Buskspurver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Buskspurvfamilien
Gulspurv, Emberiza citrinella
Gulspurv, Emberiza citrinella
Vitenskapelig(e)
navn
:
Emberizidae
Vigors, 1831
Norsk(e) navn: buskspurver,
buskspurvfamilien
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Underorden: Sangfugler
Antall arter: 44
Habitat: terrestrisk, skog, buskmark og grasland
Utbredelse: den gamle verden
Delgrupper:

Buskspurver eller buskspurvfamilien (Emberizidae) er en familie av spurvefugler som består av 44 arter (144 taxa) i kun én slekt, alle tilhørende i den gamle verden. Tidligere omfattet familien mange flere arter, men de fleste er nå skilt ut i egne familier.[1] Av artene som inngår i dag er ifølge IUCNs rødliste to arter sterkt truet av utryddelse, tre arter sårbare, og tre arter nær truet.[1]

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

I en tid ble buskspurvene regnet som en av underfamiliene i en utvidet finkefamilie (Fringillidae), som omfattet mange ulike spurvefugler med bare ni synlige håndsvingfjær. Inntil ganske nylig regnet man med de to familiene Calcariidae og Passerellidae til buskspurvfamilien, og enda tidligere også Cardinalidae og Thraupidae. Disse er imidlertid skilt ut som selvstendige familier og inngår ikke, i følge HBW Alive og i henhold til Rising & Bonan (2017), lenger i buskspurvfamilien, fordi familien da var parafyletisk.[1]

Familien blir av og til splittet opp i mer enn én slekt, som slektene Fringillaria, Melophus, Granativora, Miliaria, Latoucheornis, Schoeniclus, Cristemberiza og Ocyris, men fylogenetiske studier[2][3] viser at Melophus og Latoucheornis (begge med kun én art hver) og trolig de andre hører til kladen av «sanne» Emberiza, slik at slektsforholdet mellom artene tydeligere indikeres ved bruk av underarter. Sånn unngår man dessuten å destabilisere en allerede etablert nomenklatur.[4]

Treliste

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Da Carl von Linné i 1758 beskrev typearten, som er gulspurv (Emberiza citrinella), ble den oppkalt etter en gammel sveitsisk og tysk benevnelse på denne fuglen, embritz, og den sitrongule fargen på artens fjærdrakt. Familienavnet (Emberizidae) følger av denne beskrivelsen, på samme måte som slektsnavnet Emberiza. Opprinnelsen til beskrivelsen embritz stammer trolig fra det gammelhøytyske uttrykket ammer.[5] Det har gitt seg utslag i at arten på tysk benevnes som goldammer (altså et navn sammensatt av fargen gul og den eldgamle gammelhøytyske beskrivelsen ammer).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Buskspurver er småvokste (8–24 cm) frøetere med kjegleformet nebb og ni håndsvingfjær.[1] Artene er utbredt i den gamle verden, men er ikke representert i Australasia og ekstrem ørken.[1] Selv om artene trives i mange typer habitat, er de mest vanlig i skog, buskmark og grasland.[1] Leveviset ligner på finkenes, men buskspurvene er ikke like sterkt knyttet til skog. Artene tilbringer mye tid nært eller på bakken. Kornspurven lever for eksempel i åpent jordbrukslandskap.[1] Reiret plasseres på marka eller i lave busker.

Arter som hekker på høye breddegrader er stort sett trekkfugler, mens de som hekker på lave breddegrader stort sett er standfugler. Det finnes noen unntak. Enkelte arter kan dessuten være begge deler, som for eksempel gulspurven (E. citrinella). Den er trekkfugl på høye breddegrader og standfugl på lave breddegrader.[1]

Truede arter[rediger | rediger kilde]

Sibirspurven (E. aureola) er én av to buskspurver som ifølge IUCNs rødliste er sterkt truet av utryddelse

De åtte artene som i en eller annen grad er truet av utryddelse, er ifølge HBW Alive og BirdLife International og i henhold til Rising & Bonan (2017) som følger.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i Rising, J. & Bonan, A. (2017). Old World Buntings (Emberizidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  2. ^ Alström, P., Olsson, U., Lei, F., Wang, H., Wei, G. & Sundberg, P. (2008) Phylogeny and classification of the Old World Emberizini (Aves, Passeriformes). Mol. Phylogenet. Evol. 47(3): 960–973.
  3. ^ Päckert, M., Sun, Y.-H., Strutzenberger, P., Valchuk, O., Tietze, D.T. & Martens, J. (2015) Phylogenetic relationships of endemic bunting species (Aves, Passeriformes, Emberizidae, Emberiza) from the eastern Qinghai-Tibet Plateau. Vert. Zool. 65(1): 135–150.
  4. ^ Sangster, G., Collinson, J.M., Crochet, P.A., Kirwan, G.M., Knox, A.G., Parkin, D.T. & Votier, S.C. (2016) Taxonomic recommendations for Western Palearctic birds: 11th report. Ibis 158(1): 206–212.
  5. ^ Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]