Skrivervik Data

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Skrivervik Data logo ca. 1990.

Skrivervik Data as var leverandør av Unix-systemer og -kompetanse i det norske IT-markedet på 1980- og 1990-tallet. Selskapet er mest kjent for sin UNIX- og nettverkskompetanse, sine kurs og som distributør av arbeidsstasjoner, servere og software fra Sun Microsystems. Skrivervik Data var i flere år rundt 1990 blant de raskest voksende og mest lønnsomme i norsk IT-bransje.[1][2][3][4][5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble etablert av Helge Skrivervik i 1985, med salg og vedlikehold av Unix-baserte minidatamaskiner som hovedfokus. Skrivervik arbeidet med Unix-utvikling (BSD) ved University of California, Berkeley i 1982/83, og tok med en rekke spennende produkter fra Silicon Valley da han flyttet tilbake til Norge i 1985. Minimaskiner fra Pyramid Technology var hovedprodukt, senere supplert av superminimaskiner fra Convex Computer og arbeidsstasjoner fra Sun Microsystems. Selskapet utviklet også egne produkter – mikroprosessorbaserte kontrollere for industrielle kunder og SCSI-basert periferiutstyr for det generelle IT-markedet.

Mot slutten av 1987 begynte Unix-markedet i Norge for alvor å løsne. Skrivervik Data hadde etablert en sterk posisjon som både kompetansesenter og produkt-leverandør, men trengte tilførsel av kapital for å finansiere videre vekst. Samtidig var Scanvest Ring, en av de største systemleverandørene i markedet på den tiden, ute etter en posisjon i Unix-markedet. Selskapene fant tonen og inngikk avtale om overtagelse våren 1988.[6] Transaksjonen ble effektiv i mars 1989, men påvirket ikke selskapets profil eller selvstendighet,[7] og Helge Skrivervik fortsatte som leder til 1993. Da hadde selskapet 100 ansatte og 330 MNOK i årsomsetning.[8]

Italienske Olivetti, som i mellomtiden hadde overtatt Scanvest Ring AS og dermed var effektiv eier av Skrivervik Data, ansatte Jan Erik Standal[9] som ny leder etter Skrivervik. Standal samlet investorer som kjøpte ut selskapet fra Olivetti[10], tok det på børs, ekspanderte gjennom flere oppkjøp og etablerte ARK Gruppen hvor Skrivervik Data inngikk (1996). I 1997 ble også PC-selskapet Cinet en del av gruppen. I september samme år ble hollandske Getronics største aksjonær i ARK, og la inn bud på hele selskapet.[11] I 2000 ble den nordiske delen av Getronics solgt til Merkantildata (senere Ementor, i dag Atea) i 2000.[12][13][14][15]

Den profilerte plasseringen ved Ullevål Stadion, dit Skrivervik Data flyttet i 1991,[16] bidro til å gjøre navnet kjent langt utenfor IT-bransjen. Stadion-bygget Iangs Ringveien blir fortsatt betegnet som 'Skrivervikbygget' i mange sammenhenger, bl.a. i pressen[17] og i kommunale reguleringsplaner.[18][19]

Unix-fokus[rediger | rediger kilde]

Skrivervik Datas fokus og kompetanse på Unix bidro til å legitimere Unix-systemer i både kommersiell og akademisk sektor i Norge, ikke minst via selskapets kursavdeling, som også utdannet konkurrentenes kunder. Norges første kurs i Unix (programmering, drift, bruk), IT-sikkerhet, TCP/IP og C-programmering ble utviklet og holdt her. Under Hanne Mellingens ledelse ble selskapets kursvirksomhet en trendsetter i markedet og et vesentlig bidrag til selskapets økonomiske resultater.[20]

Sun Microsystems[rediger | rediger kilde]

Skrivervik Data startet parallell-import av arbeidsstasjoner og servere fra Sun Microsystems via en OEM-avtale mellom Sun og Pyramid Technology i 1986 – i konkurranse med den norske Sun-representanten Ericsson Data, senere Nokia Data. OEM-avtalen med Pyramid ble terminert av Sun, men Helge Skrivervik benyttet sitt kontaktnett i California, fortsatte parallell-importen og plasserte Sun i det norske markedet på en annen måte enn selskapets offisielle kanal.[21] Høsten 1989 bestemte Sun seg for å bytte distributør.[22] Sun var da Skrivervik Datas viktigste produktgruppe og sto for over halvparten av omsetningen.

DTP-produktet FrameMaker, som Skrivervik Data skaffet seg de norske rettighetene til i 1987, ble en viktig drivkraft i salget av Suns arbeidsstasjoner. FrameMaker[23] var utviklet for Sun-plattformen, hadde (og har fortsatt) unike egenskaper for et profesjonelt marked, og ble i en lang periode levert med hver 3. Sun arbeidsstasjon. Skrivervik Data utviklet kurs for FrameMaker, og oversatte produktet med tilhørende dokumentasjon til norsk i 1989/90,[24] hvilket bidro til å forsterke posisjonen ytterligere.

Produksjon av periferiutstyr[rediger | rediger kilde]

SCSI-disk og QIC-kassettstasjon fra Skrivervik Data, ca. 1990. Fra Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Etableringen av SCSI-standarden som grensesnitt for periferiutstyr midt på 80-tallet skapte et marked for både disker og backup-enheter til arbeidsstasjoner og mindre servere. Skrivervik Data – med Per Erik Hoddø som hovedarkitekt – utviklet i 1987 en serie lydsvake disk/tape-kabinetter for slike enheter, og etablerte OEM-avtaler med CDC (senere Imprimis) og Tandberg Data for levering av hhv. disker og kassett-stasjoner. Også Exabyte, Wangtec og IBM[6] var underleverandører til denne produktlinjen. Produktene solgte godt i det norske markedet.

