Regnskapsspråk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Regnskap
Regnskap
Nøkkelbegreper generelle
Regnskap · Bokføring · Konto · Debet · Kredit · Saldobalanse · Dobbelt bokholderi · Kostnader · Inntekter · Egenkapital · Gjeld
Regnskap i Norge
Regnskapsloven · Bokføringsloven · Skatt i Norge · Norsk RegnskapsStiftelse · Norsk RegnskapsStandard · Autorisert regnskapsfører
Hovedrapporter i norsk årsregnskap
Årsrapport: Årsberetning · Årsregnskap : Balanse · Resultat · Kontantstrømoppstilling ·

Noteopplysninger


Norsk kontoplan
Balansekontoer: Eiendeler ·
Egenkapital og gjeld

Resultatkontoer: Salgs- og driftsinntekter · Varekostnad · Lønnskostnader · Andre driftskostnader · Finansinntekter · Finanskostnader


Beslektede temaer
Revisjon · Regnskapsspråk · IFRS · Bedriftsøkonomi · Selskap · Skatt · Kreditt · Finans  · Regnskapsprogram

Regnskapsspråk er et regelsett som legges til grunn ved rapportering av økonomisk informasjon. Reglene betegner både hvilket beløp som skal måles, hvordan beløpene skal aggregeres og presenteres, og hvilken tilleggsinformasjon som skal gis for å forklare tallmaterialet.

Bruken av betegnelsen «språk» betegner at regnskapsrapportering dypest sett handler om kommunikasjon av økonomiske størrelser fra sender til mottaker. Betegnelsen regnskapspråk anvendes tilsvarende i de øvrige nordiske land. Innenfor den engelskspråklige sfæren er uttrykket "accounting language" også sett med denne betydningen i løpet av 2007-2009, men det synes foreløpig lite utbredt. Begrepet "accounting standards" er fremdeles mest brukt.

Regnskapsspråk for norske foretak[rediger | rediger kilde]

Regnskapslovens system[rediger | rediger kilde]

Regnskapsloven regulerer hvilke regnskapsspråk som er tillatt for norske foretak. Kravene til regnskapsavleggelsen er differensiert slik at større foretak med høy offentlig interesse har de strengeste regler. De minste foretakene har forenklede regler. De minste foretakene kan likevel som regel velge mer avanserte regnskapsspråk.

Tradisjonell norsk god regnskapsskikk[rediger | rediger kilde]

Regnskapsloven er primært bygd på en tradisjonell modell basert på historisk kost. Eiendeler måles i denne modellen til historisk anskaffelseskost nedregulering for avskrivning og nedskrivning. Eventuell verdiøkning vises først i regnskapet som gevinst ved salg av eiendelen. Dette prinsippet er til en viss grad tillempet ved at enkelte eiendeler som har en objektiv verdi i et likvid marked som enkelte børsnoterte aksjer og valutaposter kan måles til dagens verdi.

IFRS[rediger | rediger kilde]

IFRS står for International Financial Reporting Standards og er det regnskapsspråk som alle børsnoterte foretak plikter å utarbeide sine konsernregnskap etter. Regnskapsloven åpner opp for at IFRS kan benyttes av samtlige regnskapspliktige. Da språket anses å være svært omfattende er det sjelden dette gjøres.

Forenklet IFRS[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen Forenklet IFRS innebærer at regnskapet skal innregne og måle eiendeler og gjeld i all hovedsak etter IFRS-reglene. For presentasjon, oppstillingsplan og noteopplysninger er det gitt forenklede regler. Det er utarbeidet flere forskrifter til regnskapsloven som åpner opp for slik forenklet IFRS.

  • Den generelle forskriften om Forenklet IFRS[1]
  • Forenklet IFRS for bank og finans
  • Forenklet IFRS for forsikringsbransjen

God regnskapsskikk for små foretak[rediger | rediger kilde]

For små foretak gir regnskapsloven noen forenklede regler. God regnskapsskikk for små foretak er dessuten regulert gjennom standardsetting av Norsk RegnskapsStiftelse i regnskapsstandarden NRS 8.

God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Regnskapsloven åpner opp for at organisasjoner som ikke har overskudd som formål kan avlegge regnskap basert på et annet sett av regler som i større grad avspeiler den aktiviteten som organisasjonen har hatt i perioden. Detaljene i dette regelsetter er utmyntet i en egen regnskapsstandard fra Norsk RegnskapsStiftelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]