Hopp til innhold

Carrie Fulton Phillips

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carrie Fulton Phillips
Født22. sep. 1873[1][2]Rediger på Wikidata
Død3. feb. 1960[1][2]Rediger på Wikidata (86 år)
Marion
BeskjeftigelseSpion Rediger på Wikidata

Caroline «Carrie» Phillips (født Fulton; 22. september 1873 i Dayton, Ohio – død 3. februar 1960) var elskerinnen til Warren G. Harding,[3][4] 29. president i USA. Som ung hadde Carrie Fulton blitt beundret for sin skjønnhet, og det ble sagt at hun så ut som en «Gibson Girl» – illustratøren Charles Dana Gibson var kjent for sine portretter av vakre kvinner, og tegningene hans ga opphavet til et eget skjønnhetsdeal på begynnelsen av 1900-tallet. Carrie Fultons (senere Phillips') forhold til senator Warren G. Harding ble holdt hemmelig for offentligheten så lenge forholdet varte og i flere tiår etterpå. Forholdet tok slutt da Phillips presset Harding for penger mens han drev valgkamp for å bli president i USA.[5]

Såvidt man vet er Phillips den eneste kvinnen som har lyktes med pengeutpressing av et av de større politiske partiene i USA.[6]

Caroline Fulton var den eneste datteren til Matthew Henry Fulton (1840-1906) og hans kone Kate M. Swingly (1851 – etter 1873).[7] Hun hadde fem yngre brødre: George Fred, Percy Matteus, Jakob Edvard, Thomas Durman, og Chester Courtney Fulton.[8] Hun vokste opp i Bucyrus, Ohio, hvor hennes far var telegrafist.

Hennes farfar, George Washington Fulton (1802-1864), var en vellykket forretningsmann og ingeniør.[9] Farfaren var en nøkkelperson i utviklingen til byen New Brighton i Pennsylvania. Han giftet seg med Mary Ann Kennedy (1812-1887). Hun var søsteren til Matteus T. Kennedy (1804-1884) og Samuel Kennedy (1810-1886), to brødre som etablerte Kennedy Keg Works. Denne industrivirksomheten startet opp i Fallston, Pennsylvania i 1836, og i 1876 åpnet de en ny fabrikk i New Brighton. Caroline Fultons farfar gjorde gode forretninger i ulike bransjer, fra trelast til fast eiendom, både alene og sammen med sine svogere. Slik fikk hans etterkommere et meget godt utgangspunkt i livet, både hva gjaldt rikdom og utdanningsmuligheter.

Carrie Fulton giftet seg med James Phillips i 1896,[10] og paret flyttet til Marion hvor hennes ektemann ble medeier i Uhler-Phillips Company, som var en av Marions ledende tørrvare-forretninger. Paret ble raskt en del av sosieten i Marion, mye takket være Carries sjarm og skjønnhet. En av hennes venninner og fortrolige var Florence Harding, som var gift med eieren og redaktøren av byens ledende avis, The Marion Star.

Affære med Warren Harding

[rediger | rediger kilde]

James og Carrie fikk to barn, datteren Isabel (1897-1968) og sønnen James, Jr (1899-1901). Gutten døde som liten, og i den påfølgende sørgetiden utviklet fru Phillips og Warren Harding et nært forhold, til tross for at de begge var gift på hver sin kant. Ekteparene Phillips og Harding dro flere ganger sammen til Europa, samtidig som Carrie Phillips og Warren Harding var elskere.

Da forholdet kom for dagen ble Florence Harding rasende og skal ha gitt uttrykk for at hun følte at de begge hadde sveket henne. Hun hevdet at dette var ikke første gang at hennes mann hadde inngått et forhold til en kvinne som hun betraktet som en venn. Familien Phillips dro tilbake til Europa, slik at det ikke skulle være mulig for Carrie og Warren å opprettholde forholdet, og begge ekteskapene kunne reddes. Phillips-famiien oppholdt seg en lengre periode i Tyskland, og Carrie Phillips fordypet seg i tysk kultur, utsatte retur-reisen til USA og skrev datteren inn på en tysk skole. James Phillips reiste tilbake til USA alene.

