Carmen Miranda: Bananas is My Business

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Carmen Miranda: Bananas is My Business er en dokumentarfilm fra 1995 filmet og regissert av Helena Solberg.[1] Dokumentaren skildrer livet og karrieren til Carmen Miranda, skuespilleren som på 1940-tallet var symbol på latinamerika for Hollywood. Dokumentaren forteller livshistorien i en serie stadier, fra og med hennes røtter og opphav til berømmelse i hennes hjemland Brasil, overgang og utvikling som utøver i USA, først på Broadway i New York, deretter i filmbransjen fra da hun signerte med 20th Century Fox i Los Angeles, og de siste årene før hennes død, og hennes retur til Brasil. Helena Solberg bruker to forskjellige filmstiler, biografi og regissert dagdrøm, der Solberg bruker skuespiller Erick Barretos til å "gjenopplive Carmen Miranda i flere fantasi-sekvenser.[2] Helena Solbergs holdninger skifter gjennom hele dokumentaren fra ærefrykt-rammet barn til empatisk og tilgivende brasiliansk kvinne, som hun bruker for å representere motstridende delhandlinger i Carmen Mirandas liv. Sammen med den fantasilignende gjenopplivningen av Miranda akkompagnerer Solberg henne i dokumentaren med flere intervjuer med venner og familie, som søster, første kjæreste, gitarist Laurindo Almeida, sambakomponist Synval Silva, Cesar Romero, og Alice Faye.[3][4]

Kort sammendrag[rediger | rediger kilde]

Carmen Miranda, født i 1909, var allerede kjent i Brasil innen 1930-tallet var omme; hun ble oppdaget av Broadway impresario Lee Shubert i 1939 og gjort til en internasjonal stjerne. Filmen følger Mirandas forbløffende reise til berømmelse, fra dårlig sanger og danser i Rio de Janeiro til Broadway og Hollywood (hvor hun i 1945 ble den best betalte kvinnelige artist i USA). Hennes suksess hadde en bakside: hun var fanget mellom å være en «ekte» i Latin-Amerika, eller å være Hollywoodversjonen av en—med all den berømmelsen og formuen det skulle bringe. I dag er Miranda en kultfigur, kjent hovedsakelig for sin sprudlende gjengivelser av sanger som «Sout-American Way» og «he Lady in the Tutti Frutti Hat» utført i glorete kostymer toppet med frukt på hodet.

Død og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Den siste scenen i filmen skildrer hendelsene som leder frem til Carmen Mirandas død. I dokumentaren bruker Helena Solberg intervjuer med Carmen Mirandas nærmeste venner og medarbeidere, slik som husholdersken, for å vise at det problematiske ekteskap med filmskaper David Sebastian, og den utmattende arbeidsmodus som førte til en dyp depresjon. Med anbefaling fra lege tok Carmen Miranda permisjon fra jobben og reiste tilbake til Brasil for å hvile i flere uker. Ved tilbakekomsten til Los Angeles dukket Carmen Miranda opp på NBC tv-serien Jimmy Durante Show hvor hun 4. august 1955 fikk et mildt hjerteinfarkt etter å ha fullført et dansenummer med Jimmy Durante. Carmen Miranda falt på sine knær, hvorpå Jimmy Durante kommanderte bandet «stop musikken!», og han hjalp Carmen Miranda opp på føttene igjen mens hun lo, «jeg har helt mistet pusten!» Carmen Miranda avsluttet showet bare for å senere å få nok et hjerteinfarkt hjemme i Beverly Hills som førte til hennes død.

Dokumentaren viser seremonien som ble holdt i Los Angeles, og viser også retur av kroppen hennes til Rio de Janeiro, i samsvar med Carmen Mirandas siste ønsker.[5] Ved hennes ankomst erklærte den Brasilianske regjeringen landesorg, mens mer enn 60 000 mennesker deltok i seremonien på Rio rådhuset og der mer enn en halv million brasilianere fulgte kroppen til hennes siste hvilested.[6]

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

  • Alice Faye — Selv
  • Aloísio de Oliveira — Selv
  • Aurora Miranda — Selv
  • Carmen Miranda — Selv (arkivmateriale)
  • Caribé da Rocha — Selv
  • Cássio Barsante — Selv
  • Cesar Romero — Selv
  • Cynthia Adler — Hedda Hopper
  • Eric Barreto — Carmen Miranda (Fantasy Sekvenser)
  • Estela Romero — Selv
  • Helena Solberg — Selv (Forteller)
  • Ivan Jack — Selv
  • Jeanne Allan — Selv
  • Jorge Guinle — Selv
  • Laurindo Almeida — Selv
  • Letícia Monte — Carmen Miranda (tenåring)
  • Mario Cunha — Selv
  • Raul Smandek — Selv
  • Rita Moreno — Selv
  • Synval Silva — Selv
  • Ted Allan — Selv

