Kontrollert flyvning inn i terreng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «CFIT»)
Vrakdeler fra Air New Zealand Flight 901, en CFIT-ulykke som inntraff i 1979 i Antarktis.

Kontrollert flyvning inn i terreng (eng: controlled flight into terrain, forkortet CFIT, vanligvis uttalt cee-fit) er en ulykke der et luftdyktig fly, under kontroll av en pilot, utilsiktet flyr i bakken, inn i et fjell, et vanndekket område eller en hindring.[1] En typisk CFIT-situasjon er at mannskapet er uvitende om den forestående katastrofen før det er for sent. Begrepet ble skapt av ingeniører hos Boeing på slutten av 1970-tallet.[2]

Ulykker der fly er ute av kontroll på tidspunktet for terrengkontakten, for eksempel på grunn av mekaniske feil eller pilotfeil, anses ikke som CFIT (de er kjent som ukontrollert flyvning inn i terreng), ei heller er hendelser som oppstår som følge av en bevisst handling av personen i kontroll over flyvningen, for eksempel handlinger relatert til terrorisme eller pilotens selvmord.

I henhold til Boeing, er CFIT en ledende årsak til flyulykker med tap av liv, noe som har ført til over 9000 dødsfall siden begynnelsen av den kommersielle jetflyepoken.[3] CFIT ble identifisert som en årsak til 25 prosent av USAF «klasse A»-uhell mellom 1993 og 2002.[4]

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Mens det er mange grunner til at et fly kan krasje inn i terreng, blant annet dårlig vær og problemer med navigasjonsutstyr, er pilotfeil den vanligste faktoren funnet i CFIT-ulykker.

Den vanligste typen av pilotfeil i CFIT-ulykker er svikt fra pilotenes side med å forvisse seg om at de til enhver tid har kunnskap om hva deres faktiske posisjon er, og hvordan deres faktiske posisjon er relatert til høyden på overflaten av Jorden, under og umiddelbart fremover i den ruten de flyr (tap av situasjonsforståelse). Tretthet kan føre til at selv svært erfarne fagfolk kan gjøre betydelige feil, som kulminerer i en CFIT-ulykke.[5]

CFIT-ulykker innebærer ofte kollisjon med terreng, slik som en ås eller et fjell under forhold med redusert sikt, mens de gjennomfører en innflyvning for landing på destinasjonsflyplassen. Noen ganger kan en medvirkende faktor være subtile navigasjonsutstyrsfeil som, hvis det ikke blir oppdaget av mannskapet, kan villede dem til å styre flyet feilaktig, på tross av andre opplysninger som er mottatt fra fungerende utstyr.

Løsninger[rediger | rediger kilde]

Før installasjonen av de første elektroniske varslingssystemer var det eneste forsvar mot CFIT pilotenes simulatortrening, tradisjonelle prosedyrer, mannskapets ressursforvaltning (CRM) og radarovervåking av lufttrafikktjenesten. Disse faktorene reduserte det totale antall av CFIT-ulykker, men fjernet dem ikke helt. For å forhindre fortsatte forekomster av CFIT-ulykker, utviklet produsenter terreng bevissthets- og advarselssystem (TAWS). Den første generasjon av disse systemene var kjent som et terrengnærhet varslingssystem (GPWS), som brukte en radarhøydemåler for å bistå i å beregne hastigheten i retning av terreng. Dette systemet ble ytterligere forbedret med tillegg av en GPS-terrengdatabase og er nå kjent som forbedret terrengnærhet varslingssystem (EGPWS). Når dette kombineres med obligatorisk simulatortrening for pilotene, som legger vekt på riktig respons på advarsler, har systemet vist seg å være svært effektivt i å forebygge ytterligere CFIT-ulykker.[6]

I mindre fly brukes også ofte en GPS-terrengdatabase for å gi terrengadvarsel. GPS-databasen inneholder en database av nærliggende terreng og vil presentere terreng som er i nærheten av flyet som rødt eller gult, avhengig av avstanden fra flyet.[7]

Statistikken viser at fly utstyrt med andre generasjons EGPWS ikke har vært utsatt for en CFIT-ulykke[8] hvis TAWS eller EGPWS er riktig håndtert (det har vært minst to CFIT-ulykker på fly med EGPWS/TAWS: 2010 Smolensk-ulykken og 2008 Mirosławiec-ulykken). I Salak-ulykken i 2012, var TAWS fungerende, men piloten slo den av forsettlig.[9]

Kjente ulykker[rediger | rediger kilde]

Mange kjente ulykker har blitt tilskrevet CFIT.

