Bremser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om fluetypen brems. For å se andre betydninger, klikk her
Bremser
Hestebrems (Gasterophilus intestinalis)
Hestebrems (Gasterophilus intestinalis)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Oestridae
Norsk(e) navn: bremser
Hører til: Oestroidea,
høyere fluer,
tovinger,
insekter
Antall arter: 8 arter i Norge
ca. 100 i verden
Habitat: På land. På steder der vertsdyrene finnes.
Utbredelse: Alle verdensdeler
Delgrupper:

Bremser (Oestridae), er fluer, som sammen med mygg, utgjør tovingene (Diptera). Brems er en gruppe som omfatter delgruppene nesebremser, hudbremser og magebremser.

Trolig bare åtte arter i Norge, i verden er det ca. 100 arter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Brems er fra 8 mm. og opp til ca. 25 mm. De har store øyne, kroppen er gjerne kraftig og er tett hårkledd, og de ligner ellers en bie eller en humle.

Scutellum og postscutellum.
Fra venstre: hos en høyere flue, hos brems og hos snyltefluer.

Brems har et ekstra scutellum (postscutellum), en «puteformet» forlengelse på brystets ryggside. Denne kombinasjonen er det bare bremsene og snyltefluene som har. Hos brems er scutellum og postscutellum av ulik størrelse. Snyltefluer har et langt mer utviklet postscutellum, mens det vanlige scutellumet er noe redusert, slik at begge blir omtrent like store.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Bremsene spiser ikke som voksne (imago). De er parasitter (rovdyr) i larvestadiet på bestemte pattedyr eller fugler, hvor larvene lever innvendig (endoparasitt). Også noen husdyr er vert for enkelte arter bremser.

Bremsene har fått sitt navn etter hvilket dyr som er verten. De parasitterer virveldyr som neshorn, elefanter, hester, esel, sebra, kyr, reinsdyr og sau.

Brems gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium. Puppen er tønneformet og puppestadiet er i øvre laget, i jorden.

En fryktet flue blant vertsdyrene[rediger | rediger kilde]

Hester, sauer og reinsdyr oppdager ofte bremsene, når de kommer flygende, og prøver å komme seg unna. Trolig er det en særpreget summing de kjenner igjen. Dette er grunnen til at reinsdyr ofte oppholder seg på snø i fjellet, selv om det kan være bar mark i nærheten. Bremsene flyr helst ikke innover snø, fordi temperaturen er lavere der.

Bremser finnes i alle verdensdeler og finnes der vertsdyren finnes. I Norge er de ikke særlig vanlige, og er ikke regnet som et stort problem, bortsett fra reinbremsen, som lever på reinsdyr.

Systematisk inndeling / Norske arter[rediger | rediger kilde]

I nyere systematikk er alle bremser (Oestridae), regnet som en familie, da bestående av flere underfamilier. Disse kan deles inn etter hvor på vertsdyret larven lever som parasitt, nesebremser, magebremser og hudbremser. Bremser tilhører overfamilien Oestroidea. De andre familiene i denne gruppen er Mystacinobiidae, Spyfluer, Kjøttfluer, Skrukketrollfluer og Snyltefluer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]