Bøler ungdomsskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°53′7,4040″N 10°51′2,5380″Ø

Bøler ungdomsskole
Ulsrud vgs.JPG
SkoletypeUngdomsskole
Grunnlagt1964
Nedlagt1976
KommuneOslo
BydelØstensjø
AdresseTor Jonssons veg 5
Elever1100 (1971)
Ansattecirka 60 (1971)
Beliggenhet

Bøler ungdomsskole
59°53′7″N 10°51′3″E

Bøler ungdomsskole var en ungdomsskoleBøler i Oslo, etablert som Bøler realskole i 1964. Den ble lagt ned i 1976 og gjort om til Ulsrud videregående skole.

Skolen ble opprettet som realskole og framhaldsskole i 1964, med opprinnelig 14 realskoleklasser, men skolen ble som en forsøksordning gjort om til obligatorisk ungdomsskole med kursplanvalg fra høsten 1968. Elevgrunnlaget kom fra Trasop, Ulsrud, Bøler, Bogerud, Skullerud og Abildsø. De store barnekullene som ble født midt på 1950-tallet, da drabantbyen Bøler ble etablert, nådde ungdomsskoletrinnet i årene rundt 1970, og i tillegg ble supplert med mange jevngamle fra det noe senere anlagte Bogerud. Dermed ble det rekordmange elever som sognet til skolen. Til tross for det store presset på klasse- og oppholdsrom, fikk også Bøler skoles elever benytte ungdomsskolens gymsaler. Til gjengjeld ble folkeskolens syvendeklassinger holdt igjen, mens syvendeklassene fra blant annet Rustad og Abildsø, fikk begynne på ungdomsskolen.

Toppen ble nådd i skoleåret 1970/71, da det var i overkant av 1100 elever. Det var da så fullt, at en klasse, klasse 9B med realfagslærer Gunnar Bye, måtte få fast klasseværelse i en såkalt sangsal 2 i kjelleren, med inngang fra baksiden av skolen.[1] Allerede i 1973 var antallet elever så kraftig redusert, at skolen mottok sine første to gymnasklasser. Fra og med skoleåret 1976/77, endret skolen navn til Ulsrud videregående skole,[2] og dermed var det slutt på tiden som ungdomsskole.

Om ungdomsskolen[rediger | rediger kilde]

Fagtilbud[rediger | rediger kilde]

Ungdomsskolen hadde foruten de teoretiske fagene; tresløyd, metallsløyd, tegning og håndarbeid, skolekjøkken (husstell) og en rekke valgfrie fordypningsfag som drama, fysikk, enten tysk eller fransk, projeksjonstegning og bokføring, med mer.

Skolen hadde også helsesøster og skoletannlege. Det ble jevnlig arrangert soareer og elevkvelder hver tirsdag. I tillegg var det skoleavis, vise- og lyrikklubb, mens elevrådets representanter fikk spille musikk over høytaleranlegget i alle storefrikvarterene.

Skolegården, sett mot A-bygget. B-bygget er til venstre. Utenfor fotorammen til høyre ligger D-bygget.

Beliggenhet og bygning[rediger | rediger kilde]

Kart over Bøler-området

Bøler ungdomsskole lå ved General Ruges vei i Bydel Østensjø sørøst i Oslo. Skolen, og nåværende Ulsrud videregående skole grenser forøvrig opp mot Bøler skole og har Østmarka som nærmeste nabo.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

En mer intensiv utbygging av områdene Bøler, Oppsal, Bogerud og Skullerud startet midt på 1950-tallet og fortsatte et stykke ut på 1960-tallet. At majoriteten av de som flyttet inn i drabantbyene var unge barnefamilier, skapte et stort og økende behov for barneskoler. Alt i 1957 ble Bøler skole åpnet. Derefter fulgte Nøklevann skole i 1963, og så Rustad skole i 1967. Alle disse var syvårige barneskoler.

Det hadde fra før andre verdenskrig, vært mulig for elever å ta realskole eller framhaldsskole etter den obligatoriske folkeskolen, men bare realskolen ga opptak til gymnaset. Mot slutten av 60-tallet ble realskolene gradvis omgjort til rene ungdomsskoler.

Første skoleår[rediger | rediger kilde]

Den 19. august 1964 ble Bøler realskole (kombinert med framhaldsskole) åpnet av skolestyrets leder Bernt H. Lund og daværende skolesjef Eivind Jørgensen. Siden starten, og så lenge ungdomsskolen varte, var Kristian Gustav Dørum skolens rektor.[3] Han hadde tidligere ledet Oppegård Linjedelte ungdomsskole på Kolbotn.[4] Fra og med høsten 1968 fungerte skolen som ren ungdomsskole.

