Balanse (økonomi)
| Regnskap | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nøkkelbegreper generelle | |||
| Regnskap · Bokføring · Konto · Debet · Kredit · Saldobalanse · Dobbelt bokholderi · Kostnader · Inntekter · Egenkapital · Gjeld
| |||
| Regnskap i Norge | |||
| Regnskapsloven · Bokføringsloven · Skatt i Norge · Norsk RegnskapsStiftelse · Norsk RegnskapsStandard · Autorisert regnskapsfører
| |||
| Hovedrapporter i norsk årsregnskap | |||
| Årsrapport: Årsberetning · Årsregnskap : Balanse · Resultat · Kontantstrømoppstilling ·
| |||
| Norsk kontoplan | |||
| Balansekontoer: Eiendeler · Egenkapital og gjeld Resultatkontoer: Salgs- og driftsinntekter · Varekostnad · Lønnskostnader · Andre driftskostnader · Finansinntekter · Finanskostnader | |||
| Beslektede temaer | |||
| Revisjon · Regnskapsspråk · IFRS · Bedriftsøkonomi · Selskap · Skatt · Kreditt · Finans · Regnskapsprogram | |||
Balanse (status) er et begrep i bokføring og regnskapsføring som betegner en oversikt over regnskapsmessig/bokført verdi av alle eiendeler til en bedrift, organisasjon og næringsdrivende person sammenholdt med bedriftens egenkapital og gjeld, på et bestemt tidspunkt, for eksempel ved slutten av et regnskapsår.
Balanselikningen[rediger | rediger kilde]
En balanse oppsummerer en organisasjons eller en persons eiendeler sammenholdt med egenkapital og gjeld på et bestemt tidspunkt. Denne oversikten er også kjent som balanselikningen. Den reflekterer et regnskapsprinsipp: Innholdet i balansen må (per definisjon) være like eller i balanse; normalt betyr dette at totalkapitalen for eiendelene på den ene siden og egenkapitalen og gjelden på den andre, må være lik.
Øyeblikksbilde[rediger | rediger kilde]
En balanse blir ofte kalt for et «øyeblikksbilde» av bedriftens finansielle tilstand på et gitt tidspunkt. Av de fire grunnleggende finansielle oversiktene, er balansen den eneste oversikten som peker på et bestemt tidspunkt, fremfor en tidsperiode. En enkel virksomhet som kun opererer med kontanter, kan enkelt måle sin profitt ved å bruke den totale bankbalansen ved slutten av perioden, samt eventuelle kontanter man har liggende. Dog blir ikke virkelige virksomheter betalt umiddelbart; de bygger opp lagerbeholdning med varer som skal selges, og de anskaffer bygninger og utstyr som brukes i den daglige driften. Med andre ord: Virksomheter har eiendeler som ikke umiddelbart kan gjøres om til likvide midler ved slutten av hver periode, selv om de skulle ønske dette. Ekte virksomheter skylder også penger til leverandører og til skatte- og avgiftsmyndigheter, og eierne trekker ikke tilbake sin kapital og profitt ved slutten av hver periode. Dermed vil de også ha egenkapital og gjeld.
Balansens struktur[rediger | rediger kilde]
En balanse deles normalt inn i tre grupper: eiendeler, egenkapital og gjeld. Hovedkategoriene av eiendeler listes vanligvis opp på venstresiden av balansen, mens egenkapital og gjeld føres opp på høyre side. Differansen mellom disse to sidene kalles ofte for 'nettoverdi' av virksomheten.
Netto eiendeler vist i balansen utgjør den tredje delen av balansen, kjent som egenkapital. Formelt sett er egenkapitalen en del av selskapets gjeld: det er kapital som man «skylder» til aksjonærene (etter betaling av annen gjeld); normalt brukes likevel «gjeld» i en mer begrenset betydning hvor man ekskluderer aksjonærenes egenkapital. Verdioppføringer av hvert regnskap i balansen opprettholdes ved hjelp av et system for dobbelt bokholderi. Dermed må egenkapitalen i dette oppsettet tilsvare eiendeler minus gjeld, og dette er det resterende beløpet.
Kompleksitet[rediger | rediger kilde]
Næringsdrivende personer og små bedrifter har normalt enkle balanser.[1][2] Større bedrifter har normalt mer komplekse balanser, og disse blir presentert i organisasjonens årsrapport.[3] Store bedrifter kan også utarbeide balanser for mindre deler av bedriften.[4] En balanse 'sammenligner ofte to balanser for en enkelt organisasjon.[5][6]
Retningslinjer for selskapsbalanser blir gitt av International Accounting Standards Committee og flere nasjonale organer.
I enkeltpersonforetak drives virksomheten for eiers regning og risiko. På grunn av ligningsprinsippene kan det være et misforhold mellom den bokførte regnskapsbalansen og den egentlige sammenhengen. En negativ egenkapital i regnskapet er som eksempel dekket av eierens eiendeler utenfor regnskapet forutsatt at disse finnes. Eventuell bokføring av eierens kredittytelse gjør regnskapet tydeligere, men det har ingen betydning for skatteligningen som regnskapet brukes til.
Eksempel på en enkel balanse[rediger | rediger kilde]
| Eiendeler Kontoklasse 1 |
Egenkapital og gjeld Kontoklasse 2 |
|---|---|
| Maskin (kr 450) | Egenkapital (kr 200) |
| Kontanter (kr 50) | Pantelån (gjeld) (kr 300) |
| Sum kr 500 | Sum kr 500 |
Venstresiden viser selskapets eiendeler. Høyresiden viser hvordan eiendelene er finansiert. Høyresiden inneholder normalt egenkapital, langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld. Kortsiktig gjeld er gjeld som forfaller innen ett år. Summen for hver kolonne er balansens totalkapital.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Personlig balansestruktur
- ^ Eksempel på enkel amerikansk balanse
- ^ Microsoft Corporation balanse, 30. Juni 2004
- ^ International Business Machines "Global Financing" sammenligning av balanser 2003 til 2004
- ^ Balansesammenligning av to årsavsluttende balanser
- ^ Sammenligning av månedlige balanser Arkivert 19. oktober 2007 hos Wayback Machine.