Flight Dato Kommentarer
TWA Flight 3 16. januar 1942 15 minutter etter takeoff fra Las Vegas traff flyet den bratte fjellsiden til fjellet Potosi, 32 mil fra flyplassen, i en høyde av 7770 fot. Ingen av de 19 passasjerene og 3 besetningsmedlemmene om bord overlevde. Blant passasjerene var filmstjernen Carole Lombard og hennes mor. Årsaken var at pilotene avvek fra den sikre luftruten under en nattflyvning.
August 1942 Dunbeath Air-ulykken 25. august 1942 På grunn av en feilberegning av posisjon, trodde besetningen at flyet var over sjøen øst for deres faktiske posisjon. Flyet krasjet inn i det skotske høylandet (ved Eagle's Rock nær Caithness), og 13 av de 14 om bord omkom. Pilotfeil ble oppgitt som årsaken til ulykken. Flyet fraktet et medlem av den britiske kongefamilien (HKH Prins George, hertug av Kent) fra RAF Invergordon til Reykjavík.
Pan Am Flight 161 8. januar 1945 Under innflyvningen til Port of Spain i Trinidad and Tobago, feilvurderte piloten i kontroll høyde sin over vannet og fløy utilsiktet sin Martin M-130 flyvemaskin inn i havet. Da flyet traff havet, ble det slått i stykke. Alle 23 passasjerer og besetningsmedlemmer omkom, i tillegg ble flyet China Clipper ødelagt. Det var det første flyet som med suksess klarte å utføre en luftposttjeneste over Stillehavet.
BSAA Star Dust-ulykken 2. august 1947 På grunn av en feilberegning av posisjon, trodde besetningen at flyet var på innflyvningen til flyplassen i Santiago, mens de i virkeligheten var over fjellet Tupungato i Andes. Flyet forsvant kort tid etter en siste radiokontakt som estimerte tiden for ankomst til Santiago. Flyvraket ble oppdaget 50 år senere.
1949 Superga-ulykken 4. mai 1949 Kollisjon med åsen Superga, nær Torino.
1949 Air France Lockheed Constellation-ulykken 28. oktober 1949 Kollisjon med fjellet Pico da Vara på øya São Miguel, 60 mil nord for lufthavnet på Santa Maria hvor flyet hadde planlagt å lande. Selv om de fløy under VFR-forhold, hadde piloten sendt ukorrekte posisjonsrapporter og klarte ikke å identifisere flyplassen.
Pan Am Flight 151 21. juni 1951 Kollisjon med ås i Liberia i Afrika.
United Airlines Flight 610 30. juni 1951 Krasjet inn i Crystal Mountain i Colorado etter å ha unnlatt å ta en påkrevd venstresving.
Air France Flight 178 1. september 1953 Krasjet inn i Pelatmassivet i De franske alpene.
British Commonwealth Pacific Airlines Flight 304 29. oktober 1953 For tidlig nedstigning under avskjæring av ILS for San Francisco lufthavn.
TWA Flight 260 19. februar 1955 Krasjet inn i Sandia Mountains, nær Albuquerque i New Mexico, under instrumentflyvning. Antatt feil på kritisk navigasjonsinstrument.
United Airlines Flight 409 6. oktober 1955 Uavklart avvik fra kursen i flyvningsruten. Flyet traff Medicine Bow Peak i Wyoming.
Trans-Canada Air Lines Flight 810 9. desember 1956 Krasjet inn i et fjell etter at besetningen avvek fra den planlagte flyruten. En brannalarm i en motor samt ising på vingene var medvirkende årsaker.
1958 BOAC Bristol Britannia-ulykken 24. desember 1958 Dårlig vær og en dårlig designet høydemåler førte til at besetningen overestimerte sin høyde med over 10 000 fot.
American Airlines Flight 320 3. februar 1959 Krasjet inn i New York Citys East River på en nattlig innflyvning. Ulykken skyldes i hovedsak dårlig kontroll i førerkabinen, feil bruk av autopilot og manglende situasjonsforståelse.
1959 Air Charter Turkey-ulykken 23. april 1959 Besetningen oppdaget ikke at sterk vind hadde gjort at drevet flyet inn over fjellterreng.