I en periode ble kabinettene også eksportert til USA via Los Angeles-baserte American Computers.[25] Noen av produktene er utstilt på Vitenskapsmuseet (NTNU) i Trondheim.[26]

Internett og Cisco[rediger | rediger kilde]

Helge Skrivervik var personlig involvert i aktivitetene med etablering av internett i Norge i mot slutten av 80-tallet. Aktivitetene førte til at Skrivervik tok kontakt med nyetablerte Cisco Systems i Palo Alto med mulighet for en ordre på et dusin rutere til det norske internettet.[27] Cisco hadde på det tidspunkt ni ansatte, og Skrivervik Data ble Ciscos første internasjonale distributør i januar 1988. Cisco-produktene gjorde det sterkt i det norske markedet,[28] og relasjonen med Cisco forble sterk, også etter at selskapet etablerte egen representasjon i Norge midt på nittitallet.

Skotske Spider Systems ble en del av nettverks-porteføljen senere i 1988, med primært fokus på såkalte terminal-servere.

Produkter[rediger | rediger kilde]

Skrivervik Data startet høsten 1985 med følgende produkter:

  • Pyramid Technology (Unix-baserte minimaskiner)
  • Imagen (avanserte laserprintere)
  • Ventel (modem)
  • VenturCom Venix (Unix for PC-er)

I 1986 ble spekteret utvidet med

  • Sun arbeidsstasjoner og servere
  • FrameMaker (Frame Technology, Desktop Publishing, overtatt av Adobe i 1995)
  • Egenprodusert SCSI periferiutstyr

1987: Norsk representant for Texas-baserte Convex Computer (overtatt av HP i 1995).

1988:

  • X-terminaler fra Network Computing Devices (NCD) supplerte arbeidsstasjonene i det Unix-orienterte markedet.
  • Distributør-avtale med Cisco Systems (nettverksutstyr).
  • Distributør-avtale med Spider Systems (nettverksutstyr).

I 1989 ble selskapet offisiell norsk distributør for Sun Microsystems.[22] Da Sun etablerte eget Norges-kontor mot slutten av 90-tallet, ble rollen endret til forhandler/partner.

Årets databedrift[rediger | rediger kilde]

Bladet Polyteknisk Revy kåret Skrivervik Data til «Årets databedrift» i Norge i 1991.[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Vinnerbedriftene». Polyteknisk revy. Januar 1991. 
  2. ^ «Omstrukturering og stagnasjon preget 1989». Computerworld Norge. Januar 1990. 
  3. ^ «Vinnerne». Computerworld Norge. 17. januar 1992. 
  4. ^ «Kjemperesultat i tøff bransje». Aftenposten. 25. februar 1992. 
  5. ^ «Nytt stjerneår for Skrivervik». Polyteknisk Revy. 28. januar 1993. 
  6. ^ a b «Skrivervik til Scanvest Ring». Computerworld Norge. Nr. 16, 1988.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  7. ^ «Scanvest og Olivetti samordnes». Aftenposten. 27. september 1989. s. 18. 
  8. ^ «Årsrapport for Skrivervik Data as - 1993» (pressemelding). Mars 1994. 
  9. ^ «Lei Apple-rotet, går til Skrivervik». Finansavisen. 20. april 1993. 
  10. ^ «Tidenes avkastning». Finansavisen. 16. november 1993. s. 4. 
  11. ^ «Nederlandsk milliard-kjøp i Norge». Aftenposten. 26.9.1997. s. 28. 
  12. ^ «Standahl slutter i Getronics». Digi.no. 5. november 1999. Besøkt 3. august 2016. 
  13. ^ «Slutten for ARK». ITavisen. 18. august 1999. Besøkt 3. august 2016. 
  14. ^ «Ny norsk IT-gigant». ITavisen. 25. september 1997. Besøkt 3. august 2016. 
  15. ^ «Gigantisk IT-fusjon». Aftenposten. 17.4.2000. s. 7. 
  16. ^ «Skrivervik i nye lokaler». Teknisk Ukeblad. 8.8.1991. s. 4. 
  17. ^ Trond Joelson (14.12.2009). «Ullevaal Stadion Utvikling». Bygg.no. Besøkt 5.8.2016. 
  18. ^ «Ullevål Stadion Intensjoner med reguleringsforslaget 08.06.04». 8. juni 2004. Besøkt 5.8.2016. 
  19. ^ Oslo kommune Saksnummer 200501244-2 (2005)
  20. ^ a b «Skrivervik til topps». Polyteknisk Revy. 16. januar 1992. 
  21. ^ Pål Spilling (25.3.1995). «Fra ARPANET til Internett; en utvikling sett med norske øyne». Arkivert fra originalen 2016-08-27. Besøkt 5.8.2016. 
  22. ^ a b «Sun på sin nye gren». Computerworld Norge. 8. desember 1989. 
  23. ^ Klaus Daube. «Frame Maker History». Besøkt 16. juli 2017. 
  24. ^ «Vi lærer FrameMaker». Skrivervik Data as. 1990. Besøkt 3. august 2016. 
  25. ^ Brosjyre fra American Computers (ca. 1990)
  26. ^ «Universitetshistorisk Samling». Besøkt 23.9.2016. 
  27. ^ Ness, Bjørn (2013). Tilkoblet. Oslo: Akademika. ISBN 9788232102815. 
  28. ^ «Fortsatt vekst». Computerworld Norge. 12. august 1992.