Egenkapital

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Regnskap
Regnskap
Nøkkelbegreper generelle
Regnskap · Bokføring · Konto · Debet · Kredit · Saldobalanse · Dobbelt bokholderi · Kostnader · Inntekter · Egenkapital · Gjeld
Regnskap i Norge
Regnskapsloven · Bokføringsloven · Skatt i Norge · Norsk RegnskapsStiftelse · Norsk RegnskapsStandard · Autorisert regnskapsfører
Hovedrapporter i norsk årsregnskap
Årsrapport: Årsberetning · Årsregnskap : Balanse · Resultat · Kontantstrømoppstilling ·

Noteopplysninger


Norsk kontoplan
Balansekontoer: Eiendeler ·
Egenkapital og gjeld

Resultatkontoer: Salgs- og driftsinntekter · Varekostnad · Lønnskostnader · Andre driftskostnader · Finansinntekter · Finanskostnader


Beslektede temaer
Revisjon · Regnskapsspråk · IFRS · Bedriftsøkonomi · Selskap · Skatt · Kreditt · Finans  · Regnskapsprogram

Egenkapital er et regnskapsmessig begrep som brukes på den delen av kapitalen i et selskap som innehaverne eier selv. Egenkapital er eiendeler minus gjeld. Regnskapsmessig verdi på eiendeler minus regnskapsmessig verdi på gjeld, ergo en residual. Dersom gjelden blir større enn verdien av eiendelene er egenkapitalen negativ. Egenkapitalen deles ofte inn i innskutt egenkapital og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital er penger eller eiendeler som eierne setter inn i selskapet. Opptjent egenkapital er den verdien eierne holder igjen i selskapet av tidligere års overskudd.

Forsvarlig egenkapital[rediger | rediger kilde]

For aksjeselskaper finnes det bestemmelser om at selskapene skal ha en forsvarlig egenkapital. Aksjelovens § 3-4 sier at et AS eller ASA skal «til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet».[1] Dersom egenkapitalen er lavere enn det som regnes forsvarlig, eller blir mindre enn halvparten av aksjekapitalen, har styret i selskapet en handleplikt (Aksjeloven § 3-5).[2] Dette innebærer plikt til å straksbehandle saken, innkalle til (ekstraordinær) generalforsamling innen rimelig tid og forslag til tiltak. Det kan være straffbart å ikke overholde handlepliktsreglene. Kravet om forsvarlig egenkapital kan ha betydning for om det kan betales utbytte til aksjonærene, om selskapet kan kjøpe egne aksjer eller om det er mulig å foreta en kapitalnedsettelse.

Når man skal vurdere om egenkapitalen er forsvarlig skal man ta utgangspunkt i den reelle egenkapitalen og ikke den balanseførte.

Annen bruk av begrepet[rediger | rediger kilde]

Enkelte banker og investeringsselskaper tilbyr egenkapital. Det vil i praksis si at de kommer inn på eiersiden i selskapet.

Ved boligkjøp angir egenkapital den delen av boligens verdi som kjøperen dekker selv. Eksempel: For å få et 80 %-boliglån, må kjøperen betale 20 prosent av prisen på boligen med egne midler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lov om aksjeselskaper (aksjeloven)». §3-4 Lovdata. Besøkt 25. januar 2017. 
  2. ^ «Lov om aksjeselskaper (aksjeloven)». §3-5 Lovdata. Besøkt 25. januar 2017.