Piedmont Airlines Flight 349 30. oktober 1959 Navigasjonsfeil førte til at flyet traff en ås før flyplassen.
TAA Fokker Friendship-ulykken 10. juni 1960 Ukjent årsak. Et par av teoriene er at høydemåleren feilet, eller at et barn som besøkte førerkabinen forstyrret besetningen.
Alitalia Flight 771 7. juli 1962 Navigasjonsfeil og mangel på situasjonsforståelse førte til at piloten reduserte høyden for tidlig.
Aero Flight 217 8. november 1963 DC-3. Krasjet inn i et høydedrag på innflyvningen til Mariehamn i Finland. Hovedårsaken var feil på høydemåler.
Linjeflyg Flight 277 20. november 1964 31 av 43 personer om bord omkom, noe som gjør ulykken til den dødeligste flyulykken i Sverige.
United Airlines Flight 389 16. august 1965 Ingen offisiell årsak funnet, men hovedteorien er feiltolkning av en problematisk tre-pekers høydemåler.
American Airlines Flight 383 8. november 1965 Dårlig vær og feillesning av høydemåler kan ha ført til en feilaktig tidlig nedstigning.
TABSO Flight 101 24. november 1966 Krasjet nær Bratislava. Alle de 82 om bord omkom.
Iberia Airlines Flight 062 4. november 1967 Ingen offisiell årsak funnet, men det ble bemerket at flyet hadde en høydemåler av 3-peker-type som har blitt antatt som medvirkende årsak i en rekke uhell.
TWA Flight 128 20. november 1967 Krasjet like før rullebanen etter en nedstigning under minimum nedstigningshøyde (MDA), under ikke-visuelle forhold, mens de utførte en ikke-presisjonsinnflyging til Cincinnati lufthavn.
South African Airways Flight 228 20. april 1968 Besetningen unnlot å holde en trygg hastighet og høyde samt en positiv stigning ved ikke å observere flyveinstrumenter under take-off.
Scandinavian Airlines System Flight 933 13. januar 1969 Besetningen unnlot å overvåke nedstigningen, noe som resulterte i en vannlanding nær LAX.
Prinair Flight 277 5. mars 1969 Krasjet inn i fjellterreng nær Fajardo i Puerto Rico som resulterte i at alle 19 om bord omkom. Luftfartskontrollen på Isla Verde internasjonale lufthavn i San Juan trodde feilaktig at flyvningen var nær San Juan og instruerte dem til å lande.
Southern Airways Flight 932 14. november 1970 Krasjet nær Ceredo i Vest-Virginia som resulterte i at alle 75 om bord omkom. Flighten var chartret av Marshall University, og passasjerene var spillere, trenere og andre relatert til fotballaget som returnerte fra en kamp mot East Carolina.
Alaska Airlines Flight 1866 4. september 1971 Fløy inn i dalsiden under innflyvningen til Juneau i Alaska. 111 omkomne (104 passasjerer, 7 besetningsmedlemmer)
Uruguayan Air Force Flight 571 13. oktober 1972 Også kjent som Andes-ulykken, 13. oktober 1972 til 23. desember 1972, som strandet innsnødde overlevende som tydde til kannibalisme. Hendelsen resulterte i filmer og bestselgende bøker.
Braathens SAFE Flight 239 23. desember 1972 Gale ILS-signaler og en distrahert besetning førte til at flyet traff bakken flere kilometer før rullebanen.
Eastern Air Lines Flight 401 29. desember 1972 Førerkabin-besetningen ble opptatt med et landingshjullys som feilet og oppdaget ikke at autopiloten hadde blitt skrudd av. Besetningen oppdaget dermed ikke flyets gradvise nedstigning, og det på alle andre måter operativt fungerende flyet traff et sumpområde i Everglades som resulterte i at 101 av 176 passasjerer og besetningen døde. Hendelsen har blitt tema for bøker og fjernsynsfilmer.
