2001 at alle de fire siktede skulle tiltales for overlagt drap.[4]

Vitnet Tommy Benjaminsen[rediger | rediger kilde]

Tommy Benjaminsen (født Tommy Karlsen) var et av vitnene i saken. Han var først siktet for falsk forklaring, men siktelsen ble etter nesten to år henlagt av påtalemyndigheten og han slapp straff.

Benjaminsen hevdet i avhør at han var sammen med Kristin Kirkemo natt til 22. mai 1999 og at de sammen kjørte ut Aftenposten. Benjaminsen hevdet å ha brukt Kirkemos telefon den aktuelle natten for å ringe vitsetelefoner, og telefonutskrifter bekrefter de oppringningene han refererte til. Hans forklaring ble ikke trodd, og han ble siktet. Politiet mistenkte Benjaminsen for å ha lånt Kirkemos telefon uten at hun selv var med den aktuelle natten.

Straffesaken[rediger | rediger kilde]

Nes Herredsrett[rediger | rediger kilde]

Rettssaken startet i Nes Herredsrett 18. april 2001[3] og dom ble avsagt 22. juni 2001. Ekteparet Orderud og Kirkemo ble her dømt til 21 års fengsel for overlagt drap eller medvirkning til overlagt drap. Grønnerød ble dømt til 2,5 års fengsel for uaktsom medvirkning til drap.

Eidsivating lagmannsrett[rediger | rediger kilde]

Saken ble anket videre til lagmannsretten. Ekteparet Orderud og Kristin Kirkemo anket skyldspørsmålet etter eget ønske og hevdet de var uskyldig dømt. Grønnerød anket derimot ikke – det meste av hans straff var allerede sonet i varetekt og han ønsket å bli ferdig med saken. Derimot valgte påtalemyndigheten å anke Grønnerøds straffeutmåling fordi den mente at dommen hans var for mild. Behandlingen startet i Eidsivating lagmannsrett 14. januar 2002 og dom ble avsagt 5. april 2002.

Per Orderud ble dømt til 21 års fengsel, samt fradømt arveretten til gården. Veronica Orderud ble dømt til 21 års fengsel. Kristin Kirkemo ble dømt til 16 års fengsel. Lars Grønnerød ble dømt til 18 års fengsel.

Anke til Høyesterett[rediger | rediger kilde]

Kirkemo anket til Høyesterett, men denne ble forkastet 20. desember 2002. Hun var den eneste som fikk prøve anken i Høyesterett.

Barnålsporet[rediger | rediger kilde]

Blant Kirkemos eiendeler ble det av politiet funnet to furunåler, hhv. på en ullsokk og på en parykk. Sporet ble blant annet undersøkt av Planteforsk på Ås.

Høsten 2002 bestemte statsadvokaten at nye DNA-undersøkelser av barnålene ikke skulle gjennomføres, og dette ble påklaget av ekteparet Orderud. De krevde at barnålsporet ble gransket, da de mente at disse barnålene kunne stamme fra skogen rundt kårboligen, og at dette kunne svekke Kirkemos alibi for drapsnatten.

Harald Olsen klaget på vegne av Foreningen Per og Veronicas venner over at barnålene ikke ble utlevert, men statsadvokaten nektet å imøtekomme dette, og begrunnet det med at bevisene kunne bli ødelagt.

I juli 2004 bestemte riksadvokat Tor-Aksel Busch at politiet skulle avslutte granskningen av barnålsporet. Dette var etter nesten to års saksbehandling. Hans begrunnelse var at ytterligere DNA-undersøkelse hverken ville styrke eller svekke Kirkemos alibi eller rokke ved hennes forklaring om at hun aldri har vært i denne skogen.

Riksadvokaten ville heller ikke omgjøre Statsadvokatens beslutning, men åpnet for at Veronica Orderuds forsvarer kunne få barnålene til å få gjennomført egne undersøkelser, dersom de andre domfelte godkjente dette.

Foreningen Per og Veronicas venner[rediger | rediger kilde]

Foreningen ble dannet av venner og familie av ekteparet som hele tiden har støttet dem og trodd på deres forklaring om at de er uskyldige. I august 2004 utlovde venneforeningen en dusør på 1 millioner kroner til det tipset som fører til en fullstendig oppklaring av Orderud-saken.