Hardings valgkamp

[rediger | rediger kilde]

Mens fru Phillips var i Europa drev Harding vakgkamp for Senatet. Da Europa beveget seg nærmere randen av krig, kom Carrie Phillips tilbake til USA. Hennes lidenskap for Tyskland var veldig godt kjent. Harding og hun fortsatte forholdet sitt da hun var tilbake i Marian. Hun truet angivelig med å avsløre alt dersom Harding stemte for å erklære krig mot Tyskland.[11]

Sommeren 1920, umiddelbart etter at han ble nominert som republikanernes presidentkandidat, fortalte Harding partiledelsen om sin affære med fru Phillips. Han opplyste også at hun var i besittelse av hundrevis av kjærlighetsbrev han hadde skrevet til henne, mange på Senatets brevpapir. Partiledelsen skal ha fryktet en skandale der både forholdet til Carrie Phillips og hennes støtte til Tyskland kunne komme for dagen, og de oppfordret innstendig ekteparet Phillips til ikke å si noe offentlig om sine utenlandsreiser. Fru Phillips svarte med å sette vilkår for å etterkomme partiets ønsker. Til gjengjeld for ekteparets taushet tIlbød partiet seg å bekoste en lengre rundreise til Asia og Stillehavsøyene, samt å betale en årlig sum til Carrie Phillips resten av hennes liv.

I juni 1923 dro Warren Harding til USAs vestkyst, til tross for at helsetilstanden hans nylig var blitt verre. Harding døde i San Francisco i California,den 2. august. 1923.[12] Dødsårsaken har vært gjenstand for spekulasjoner. Rykter oppstod at han ble forgiftet av sin kone Florence, at han døde ved et uhell av stimulerende legemidler, at han ble et offer for matforgiftning, eller døde som følge hjerteinfarkt.[13] Fru Harding døde 15 måneder senere, den 22. november 1924, i Marion, Ohio.[14]

Etter affæren

[rediger | rediger kilde]

Etter fru Hardings død flyttet Carrie Phillips tilbake til Tyskland. James Phillips viste tegn til tung alkoholisme, og han ble igjen i Marion, Ohio. Etter krakket i 1929 mistet Phillips kontrollen over sine eierandeler, og ble avhengig av sin ektefelles inntekt for å opprettholde livet. Phillips bukket deretter under av alkoholisme. Mot slutten av livet var han kjent for å vandre gatene i sentrum av Marion som en tigger. Han døde i Marion i 1939, kort tid etter at Carrie Phillips på nytt hadde vendt tilbake fra Europa. Under andre verdenskrig støttet fru Phillips Tyskland. Regjeringen i USA begynte å overvåke hennes aktiviteter, som omfattet møter med Henry Ford og Charles Lindbergh. Begge var kjent for sine pro-tyske holdninger.

I sine senere år var Carrie Phillips kjent som eksentrisk. Caroline Fulton Phillips døde den 3. februar 1960 i en alder av 86 år. Hun ble gravlagt på kirkegården i Marion ved siden av sin ektemann og lille sønn. Deres datter Isabel og hennes ektemann William Helmuth Mathee er også begravet i familiegraven. Isabel og William Mathee hadde en sønn som også het William Helmut Mathee (1920-1988).

Etter Carrie Phillips' død ble kjærlighetsbrevene til Warren Harding gjenstand for en sivil rettssak mellom Phillips' datter Isabel Phillips Mathee og nevøer av Warren G. Harding. Library of Congress offentliggjorde den 29. juli 2014 en del av korrespondansen mellom Phillips og Harding.[15] Etter denne offentliggjøringen gjorde Isabel Mathee og Hardings nevøer felles skap, og tok saken til domstolene. De fikk en midlertidig forføyning som forhindret historikeren Francis Russell i å inkludere brevene i en bok han arbeidet med, og som senere ble utgitt under tittelen The Harding Affair: Love and Espionage During the Great War. Deretter fikk de domstolens medhold i at brevene skulle forbli unntatt fra offentligheten frem til 100-årsdagen for Hardings død i 2023. Materialet beror nå i National Archives med kopier i Ohio Historical Sociey.

