Kapitalstruktur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Egenkapital og gjeld)
Hopp til navigering Hopp til søk

Kapitalstruktur er sammensetningen av kapitalinstrumenter som finansierer en organisasjons eiendeler. En organisasjon er i hovedsak finansiert av en blanding av egenkapital og gjeld. Disse kan igjen bestå av flere typer spesifikke kapitalinstrumenter. Noen organisasjoner bruker også hybridkapital som kapital. Dette er kapital som har egenskaper som gjør at de deler egenskaper til egenkapital og gjeld og følgelig er vanskelig å plassere under den ene eller den andre.

Kapitalstrukturen fremstilles i absolutte verdier i en organisasjons balanse. Men for å kunne sammenligne med andre og med tidligere år så brukes ofte forholdstall. Flere forholdstall brukes, men de mest brukte er soliditet og gjeldsgrad og fremmedkapital/egenkapital forholdet.

I Norge bokføres kapitalstrukturposter i kontoklasse 2 i henhold til den frivillige standardiserte kontoplanen NS 4102.

Analyse av optimal kapitalstruktur[rediger | rediger kilde]

Systematiske studier av kapitalstruktur søker å forstå hvordan endringer i kapitalstruktur kan være verdiskaping og derigjennom endre verdien av et foretak. Den analytiske utfordringen er å identifisere hvilke faktorer og friksjoner som særlig avgjørende for bedrifters beslutninger om kapitalstruktur.[1] Franco Modigliani og Merton Miller publiserte en banebrytende artikkel i 1958.[2] I den artikkelen viste de at dersom kapitalmarkeder hadde vært friksjonsløse og konkurransen i disse markedene hadde vært perfekt, så ville verdien av et foretak vært uavhengig av forholdet mellom egenkapital og gjeld. De viste også at friksjonsløse kapitalmarkeder og perfekt konkurranse er det naturlige analytiske utgangspunktet for å identifisere hvilke friksjoner og avvik fra perfekt konkurranse som er de viktigste for et foretaks kapitalstruktur.

Eksempler på markedsfriksjoner som er avgjørende for at valg av kapitalstruktur har betydning for selskapers verdi, er:

  • Selskapsskatt betales av overskudd etter at fremmedkapitalen (lån) er betalt. På grunn av dette skatteskjoldet vil verdien av et selskap øke med høyere belåningsgrad.
  • Konkurs er kostbart. Det er store kostnader knyttet til advokater, etc. Høy belåningsgrad øker sannsynligheten for konkurs. På grunn av konkurskostnader vil den forventede verdien av et selskap falle med høyere belåningsgrad.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berk, Jonathan; DeMarzo, Peter (2011). Corporate Finance (engelsk) (2 utg.). Pearson. s. 455. ISBN 9780132453226. 
  2. ^ Franco Modigliani og Merton H. Miller (1958). «The Cost of Capital, Corporation Finance and the Theory of Investment». The American Economic Review (engelsk). 48 (3): 261-297.