Hærens Flyveskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hærens Flyveskoles skolebygning i 1923, før den ble utvidet.
Hærens Flyvåpens flyvervinge, modell M/34.
Hærens Flyvåpens flyverdolk. Utdelt til graduerte flyelever, mekanikerelever, og andre befal og offiserer, fra 1926-1940.

Hærens Flyveskole ble formelt opprettet 1. juli 1914 på Kjeller. Skolen har også gått under navnet Hærens Flyvevesens Skoler, og Flyvåpnets Skoler.[1][2] Skolen var opprinnelig underlagt Flyvesenets Tekniske avdeling, på Hærens Flyvemaskinfabrikk, også lokalisert på Kjeller. Kaptein Einar Sem-Jacobsen var skolens hovedinstruktør ved opprettelsen, og fordi skolen ikke hadde noen sjef den første tiden, fungerte i praksis Sem-Jacobsen som dens første sjef.[2][3] Sem-Jacobsen var selv den andre i Norge med internasjonalt flysertifikat - F 1033 - som han fikk 21. juli 1912.[4]

Kjeller Flyplass høsten 1916. Fra venstre: Flyfabrikken, skur B, C, og D, flytypene "Longhorn" og "Shorthorn", og Kjeller gård i bakgrunnen.
En Maurice Farman "Longhorn" som ble benyttet på Flyveskolen, og var aktiv på Kjeller fra 1912.
Instruktør Sem-Jacobsen og elev Roald Amundsen i norskbygget "Longhorn." Gondolen ("cockpit-en") var lagd lengre slik at to stykker fikk plass foran bensintanken. Amundsen var først i Norge med militært flysertifikat.
Elever fra Hærens Flyveskole under speiderkurset bedriver tørrtrening med flymitraljøser.
Skolebygningen til Hærens Flyveskole, tatt etter 1930.

Skolen var ved opprettelsen delt i to avdelinger; hvor en under Teknisk avdeling og kaptein Sem-Jacobsen, fikk utdanning til det internasjonale flysertifikatet; og en ved Taktisk avdeling og rittmester Thaulow, gjennomgikk prøvene til det militære flysertifikat.[1] Sommeren 1917 ble skolen organisert som en selvstendig avdeling, da Teknisk avdeling gikk over til å bli flyfabrikk.[2]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Hærens Flyveskole ble først opprettet under Flyvesenets Tekniske avdeling ved Hærens Flyvemaskinfabrikk på Kjeller. Taktisk avdeling var organisert under Sønnenfjeldske Flyveavdeling i Flyvebataljonen. Teknisk avdeling gikk etterhvert over til å innbefatte kun flyproduksjonen, og i omorganiseringen i 1917 ble Flyveskolen opprettet som selvstendig avdeling. På samme tid ble mekanikerkurset underlagt Flyveskolen, og omtalt som Flyvemekanikerskolen.[2]

Utdanningen[rediger | rediger kilde]

I den første tiden var Einar Sem-Jacobsen ansvarlig for all flyinstruksjon, og førte elevene frem til internasjonalt flysertifikat. Den videregående opplæringen var organisert under Taktisk avdeling med rittmester Henrik M. Thaulow som sjef. [2]

Skolens første kull besto av kun fire elever: Premierløytnantene Trygve Klingenberg, Henrik Calmeyer Norby og Leiv Holmsen, og sersjant Bernt Hagen.[1] Grunnet svært begrenset tilgang på flymateriell - to FF 1 «Longhorn» og tre slitte motorer - rakk kun én av elevene å fullføre den praktiske flyveropplæringen, før materiellet havarerte. Disse fire første elevene ble hhv. nummer 2, 3, og 4 med norskt militært flyversertifikat. Sersjant Bernt Hagen fikk sitt i 1916 - nr. 15.[4] Innen sommeren 1915 ble det produsert to nye fly - FF 2A «Shorthorn» - og det kom igang et nytt kull med fire elever også dette året.[2] Fra 1. juli 1916 startet utdanningen av kull 3, som var åpnet for sivile søkere, og det ble avholdt første ordinære fulltallige kurs. Utdanningen var satt til ett år. I skoletiden fikk de gratis kost og losji, utrustning, og 50kr i måneden. For dette måtte elevene forplikte seg til fire år etterfølgende tjeneste, med inntil tredve dagers årlig tjeneste.[2]

Skoleåret for flyelever[rediger | rediger kilde]