Priser[rediger | rediger kilde]

Year Festival Category Country Result[7]
1994 Festival de Brasília[8] Best Documentary Brasil Brasil
Jury's Special Award Brasil Brasil
Critics Award Brasil Brasil
1995 Havana Film Festival Best Documentary Cuba Cuba
Chicago International Film Festival[9] Best Documentary USA USA
Yamagata International Documentary Film Festival[10] Best Documentary Japan Japan
1996 International Film Festival of Uruguay Best Documentary Uruguay Uruguay
Encontro Internacional de Cinema de Portugal Best Film - Popular Jury Portugal Portugal

Soundtrack[rediger | rediger kilde]

Song[11] Performance Note(s)
«Adeus Batucada» Synval Silva
  • (i rulleteksten)
«Aquarela do Brasil» Carmen Miranda
  • fra filmen The Gang's All Here (1943).
«Ao Voltar da Batucada» Synval Silva
«A Week-End in Havana» Carmen Miranda
  • fra filmen Week-End in Havana (1941).
«Boneca de Pixe» Carmen Miranda
«Cai, Cai» Carmen Miranda
  • fra filmen That Night in Rio (1941).
«Chica Chica Boom Chic» Carmen Miranda
  • fra filmen That Night in Rio (1941).
«Camisa Listada» Carmen Miranda
«Cantores de Rádio» Aurora Miranda

Carmen Miranda

  • fra filmen Hello, Hello, Carnival! (1936).
«Coração» Synval Silva
«Disseram que Voltei Americanizada» Erick Barreto
  • (som Carmen Miranda)
«Diz que tem» Carmen Miranda
«I Like You Very Much» Carmen Miranda

Erick Barreto

  • fra kortfilmen Sing With The Stars
  • (som Carmen Miranda)
«I Make My Money With Bananas» Erick Barreto
  • (som Carmen Miranda)
«K-K-K-Katy» Carmen Miranda
«O que é que a baiana tem?» Carmen Miranda
  • fra filmen Banana da Terra (1939).
«O Samba e o Tango» Carmen Miranda
«P'rá Você Gostar de Mim» (Taí) Carmen Miranda
«Primavera no Rio» Carmen Miranda
«South American Way» Carmen Miranda
  • fra filmen Down Argentine Way (1940).
«Street of Dreams» The Ink Spots
«Tico-Tico no Fubá» Carmen Miranda
«The Lady In The Tutti Frutti Hat» Carmen Miranda
  • fra filmen The Gang's All Here (1943).
«The Soul Of Carmen Miranda» John Cale
  • (ved begynnelsen av rulleteksten)[12]

Festivaler[rediger | rediger kilde]

Festival[13] Land År
Melbourne International Film Festival Australia 1995
Locarno International Film Festival Sveits 1995
Toronto International Film Festival Canada 1995
Yamagata International Documentary Film Festival Japan 1995
BFI London Film Festival Storbritannia 1995
International Film Festival Rotterdam Nederland 1996
Göteborg International Film Festival Sverige 1996
Santa Barbara International Film Festival USA 1996
Rencontres de Cinema d'amérique Latine Frankrike 1996
Festival international de films de femmes de Créteil Frankrike 1996
Hong Kong International Film Festival Hongkong 1996
Mostra Internacional de Films de Dones de Barcelona Spania 1996
Jerusalem Film Festival Israel 1996
Galway Film Fleadh Irland 1996
Wellington Film Festival New Zealand 1996
The London Latin American Film Festival Storbritannia 1996
Helsinki Film Festival Sveits 1996
Film fra Sør Norge 1996
Festival de Cine Realizado por Mujeres Spania 1996
International Women's Film Festival Dortmund Frankrike 1999
Flying Broom International Women's Film Festival Tyrkia 2000
It's All True – International Documentary Film Festival Brasil 2014

Ettervirkning[rediger | rediger kilde]

Filmen ble meget godt mottatt av amerikansk kritikk. I Brasil ble den kjøpt opp av nettverk Canal Brasil og TV Cultura, og kabel-tv-kanalene GNT og Curta!. I latinamerika av Discovery Channel og Film&Arts. I USA ble den vist nasjonalt av PBS nettverket, og i Frankrike av Canal Plus.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

I Brasil[rediger | rediger kilde]

I Brasil, Sonia Nolasco skrev for O Estado de S. Paulo at «det er så mange overraskelser og åpenbaringer i dokumentaren «Banana Is My Business» at betrakteren blir plaget av å ignorere storheten til vårt største eksportproduk.» Paul Francis for O Globo sa: «filmen til Solberg og Meyer er den første nyheten om den brasilianske cinema som interesserer meg, siden Barravento.»

