Egenkapital

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Egenkapital er et regnskapsmessig begrep som brukes på den delen av kapitalen i et selskap som innehaverne eier selv. Eiendeler = egenkapital + gjeld. Dersom gjelden blir større enn selskapets verdi er egenkapitalen negativ. Egenkapitalen deles ofte inn i innskutt egenkapital og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital er penger eller eiendeler som eierne setter inn i selskapet. Opptjent egenkapital er den verdien eierne holder igjen i selskapet av tidligere års overskudd.

Forsvarlig egenkapital[rediger | rediger kilde]

For aksjeselskaper finnes det bestemmelser om at selskapene skal ha en forsvarlig egenkapital. Aksjelovens §3-4 sier at et AS eller ASA skal "til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet". Dersom egenkapitalen er lavere enn det som regnes forsvarlig, eller blir mindre enn halvparten av aksjekapitalen, har styret i selskapet en handleplikt (Aksjeloven §3-5). Dette innebærer plikt til å straksbehandle saken, innkalle til (ekstraordinær) generalforsamling innen rimelig tid og forslag til tiltak. Det kan være straffbart å ikke overholde handlepliktsreglene. Kravet om forsvarlig egenkapital kan ha betydning for om det kan betales utbytte til aksjonærene, om selskapet kan kjøpe egne aksjer eller om det er mulig å foreta en kapitalnedsettelse.

Når man skal vurdere om egenkapitalen er forsvarlig skal man ta utgangspunkt i den reelle egenkapitalen og ikke den balanseførte.

Annen bruk av begrepet[rediger | rediger kilde]

Enkelte banker og investeringsselskaper tilbyr egenkapital. Det vil i praksis si at de kommer inn på eiersiden i selskapet.

Ved boligkjøp angir egenkapital den delen av boligens verdi som kjøperen dekker selv. Eksempel: For å få et 80 %-boliglån, må kjøperen betale 20 prosent av prisen på boligen med egne midler.