En av aspirantene fra 1916, Rolf Helgeby, fortalte at allerede første kvelden fikk flyveraspirantene sin første flytur - opptil to minutter - de fikk sine uniformer, og sin høymadrass til flatseng i flyskur 3.[2] Utdanningen startet først med en rekruttskole, og skoleåret var inndelt i fire perioder: Fra slutten av august til slutten av november ble det bedrevet instruksjonsflyvning, og prøver til internasjonalt flyversertifikat ble avlagt. I denne perioden ble elevene opplært til å selv foreta mindre reparasjoner, de fikk utdannelse i bruk av mitraljøse, trådløs telegrafi, artilleriobservasjon, gymnastikk. og kommandoføring. Fra begynnelsen av desember til slutten av februar var det teoretisk undervisning med eksamen. Deretter fulgte tre ukers luftskyteskole, og to-tre uker med verkstedspraksis.

Undervisningen for militært flysertifikat foregikk samtidig, sammen med gymnastikk, idrett, og kommando- og avdelingsføring.[1] Elevene fikk også befalsutdanning dette første året. Den militære sertifikatprøven besto i 1917 av en todelt navigasjonstur på tilsammen 300km, med mellomlanding på Opphus nord av Rena; en triangeltur med mellomlandinger ved Arneberg i Solør og ved Lie på Toten; og tilslutt en rektangelflyvning.[2]

Speiderkurset[rediger | rediger kilde]

Fra 1917 startet speiderutdanningen, hvor de første elevene var offiserer fra Feltartilleriet. Utdanningen varte først én måned, men ble senere utvidet til tre og en halv, og så fire måneder. Ved denne siste utvidelsen ble også fagkretsen utvidet, og kurset ble etterpå benevnt Speiderskolen. Under utdanningen fikk elevene opplæring i observasjon fra luften, i dirigering av artilleriild, artilleriobservasjon, og i skyting med bevegelig maskingevær fra fly mot andre fly.[1][2] Det ble også avholdt feltmessige øvelser utenfor Kjeller, og flyvning fra feltstasjon.[1]

Mekanikerkurset[rediger | rediger kilde]

Allerede i mars 1913 ble to mekanikerlærlinger tatt opp til utdannelsen til flymekanikere, til verkstedet på Kjeller flyplass. Læretiden var syv måneder, og elevene hadde menig status under utdannelsen. Etter fullført kurs ble de ansatt som håndverkerunderoffiserer. Ved etableringen av Hærens Flyveskole i juli 1914 ble mekanikerkurset underlagt skolen.[2] Kommandérsersjant, og senere kaptein, Johannes Nielsen ("Gamle-Nielsen") ble dens første sjef. Nielsen var forøvrig eneste ansatt som var ved mekanikerutdannelsen fra starten, og til 1940.[1] Kurset ble samtidig med etableringen av Flyveskolen, organisert som egen skole, og Flyvemekanikerskolen ble navnet heretter. Utdanningen ble nå utvidet til toårig, med inntak av fire til seks elever annethvert år.[2] Disse måtte på forhånd ha eksamen fra en teknisk skole, og på "Mekanikerskolen" fikk de videreutdannelse på motor, skrog, og instrumenter.[3]

Sjefer for Hærens Flyveskole[rediger | rediger kilde]

Kronologisk oversikt [2]
Grad Navn Periode
Kaptein Einar Sem-Jacobsen 1. juli 1914–30. juni 1917
Premierløytnant Thomas Vetlesen 1. juli 1917–31. okt. 1917
Premierløytnant Arne Tellefsen 1. nov. 1917–15. juli 1924
Premierløytnant Einar Bøe 16. juli 1924–5. feb. 1928
Kaptein Kristian Sundby 6. feb. 1928–30. juni 1934
Kaptein Leif Feiring 1. juli 1934–30. juni 1939
Rittmester Harald Normann 1. juli 1939–apr. 1940

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Henriksen, Vera (red.) et.al. (1994). Luftforsvarets historie - bind 1: Fra opptakt til nederlag (juni 1912 - juni 1940). Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220681. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m Luftforsvarets Forsyningskommando (1987). Kjeller Flyplass 1912-1987. Kjeller: Forsyningskommandoen. 
  3. ^ a b Meyer, Fredrik (1973). Hærens og Marinens Flyvåpen: 1912-1945. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205056080. 
  4. ^ a b Arnesen, Odd, og Einar Sem-Jacobsen (1930). Til veirs på norske vinger: Av flyvningens historie i Norge. Oslo: Gyldendal.