Delta Air Lines Flight 723 31. juli 1973 Besetningen feilprogrammerte «flight director» og klarte ikke å opprettholde kontrollen av glidebanen under siste del av innflyvningen.
Aviaco Flight 118 13. august 1973 Flyet krasjet inn en ås cirka 3 kilometer fra flyplassen på grunn av dårlig sikt etter flere ganger å ha forsøkt å lande.
Texas International Airlines Flight 655 27. september 1973 Flyvningen foregikk under visuelle flyregler (VFR) fly inn i vær hvor instrumenter var påkrevet. Dårlig navigering resulterte i tap av situasjonsforståelse. Kapteinen beordret nedstigning under minimum sikker høyde. Flyet traff Black Fork Mountain i Arkansas.
TWA Flight 514 1. desember 1974 Dårlig vær og dårlig kommunikasjon mellom besetningen og luftfartskontrollen førte til en feil nedstigning.
Turkish Airlines Flight 452 19. september 1976 Krasjet inn i en ås cirka 95 km fra destinasjonsflyplassen, som resulterte i at alle 154 personene om bord omkom.
Air New Zealand Flight 901 28. november 1979 Krasjet inn i Mount Erebus i Antarktis 28. november 1979. Det er fortsatt uenighet om den faktiske årsaken til krasjen, men det er akseptert teori er at forhåndsprogrammerte koordinater ble endret uten å informere pilotene. At pilotene mistet situasjonsforståelse og det oppstod whiteoutforhold på samme tid var medvirkende faktorer som førte til krasjen. Alle de 257 personene om bord i flyet omkom, som gjør denne hendelsen til den dødeligste CFIT-ulykken.
Dan-Air Flight 1008 25. april 1980 Krasjet inn i høyt terreng på Tenerife etter å ha svingt feil vei i en holding pattern. Alle de 146 personene om bord omkom.
Inex-Adria Aviopromet Flight 1308 1. desember 1981 Traff Korsikas Monte San Petru og krasjet kort tid før planlagt landing. Alle de 180 personene om bord omkom.
VASP Flight 168 8. juni 1982 Dødeligste flyulykke i Brasil på 24 år. Sensorisk illusjon under nattinnflyvning førte til at kapteinen utførte en nedstigning til under sikker høyde, på tross av advarsler fra flyets automatiske systemer og førsteoffiseren.
Avianca Flight 011 27. november 1983 Pilot/navigasjonsfeil førte til for tidlig nedstigning inn i et kupert terreng.
1984 Biman Bangladesh Airlines Fokker F27-ulykken 5. august 1984 Den dødeligste flyulykken gjennom tidene i Bangladesh.[10][11]
Eastern Air Lines Flight 980 1. januar 1985 Traff fjellet Illimani i Bolivia i en høyde av 19 600 fot. Flighten tok av fra Silvio Pettirossi internasjonale lufthavn i Asunción i Paraguay, på vei til El Alto internasjonale lufthavn i La Paz i Bolivia. Alle de 19 passasjerene og besetningen på 10 omkom.
1986 Mosambikisk Tupolev Tu-134-ulykken 19. oktober 1986 President Machel av Mosambik og 33 andre omkom da flyet de satt i, kom ut av kurs. Flyet gjorde en nedstigning og fløy rett inn i Lebombofjellene.
Avianca Flight 410 17. mars 1988 Unnlot å holde en steril cockpit kombinert med press for å ta igjen tid etter en forsinket avgang. Flyet fløy inn i et fjell minutter etter takeoff.
Torghatten-ulykken 6. mai 1988 Nedstigningen på siste del av innflygingen ble påbegynt om lag 4 nautiske mil for tidlig. Dermed kom flyet under høyden for sikker terrengklaring og kolliderte med fjellet Torghatten ved Brønnøysund.
Air France Flight 296 26. juni 1988 Krasjet inn i trær mens det utførte en flyover for et airshow ved Mulhouse-Habsheim lufthavn. Av de 130 passasjerene og de seks besetningsmedlemmene omkom tre passasjerer i brannen som oppstod etter at flyet traff bakken.
