Blandingshunder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

En blandingshund kalles også ofte hundebastard, kjøter eller gatemix. Det er normalt en tilfeldig krysning mellom to eller flere ulike (ofte populære) hunderaser, men det kan også være regulære designerhunder, skapt som følge av et motefenomen.

Begrepet hundebastard benyttes egentlig om blandinger der rasene er uspesifisert (ukjente), mens begrepet kjøter gjerne er et nedsettende uttrykk som brukes om uvanlig stygge eller uberegnelige blandingshunder.

Såkalte ulvehybrider[rediger | rediger kilde]

Såkalte ulvehybrider oppstår når en hund parer seg med en ulv, men det er ikke helt korrekt å kalle avkommet hybrider. De blir egentlig bastarder, fordi hybridisering bare kan skje nå to ulike arter krysses – eksempelvis ulv og prærieulv eller tamhund og gullsjakal. Slikt avkom blir vanligvis sterilt, men det finnes unntak fra regelen. Dersom artene enten er i ferd med å «smelte sammen» til, eller «oppstå som ulike» arter, kan avkommet bli forplantningsdyktig. Parringer mellom ulv og prærieulv er et eksempel på det, og rødulv har vist seg å være et forplantningsdyktig avkom etter disse artene.[1]

Krysninger mellom underarter av samme art blir bastarder. Vanlig ulv og og hund tilhører samme art og avkommet blir derfor bastarder. Slikt avkom blir forplantningsdyktig.

Regulære hundebastarder[rediger | rediger kilde]

Regulære hundebastarder er blandingshunder som oppstår når to hunder parer seg tilfeldig. Slike paringer er mest vanlig blant løshunder og skyldes gjerne et mer eller mindre uansvarlig eierskap eller rett og slett mangel på eierskap.

Hvert år leder uønsket kryssavl mellom hunder til at det fødes en rekke valper som er uønsket, med alle de bekymringer og ekstra kostnader det skaper for eierene. Slike valper blir gjerne enten gitt bort eller avlivet i Norge, men i mange andre land havner de på gata som løshunder. Der fortsetter de å formere seg ukontrollert, og i mange tilfeller blir de til et samfunnsmessig problem.

Etter hvert som nye generasjoner av såkalte gatehunder fødes og utvikler seg, endrer hundene utsende og karakter, og det kan se ut som om de til slutt vil ende opp med et tilnærmet likt utseende. Slike hunder kalles gjerne pariahhunder.

Stabile hundehybrider[rediger | rediger kilde]

Stabile hundehybrider oppstår når bevisst kryssavl med blandingshunder og/eller rasehunder brukes for å oppnå stabilitet i arveegenskapene gjennom flere generasjoner. Stabile hybrider kan formere seg og har egenskaper som er stabile og blir bevart ved reproduksjon (seksuelt eller ikke-seksuelt). Slik kryssavl kan lede til nye hunderaser, dersom det genetiske materialet utvikles i en slik grad at de nye «rasene» oppnår en stor nok genpool til å bli levedyktige og stabile uten for stor grad av innavl. Et eksempel på stabile hundebastarder er enkelte designerhunder, men ingen blanding kan derfor regnes som en stabil type i de første F-generasjonene (førstegenerasjons avkom), slike at F1-generasjonen, F2-generasjonen og F3-generasjonen fortsatt regnes som ustabile. Stabiliteten starter først med F4-generasjonen, såfremt man unngår innavlsproblemet. Det hender at avkom tilbakekrysses for å oppnå spesielle egenskaper fra den en forelderen. Slikt avkom kalles en F1B og blir en 75/25 blanding. Under følger noen eksempler på kryssavl som har ført til stabile hundebastarder, men alle hunder av disse typene er nødvendigvis ikke stabile.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bridgett M. vonHoldt, John P. Pollinger, Dent A. Earl, et al. (2011). A genome-wide perspective on the evolutionary history of enigmatic wolf-like canids. Genome Res, 2011-05-12. 21:1294-1305. Besøkt 2013-09-08

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]