To av dem som har uttalt seg på vegne av foreningen, har vært Veronica Orderuds onkel, Bernt Holen og Per Orderuds fetter, Lars Martin Orderud.

Orderud[rediger | rediger kilde]

Slektsnavnet Orderud stammer fra gårdsnavnet Olerud, som også blir skrevet Orderud. Gårdsnavnet blir i den lokale dialekten uttalt o`leru med tykk l. Denne uttalen har vært grunnlaget for skrivemåten med rd i stedet for l. Opprinnelsen av navnet er Ólofarruð, som betyr Ólofs rydning.

Per Orderud kjøpte gården Olerud, inkludert bygninger, tomter og jordbruksarealer, for 2,9 millioner kroner i oktober 2004. Mens han soner, leies bygningene ut og jorden forpaktes bort.

Varsel om krav om gjenopptakelse 2009[rediger | rediger kilde]

Tore Sandberg varslet den 12. mars 2009 at han har nye opplysninger i Orderud-saken. Den 20. mars la han frem deler av en bevismengde han mener kaster nytt lys over saken, og at han på grunnlag av disse forbereder en ny sak for gjenopptakelseskommisjonen. Blant de nye opplysningene er et angivelig kulehull i boligen som ikke tidligere er oppdaget. I tillegg til dette kommer vitner som ikke tidligere er avhørt og en ny teori om at det var Anne Orderud Paust som var målet. Aktoratet i Orderud-saken mener derimot at dette ikke er nok til å få saken tatt opp på nytt.

Tilknytning til Etterretningstjenesten?[rediger | rediger kilde]

NRK Brennpunkt hevder at flere godt orienterte kilder uavhengige av hverandre mente at Anne Orderud Paust og Per Paust var tilknyttet Etterretningstjenesten. Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, EOS-utvalget, ble nektet innsyn i noe av E-tjenestens materiale fra tiden rundt Per Pausts død og drapet på Anne Orderud. Ifølge dokumentaren kan flere av de involverte i Orderud-saken ha vært knyttet til både E-tjenesten og krigen på Balkan. Samtidig kan det finnes spor i E-tjenestens arkiver på Lutvann som kontrollutvalget ikke har fått se. Brennpunkts kilder viser til at det skal finnes materiale knyttet til Orderud-saken i E-tjenestens arkiver.[5]

Begjæring om gjenopptakelse 2017[rediger | rediger kilde]

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Tore Sandberg varslet den 2. mai 2017 at han sammen med Orderud-ekteparets advokat Frode Sulland har begjært trippeldrapssaken gjenopptatt.

Like etter påske 2017 sendte advokaten og privatetterforskeren et formelt varsel til Gjenopptakelseskommisjonen om at saken fra 1999 begjæres gjenopptatt. Den endelige begrunnelsen vil trolig ikke bli sendt inn før høsten 2017.[trenger referanse]

Begjæring om gjenopptakelse 2018[rediger | rediger kilde]

Sammen med Per og Veronica Orderud leverte Tore Sandberg den 22. juni 2018 søknaden om å få saken vurdert på nytt.

Søknaden er på over 1 000 sider, og skal blant annet belyse en del momenter som helt eller delvis gjør at tidligere bevismateriale må forkastes.

Det er ventet[av hvem?] at gjenopptakelseskommisjonen vil bruke inntil ett år på å vurdere om saken skal opp på nytt i rettssystemet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Orderud-saken i Store norske leksikon
  2. ^ «Politiets fire hovedteorier om motivet». Aftenposten. 13. august 1998. Arkivert fra originalen 15. januar 2016. Besøkt 5. desember 2015. 
  3. ^ a b «Dette er Orderud-saken». Aftenposten. 20. mars 2009. Besøkt 5. desember 2015. 
  4. ^ a b «Orderudsaken for retten i april». Aftenposten. 29. november 2001. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 5. desember 2015. 
  5. ^ «EOS-utvalget fikk ikke innsyn». NRK.no. 22. juni 2009. Besøkt 24. juli 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]