Indian Airlines Flight 113 19. oktober 19, 1988 Flyet traff en strømmast i Ahmedabad i India under innflyvningen, 8 km før landing, i vær med dårlig sikt. Alle de seks besetningsmedlemmene og 124 av de 129 passasjerene omkom.
Independent Air Flight 1851 8. februar 1989 Nedstigning under innflyvningen til under klarert høyde som et resultat av ukorrekt kommunikasjon mellom besetningen og en flyveleder under opplæring.
Flying Tiger Line Flight 66 19. februar 1989 Flyet utførte en internasjonal fraktflyvning fra Singapore til Kuala Lumpur i Malaysia og krasjet kort tid før landingen. Besetningen utførte en nedstigning til en høyde under innfyvningshøyden og krasjet inn i en ås. Alle de fire besetningsmedlemmene omkom.
Surinam Airways Flight 764 7. juni 1989 Kaptein igangsatte bevisst feil type innflyvning og stolte på feilende bakkeutstyr.
Tan-Sahsa Flight 414 21. oktober 1989 Besetningen fulgte en feilaktig flyplass innflyvningsprosedyre over fjell. 131 omkom.
Indian Airlines Flight 605 14. februar 1990 Krasjet før flyet kom helt frem til rullebanen under innflyvning til Bangalore, de 92 om bord omkom.
Stevie Ray Vaughans død ved East Troy i Wisconsin August 27, 1990 Et Bell 206B Jet Ranger-helikopter fløy inn i en åsside i tung tåke.
Alitalia Flight 404, Zürich 17. november 1990 En DC-9-32 fløy inn i en fjellvegg under innflyvning på grunn av defekt ILS-utstyr som resulterte i at de 40 passasjerene og 6 besetningsmedlemmene omkom. Mangel på korrekt ressursforvaltning hos besetningen ble identifisert som en medvirkende årsak.
Royal Air Force Tornado ZA392 17. januar 1991 Tornado GR1 krasjet i bakken 16 km etter å ha levert et JP233-våpen. Begge besetningsmedlemmene omkom.
Air Inter Flight 148 20. januar 1992 Krasjet inn i Mont Sainte-Odile i fjellkjeden Vogesene under innflyvningen til Strasbourg Entzheim lufthavn.
Thai Airways International Flight 311 31. juli 1992 Krasjet på innflyvning til Kathmandu. Alle de 113 personene om bord omkom, 59 dager før PIA Flight 268-ulykken ved Kathmandu.
PIA Flight 268 28. september 1992 Krasjet på innflyvning til Kathmandu. Innflyvningen til Kathmandu er vanskelig på grunn av at lufthavnen ligger i en oval dal omkranset av fjell. Flight 268 var omtrent 900 fot under den angitte innflyvningstraséen og krasjet inn i en bratt skytildekket åsside. Alle de 167 personene om bord i flyet omkom.
SAM Colombia Flight 501 19. mai 1993 Krasjet nær fjellet Páramo de Frontino som resulterte i at de 132 personene om bord Boeing 727-100-maskinen omkom.
Asiana Airlines Flight 733 26. juli 1993 Under innflyvning i dårlig vær krasjet flyet, en Boeing 737-500, inn i et fjell nær Mokpo i Sør-Korea. 68 av 106 om bord omkom.
Namsos-ulykken 27. oktober 1993 Under innflyvning til Namsos flyplass kom flyet for lavt i forhold til flyplassen. Det traff tretopper og havarerte. Flyet mistet mye fart i kollisjonen med tretoppene, noe som førte til at mange overlevde ulykken.
Ansett New Zealand Flight 703 5. juni 1995 Feil på et landingshjul gjorde at besetningen mistet situasjonsforståelsen og en nedstigning til under sikker høyde. Spørsmål ble stilt om feilaktig lakkering kan ha forhindret terrengvarslingssystemet fra å fungere som det skulle.
American Airlines Flight 1572 12. november 1995 Unnlot å justere en høydemålerinnstilling og styre flyets nedstigning førte til at flyet traff trær like før rullebanen.