En annen, mye yngre kvinne i Marion, Nan Britton (1896-1991) hevdet at også hun hadde hatt en affære med den 31 år gamle Harding,[16] og Harding var far til hennes datter Elizabeth Ann Blaesing (1905-2005); datteren fikk etternavnet Harding av sin mor da hun ble født. Fødselen fant sted et par måneder før Harding annonserte sin valgkamp. Hun reiste farskapssak, men retten fant at farskapet ikke var bevist. I 2013 nektet etterkommere av familiene Harding og Blaesing å avlegge DNA-prøver som kunne avklare farskapspåstanden.[17] I august 2015 ble det imidlertid Brittons påvist gjennom gentester at Harding var far til Elizabeth Blaesing.[18]

Kjærlighetsbrev

[rediger | rediger kilde]

I 1964 ble om lag 1000 sider kjærlighetsbrev skrevet av Harding til Phillips mellom 1910 og 1920 oppdaget. Brevene ble skrevet mens Harding var Generalguvernør i Ohio og senere amerikansk senator. Etter oppdagelsen ble brevene forseglet og overlevert til Library of Congress på betingelse av at de ikke måtte frigis til allmennheten for om 50 år.[19] Den 29. juli 2014 ble de 1000 sider Harding-Phillips kjærlighetsbrev offentlig. I 2009 publiserte historiker og jurist James Robenalt en mindre samling av brev basert på mikrofilmkopier i Cleveland's Western Reserve Historical Society. Denne samlingen har vært gjengitt i Robenalt's bok, The Harding Affair: Love and Espionage During the Great War.[20]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Find a Grave, oppført som Carrie Phillips, Find a Grave-ID 9269030, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dp3011, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Ohio, Deaths, 1908–1932, 1938–2007; Detail: Certificate: 14694; Volume: 16068
  4. ^ Robenalt, James David, The Harding Affair: Love and Espionage during the Great War, Palgrave Macmillan: 2009.
  5. ^ http://abcnews.go.com/blogs/politics/2014/07/hardings-love-notes-to-mistress-may-help-his-image-historians-say/. 
  6. ^ The Washington Post Company | June 7, 1998 | Carl Sferrazza Anthony, "A President Of the Peephole", accessed April 9, 2014
  7. ^ 1880 United States Federal Census; Detail: Year: 1880; Census Place: Bucyrus, Crawford, Ohio; Roll: 1003; Family History Film: 1255003; Page: 346A; Enumeration District: 097; Image: 0707
  8. ^ 1900 United States Federal Census; Detail: Year: 1900; Census Place: Marion Ward 3, Marion, Ohio; Roll: 1302; Page: 19A; Enumeration District: 0060; FHL microfilm: 1241302
  9. ^ 1860; Census Place: New Brighton, Beaver, Pennsylvania; Roll: M653_1071; Page: 495; Image: 501; Family History Library Film: 805071
  10. ^ 1900 United States Federal Census; Detail: Year: 1900; Census Place: Marion Ward 3, Marion, Ohio; Roll: 1302; Page: 19A; Enumeration District: 0060; FHL microfilm: 1241302
  11. ^ Smith, Jordan Michael (7. juli 2014). «The Letters That Warren G. Harding’s Family Didn’t Want You to See». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 23. september 2020. 
  12. ^ Ancestry.com.
  13. ^ The National First Ladies' Library | "First Lady Biography: Florence Harding" Arkivert 9. mai 2012 hos Wayback Machine., accessed April 9, 2014
  14. ^ Ancestry.com.
  15. ^ Politico | "Warren Harding affair letters going public", accessed July 6, 2014
  16. ^ Britton, Nan, The President's Daughter, Elizabeth Ann Guild Inc.: June 23, 1927.
  17. ^ Scandalous Women | February 18, 2013 | Elizabeth Kerri Mahon, "Presidential Scandals: The Affairs of Warren G. Harding", accessed April 9, 2014
  18. ^ Baker, Peter (12. august 2015). «DNA Is Said to Solve a Mystery of Warren Harding’s Love Life». New York Times. 
  19. ^ http://abcnews.go.com/blogs/politics/2014/07/hardings-love-notes-to-mistress-may-help-his-image-historians-say/. 
  20. ^ http://nypost.com/2014/07/23/warren-harding-letters-reveal-steamy-side-of-29th-u-s-president/. 
  • Robenalt, James D. Den Harding Affære, Kjærlighet og Spionasje Under den Store Krigen Palgrave Macmillan (2009), ISBN 978-0-230-60964-8.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]