Saldo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Saldo er forskjellen mellom en kontos debet- og kreditside. Det kalles debetsaldo når debetsiden er størst, kreditsaldo når kreditsiden er størst.

Bankkontoer[rediger | rediger kilde]

Kontoutskrift[rediger | rediger kilde]

I forhold til bank-saldo (som du finner på kontoutskriften) betyr debetsaldo at kontoen er overtrukket, altså at det er gjeld på den. Kredittsaldo innebærer at det står penger på kontoen. I bedriftens regnskap vil det være motsatt – grunnen til dette er at kontoutskriften reflekterer bankens ståsted, mens bedriftens regnskap reflekterer bedriftens ståsted. En debetsaldo på kontoutskriften betyr med andre ord at banken eier penger du har brukt, mens en debetsaldo i regnskapet betyr at du eier penger som står i banken.

Disponibelt og saldo[rediger | rediger kilde]

Brukere av nettbanker vil oppleve at banken opererer med to ulike tall som angir hvor mye penger det er på konto: disponibelt og saldo.

Disponibelt er det du egentlig har. Saldoen på en konto blir ikke oppdatert umiddelbart, og ikke mer enn en gang daglig. Derfor vil det være forskjell på det beløpet som står oppført som disponibelt og saldoen. Det er disponibelt som forteller hvor mange penger som konto-eieren faktisk har. Dersom du har fått godkjent en kassakreditt i banken, vil disponibelt fortelle deg hva du kan disponere i forhold til din kassakreditt -og- det du faktisk har. Dersom kemneren har tatt pant i banksaldo vil disponibelt være avkortet i forhold til dette.

F.eks. hvis du har kr 8 000 disponibelt på kontoen, og saldoen er kr 5 000, betyr det at du eier (og kan disponere) kr 8 000. (Du har kr 5 000 på konto fra før, og så har du kr 3 000 til, men de er ikke kommet ordentlig inn enda. Du kan uansett fritt bruke de 3 000 kronene ekstra, uten fare for å overtrekke kontoen. For innen saldoen oppdateres neste gang, vil dette innskuddet regnes med, før uttaket trekkes fra.)

Noen nettbanker opererer med disponibel saldo og bokført saldo. Disponibel saldo er da det samme som disponibelt, og bokført saldo er da det samme som saldo.

Begrunnelsen for at det er lagt inn en forsinkelse på når den bokførte saldoen blir oppdatert og at den kun oppdateres en gang daglig, er at ikke bankkunder skal spekulere i å flytte penger fram og tilbake mellom kontoer, for å inntjene renter for de samme pengene på flere kontoer på en og samme dag.

Regnskapskontoer[rediger | rediger kilde]

I regnskapet kan man si at saldo for en hvilken som helst konto er summen av alle transaksjoner til og fra konto som er gjort siden den ble opprettet. Det er her en forskjell på resultatkonti (kontogruppe 3 til 8 (se hovedbok) og balansekonti (kontogruppe 1 og 2). For balansekonti er saldo summen av alle transaksjoner på konto siden den ble opprettet. På resultatkonti er saldo summen av alle transaksjoner siden årsskiftet. Om man ønsker saldo for en gitt resultatkonto siden den ble opprettet kalles dette historisk saldo.

Saldoliste[rediger | rediger kilde]

En saldoliste er en oppstilling av alle konti i regnskapet og deres respektive saldo. En saldoliste kan være laget med saldo for et gitt tidspunkt, og saldoberegningen vil da bare ta med posteringer frem til dette tidspunkt.

I en saldoliste kan det benyttes to forskjellige varianter av fortegn. Enten er debitsaldoer positive verdier og kreditsaldoer negative verdier – eller så er det motsatt. Det mest vanlige er at debetsaldoer er positive tall, og dette gir mest mening i forhold til at banksaldo vil da være et positivt beløp. Det er litt vanskeligere å forstå regnskapsrapporter ut i fra at omsetning og driftsresultat vil være negative verdier i forhold til at dette da vil være kreditsaldoer. Den omvendte fortegnsettingen er derfor noe lettere for nybegynnere siden driftsresultatet vil være positive tall dersom bedriften har overskudd, samt at negative tall da vil være til venstre og positive til høyre akkurat som på tallinjen (Debet – kredit). At banksaldo er negative tall må man da bare leve med å forstå at det egentlig betyr at det er penger på konto. Uansett hvilken retning man benytter på fortegn for disse saldi er det ett eller annet som blir litt rart å forstå for en nybegynner. Uansett har det ingen praktisk betydning om det er brukt den ene eller den andre fortegnsettingen, bare man er konsekvent.

Saldobevegelse er endring i saldo i en gitt periode.

En saldoliste i regnskapet skal alltid summeres til 0. Det betyr at det er postert like mye til kredit som til debet.

Siden vi har denne forskjellen i definisjon av saldo for resultat- og balansekonti vil det kunne hende at en saldoliste ikke går i 0. I dette tilfellet er overskudd- eller underskudd for tidligere års regnskap ikke disponert. Disponering går ut på å postere driftsresultatet inn i balansen for et år, slik at saldoene for kontogruppe 1 og 2 speiler hverandre. Da vil nye posteringer i det nye regnskapsåret ha en balansert balanse og forholde seg til.

Se også[rediger | rediger kilde]