Egenkapital

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Regnskap
Regnskap
Nøkkelbegreper generelle
Regnskap · Bokføring · Konto · Debet · Kredit · Saldobalanse · Dobbelt bokholderi · Kostnader · Inntekter · Egenkapital · Gjeld
Regnskap i Norge
Regnskapsloven · Bokføringsloven · Skatt i Norge · Norsk RegnskapsStiftelse · Norsk RegnskapsStandard · Autorisert regnskapsfører
Hovedrapporter i norsk årsregnskap
Årsrapport: Årsberetning · Årsregnskap : Balanse · Resultat · Kontantstrømoppstilling ·

Noteopplysninger


Norsk kontoplan
Balansekontoer: Eiendeler ·
Egenkapital og gjeld

Resultatkontoer: Salgs- og driftsinntekter · Varekostnad · Lønnskostnader · Andre driftskostnader · Finansinntekter · Finanskostnader


Beslektede temaer
Revisjon · Regnskapsspråk · IFRS · Bedriftsøkonomi · Selskap · Skatt · Kreditt · Finans  · Regnskapsprogram

Egenkapital (engelsk: equity) er den del av et foretaks kapital som tilhører eierne; dette være seg personlige eiere, aksjonærer eller andelshavere, eller foretaket selv om det er en selveiende institusjon.[1] Egenkapital er kapital som eierne i virksomheten selv har skutt inn, eller som er blitt tjent opp gjennom drift, og deretter gjeninvestert i bedriften.[2] Egenkapital bestemmes som:[1]

I balanserapporten inngår egenkapital i passivasiden, sammen med eventuell gjeld. Egenkapital deles der videre inn i innskutt egenkapital, og opptjent egenkapital.[3] Innskutt egenkapital består av kapital skutt inn av eierne selv. Opptjent egenkapital består av overskudd som eierne bestemmer skal holdes igjen i selskapet, og ikke tas ut som utbytte.[2] Når man skal vurdere om egenkapitalen er forsvarlig skal man ta utgangspunkt i den reelle egenkapitalen og ikke den balanseførte.[trenger referanse]

Egenkapital blir gjort opp hvert år i forbindelse med årsregnskapet ved årsslutt.[2] I selskaper med begrenset ansvar, som aksjeselskaper, deles egenkapitalen i aksje- eller andelskapital som eierne har innbetalt, og fondskapital som er oppsparte gevinstmidler.[1]

I aksjeselskap[rediger | rediger kilde]

For aksjeselskaper finnes det bestemmelser om at selskapene skal ha en forsvarlig egenkapital. Aksjelovens § 3-4 sier at et AS eller ASA skal «til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet».[4] Dersom egenkapitalen er lavere enn det som regnes forsvarlig, eller blir mindre enn halvparten av aksjekapitalen, har styret i selskapet en handleplikt (Aksjeloven § 3-5).[4] Dette innebærer plikt til å straksbehandle saken, innkalle til (ekstraordinær) generalforsamling innen rimelig tid og forslag til tiltak. Det kan være straffbart å ikke overholde handlepliktsreglene. Kravet om forsvarlig egenkapital kan ha betydning for om det kan betales utbytte til aksjonærene, om selskapet kan kjøpe egne aksjer eller om det er mulig å foreta en kapitalnedsettelse.

Regnskapsloven[rediger | rediger kilde]

Ifølge Regnskapsloven skal alle endringer i egenkapitalen skal nøye forklares, og opptjent egenkapital spesifiseres.[2]

Annen bruk[rediger | rediger kilde]

Enkelte banker og investeringsselskaper tilbyr egenkapital. Det vil i praksis si at de kommer inn på eiersiden i selskapet.[trenger referanse]

Ved boligkjøp angir «egenkapital» den delen av boligens verdi som kjøperen dekker selv.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Egenkapital. (2014, 11. juli). I Store norske leksikon. Hentet 11. april 2017 fra https://snl.no/egenkapital.
  2. ^ a b c d «Egenkapital - Hva er egenkapital?». e-conomic. Besøkt 11. april 2017. 
  3. ^ Gårseth-Nesbakk, Levi. (2015, 31. desember). Balanse: regnskap. I Store norske leksikon. Hentet 11. april 2017 fra https://snl.no/balanse_-_regnskap.
  4. ^ a b «Lov om aksjeselskaper (aksjeloven)». §3–4 hos Lovdata. Besøkt 25. januar 2017.