American Airlines Flight 965 20. desember 1995 Krasjet inn i et fjell nær Buga i Colombia. Besetningen oppdaget ikke en rekke av navigasjonsfeil de hadde gjort og glemte at de hadde utløst luftbremsene. Alle åtte besetningsmedlemmer og 151 av de 155 passasjerende omkom.
1996 Kroatia USAF CT-43-ulykken 3. april 1996 En modifisert Boeing 737 krasjet inn i et fjell i Kroatia.
Vnukovo Flight 2801 29. august 1996 Alle de 141 personene om bord en Tupolev Tu-154M omkom da flyet krasjet inn i Operafjellet under innflyvning til Svalbard lufthavn. Denne flyplassen har ingen innflyvningshjelpemidler noe som gir økt risiko ved landing.
1996 New Hampshire Learjet-ulykken 24. desember 1996 Funnet først 13. november 1999.
Korean Air Flight 801 6. august 1997 En Boeing 747-300 krasjet inn i Nimitz Hill under innflyvningen til Guam, 228 av 254 personer om bord omkom. En trøtt besetning som fulgte utdaterte navigasjonskart mens luftfartskontrollen hadde modifisert sitt MSAW-system for å eliminere falske alarmer.
Garuda Indonesia Flight 152 26. september 1997 En Airbus A300, med kjennemerke PK-GAI, krasjet i Pancur Batu i Pematang Siantar i Nord-Sumatra og ble den verste ulykken i Indonesias luftfartshistorie.
Cebu Pacific Flight 387 2. februar 1998 En DC-9-32, med kjennemerke RP-C1507, krasjet inn i fjellsiden til Sumagaya i Claveria i Misamis Oriental, alle de 104 personene ombord omkom.
Kenya Airways Flight 431 30. januar 2000 Traff havet etter avgang fra Félix Houphouët-Boigny internasjonale lufthavn, alle 10 besetningsmedlemmer og 159 av 169 passasjerer omkom. Pilotene puttet flyet i en nedstigningskonfigurasjon om en respons til en feilaktig steileadvarsel.
Air Philippines Flight 541 19. april 2000 Krasjet inn i Samal i Davao del Norte som resulterte i at alle de 131 personene om bord omkom. Denne er til dags dato den dødeligste flyulykken i Filippinene.
Gulf Air Flight 072 23. august 2000 En Airbus A320 krasjet i Persiabukten under innflyvning til Bahrain internasjonale lufthavn. Alle 143 personer om bord omkom på grunn av en kombinasjon av pilotfeil (romlig desorientering) og systemiske organisatoriske faktorer.
Crossair Flight 3597 24. november 2001 Flight fra Berlin til Zürich som krasjet under sin innflyvning. 24 personer omkom.
Air China Flight 129 15. april 2002 Besetningen utførte ikke et betimelig avbrudd i innflyging.
Kam Air Flight 904 3. februar 2005 Ingen offisiell årsak har blitt fastsatt, men flyet fløy inn i områdets verste snøstorm på fem år.
2005 Loganair Islander-ulykken 15. mars 2005 Piloten fortsatte nedstingning forbi minimum høyde for prosedyresving. Faktorer inkluderte tretthet, arbeidsmengde, mangel på flytid den siste tiden og mulig desorientering, distraksjon eller subtil arbeidsudyktig.
2006 Slovak Air Force Antonov An-24-ulykken 19. januar 2006 Luftfartøyet avvek fra den planlagte kursen og gikk ned under MDA før kontakt med terreng.
Armavia Flight 967 3. mai 2006 Dårlig vær, romlig desorientering og tap av situasjonsbevissthet kombinert med manglende overholdelse av kommunikasjonsprosedyrer mellom ATC, bakkemeteorologen og mannskapet førte til feil instruksjoner til flyet og flyvning ned i Svartehavet.
Atlasjet Flight 4203 30. november 2007 Ingen offisiell årsak ble fastsatt, men etterforskernes teori var at piloten fikk romlig desorientering før flymaskinen traff et fjell.
Santa Bárbara Airlines Flight 518 21. februar 2008 Pilotene tok av uten å ha utført de påkrevde prosedyrene før avgang og brukte en uautorisert utflyvningsrute, som førte til at flyet traff en feilside i løpet av minutter etter avgang.