Luiz Zanin Oricchio skrev for O Estado de S. Paulo at «filmen er ikke en haug med fakta og bilder. Den har en akse, en retning, en avhandling uten å bli kald som et teorem.»

Inácio Araújo, filmkritiker for Folha de S. Paulo «Bananas is my Business er en vakker dokumentar der Helena Solberg beskriver profilen og løpebanen Carmen Miranda tok for å nå internasjonal berømmelse, og tidlig død (…) i rekonstruksjonsdelen er det noe å stille spørsmål ved: ethvert forsøk på å imitere Carmen resulterer i et dårligere produkt (spesielt dans). Dokumentardelen kompenserer for feilene.»[14]

Journalisten Arnaldo Jabor skrev for the Folha de S. Paulo «en verdifull film (…) Helena Solberg og David Meyer, i et forskningsarbeid og beskrivelse der mer enn bare dokumentar og innpakning, ikke bare av opptur og nedtur for Carmen Miranda, men også et portrett av vår forgjengelighet. Du må se Bananas Is My Business for å se hvem vi er.»[15]

Nelson Cafe i sin anmeldelse for O Estado de S. Paulo skrev at «du ler, du gråter, (…) du forelsker deg hodestups for denne kvinnen, med store øyne, og munnen full av sex, glede og musikk.»

Diogo Mainardi for Veja «Bananas Is My Business skal være vedtatt som nasjonalt motto, handlet i alle valutaer. Det er vårt bidrag til menneskeheten, bananer, grimaser og smil.»[16]

Zuenir Ventura for Jornal do Brasil «en definitiv og ekstraordinær film om Carmen Miranda.»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ LANÇAMENTO DE BANANAS IS MY BUSINESS DE HELENA SOLBERG" Arkivert 2. februar 2014 hos Wayback Machine.
  2. ^ «FILM REVIEW Tragic Figure Beneath A Crown Of Fruit». THE NEW YORK TIMES. Besøkt 5. juni 2012. 
  3. ^ «Documentário devassa a síndrome Carmen Miranda». Folha de S.Paulo. 5. desember 1994. Besøkt 6. desember 2013. 
  4. ^ KEVIN THOMAS (7. oktober 1995). «TV Reviews : 'Carmen Miranda' Looks Behind Image». The Los Angeles Times. Besøkt 6. desember 2013. 
  5. ^ Michael T. Luongo (10. juli 2005). «Rio remembers Carmen Miranda». Chicago Tribune. Besøkt 15. mars 2014. 
  6. ^ John Petrakis (26. november 1999). «Carmen Miranda's Sad Fate». Chicago Tribune. Besøkt 6. desember 2013. 
  7. ^ «Carmen Miranda: Bananas Is My Business - Prêmios». Adoro Cinema. Besøkt 15. februar 2014. 
  8. ^ «Carmen Miranda: Bananas Is My Business». New Video Group. Besøkt 11. februar 2014. 
  9. ^ Michael Wilmington (15. februar 1996). «Documentary Praises Carmen Miranda». Chicago Tribune. 
  10. ^ «Awards - Carmen Miranda: Bananas Is My Business». IMDb. 15. februar 1996. 
  11. ^ «Listen Carmen Miranda: Bananas Is My Business (1995) Soundtrack». RingosTrack. Besøkt 6. desember 2013. 
  12. ^ Carmen Miranda: Bananas Is My Business Trilha sonora (1995)
  13. ^ «Prêmios e Festivais». Radiante Filmes. Arkivert fra originalen 6. mars 2014. 
  14. ^ Inácio Araújo (18. august 2014). «Crítica: Documentário refaz a rota de Carmen Miranda ao sucesso». Folha de S.Paulo. Besøkt 10. mars 2014. 
  15. ^ Arnaldo Jabor (8. august 1995). «Carmen foi do getulismo ao capitalismo». Folha de S.Paulo. Besøkt 10. mars 2014. 
  16. ^ Diogo Mainardi (26. juli 1995). «COM BANANAS NA CABEÇA». Veja. Arkivert fra originalen 24. april 2015. Besøkt 10. mars 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]