2010 Smolensk-ulykken 10. april 2010 Den polske presidenten Lech Kaczyński var blant dem som omkom i krasjen.
Afriqiyah Airways Flight 771 12. mai 2010 Pilotene hadde ikke samarbeidet korrekt inntil innflyvningen til Tripoli internasjonale lufthavn. Som et resultat av dette, aktiverte piloten som fløy en valgt glidebane for tidlig. Airbus A330-maskinen krasjet like før rullebane 09. 103 av de 104 personene om bord omkom. En 9 år gammel nederlandsk gutt ved navn Ruben van Assouw var den eneste overlevende i krasjen.
Airblue Flight 202 28. juli 2010 Krasjet inn i Margalla Hills nær Islamabad på grunn av dårlig vær. Alle de 152 passasjerene og 6 besetningsmedlemmer om bord omkom.
RusAir Flight 9605 20. juli 2011 Krasjet nær Petrozavodsk lufthavn (PES, ULPB).
First Air Flight 6560 20. august 2011 En intern kanadisk charterflyvning fra Yellowknife lufthavn i Northwest Territories til Resolute Bay lufthavn i Nunavut som krasjet cirka 2 km øst for Resolute Bay lufthavns rullebane under dårlige værforhold mens de forsøkte å utføre en go-around etter at en ILS-landing feilet. 12 av 15 personer ombord omkom.
Kebnekaise-ulykken 15. mars 2012 Luftforsvarets C130J-30 «Siv» krasjet inn i fjellet Kebnekaise i Sverige på vei fra Evenes lufthavn til Kiruna lufthavn. De 5 offiserene om bord omkom.
Bhoja Air Flight 213 20. april 2012 Mikroutbrudd utløst windshear motvirket med feilaktig respons fra piloten. Alle de 121 passasjerene inkludert 6 besetningsmedlemmer om bord omkom. Flyet krasjet på et jorde nær Rawalpindi i Islamabad i Pakistan.
Salak-ulykken 9. mai 2012 Flyvemaskinen krasjet under en demonstrasjonsflytur hvor alle de 45 om bord omkom. Pilotene hadde med vilje skrudd av terrengvarslingssystemet og snakket med potensielle kunder da maskinen traff bakken.
Turkish Airlines Flight 6491 16. januar 2017 Flymaskinen krasjet under landing på sin planlagte mellomlandingsflyplass Manas internasjonale lufthavn i Bishkek. Totalt omkom 39 personer, inkludert hele besetningen på fire samt 35 personer i et boligområde nær flyplassen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Boeing: Commercial Airplanes - Jetliner Safety - Industry's Role in Aviation Safety». Arkivert fra originalen 29. juni 2011. Besøkt 21. oktober 2016. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. januar 2012. Besøkt 7. februar 2011.  Arkivert mars 6, 2012, hos Wayback Machine
  3. ^ «Boeing». 
  4. ^ Air Force Magazine, February 2004, Published by Air Force Association, 1501 Lee Highway, Arlington, VA 22209-1198, USA.
  5. ^ (Parmet, AJ and Ercoline, WR, Chapter 6, Spatial Orientation in Flight. In Fundamentals of Aerospace Medicine, 4th Edition, 2008, Davis, Johnson, Stepanek and Fogarty, Eds. Lippincott Williams & Wilkins)
  6. ^ «Enhanced Ground Proximity Warning System - Honeywell Aerospace». Arkivert fra originalen 18. juli 2014. 
  7. ^ «Garmin». Arkivert fra originalen 30. oktober 2017. Besøkt 18. mai 2018. 
  8. ^ David Learmount. «Forecasts 2009 - Safety and security are in the doldrums». Flight International. Besøkt 4. november 2009. 
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. april 2013. Besøkt 18. mai 2018. 
  10. ^ Mal:ASN accident
  11. ^ «AROUND THE WORLD; 49 Die in Bangladesh As Plane Plunges». The New York Times. Besøkt 2. september 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]