Ved åpningen i 1964 hadde skolen 580 elever, 26 klasser, og et lærepersonale på 36. Utover i det første skoleåret sank tallet til 577; av disse var det 14 realskoleklasser med 373 elever (64,7 % av elevflokken) og 9 framhaldsskoleklasser med 204 elever (35,3 % av elevflokken).[5]

Av de 14 realskoleklassene var 10 av dem førsteårsklasser fra folkeskolen, mens de resterende fire ble overført fra andre og tredje året på Teisen og Elisenberg skoler. De fleste elevene kom likevel fra barneskolene Bøler, Oppsal og Nøklevann. Senere kom også elever fra Rustad skole til.

1960-årene[rediger | rediger kilde]

Høsten 1965 ble skolebiblioteket overlevert fra Deichmanske bibliotek, og i 1966 ble skolens fane ferdigstilt. Allerede i skoleåret 1965/66 måtte det improviseres fordi skolen var mangelfullt utstyrt. For eksempel måtte kantinen benyttes som filmsal, da klasserommene manglet blending, og administrasjonen var så underbemannet at kontorpersonalet måtte påta seg ekstra oppgaver. Med kun ett skolekjøkken var det heller ikke lett å gi tilfredsstillende undervisning i heimkunnskap. Skolen hadde heller ingen rådgivere, slik at rektor og lærerne selv måtte håndtere veiledning. Samtidig øket antallet elever fra rundt 540, til nesten 800, fordelt på 32 klasser. Sammensetningen endret seg også noe, blant annet kom det flere fra Trasop skole, og fordelingen mellom realskole og framhaldsskole på førstetrinnet forskjøv seg til henholdsvis 71 % og 29 % (mot 64,7 % og 35,3 % forrige skoleår). Som følge av økningen i elevflokken ble antall lærere utvidet fra 33 til 46.

I 1968 gikk en gruppe ungdom fra SUF m-l til aksjon mot flere institusjoner, og ni Osloskoler, deriblant Bøler ungdomsskole, hvor det ble heist FNL-flagg under mottoet Skap en ... to, tre mange Manglerud. Aksjonen mot skolene var en støtteerklæring til elevene ved Manglerud som hadde gjort det samme ved sin skole tre uker tidligere.

Ønske om navneendring[rediger | rediger kilde]

Skolens navn ble et aktuelt tema kort tid efter åpningen av skolen. Allerede i juli 1965 uttrykte rektor Dørum et ønske om navneendring. Ikke bare delte skolen navn med sin nærmeste nabo Bøler barneskole, men det skapte forvirring og misforståelser at de to skolene hadde samme besøksadresse, slik at regninger og viktig post ble sendt til feil skole. At de to skolene lå så nær hverandre, forsterket ønsket om en navneendring.

Skolerådmann Ivar Knutsson var enig i dette og anbefalte i august samme år navneforandring når det gjelder Bøler-skolen". Siden Bøler ungdomsskole både var yngre og utdanningsmessig høyere enn Bøler barneskole, passet Dørums ønske om navneendring godt inn i prinsippet med at det var den yngste skolen som burde skifte navn. Rådmannen påpeket vedrørende forslag til nytt navn at det måtte ha støtte blant lokalbefolkningen, og at det videre skulle gjøres bruk av et lokalt stedsnavn. Imidlertid kunne ikke lærerrådet og skolens foreldreforening enes om samme forslag.

Lærerrådet vedtok enstemmig å fremme Ulsrud ungdomsskole som nytt navn på skolen. Forslaget ble begrunnet med at skoleeiendommen lå rett ved Olav Nygards veg. Både hovedinnkjørselen, vaktmesterboligen og parkeringsplassen til skolen var plassert ved denne vei som krysset General Ruges vei , og fortsatte som en smal gangvei opp til Ulsrud T-banestasjon. Lærerrådet argumenterte for at korteste adkomst til skolen var via denne T-banestasjonen. Dessuten ble det funnet ut at skolens arealer lå på et område som tidligere ble regnet til Ulsrud (Tveterskogen).

Ungdomsskolen på Bøler med vinduene til vaktmesterens kontor, administrasjon, og rektors kontor helt til høyre.

Foreldreforeningen delte seg derimot i forslagene om at Haraløkka, eller Beverlia, skulle gi navn til skolen. Beverlia var navnet på en husmannsplass tilhørende Ulsrud gård, mens Haraløkka var navnet på det området av Østmarka som lå nærmest skolen, og som senere har blitt opparbeidet til idrettsanlegg.

Men det kom også andre forslag, blant annet Myrvoll ungdomsskole, efter navnet på en husmannsplass som lå rett utenfor skoleeiendommen. Foreningen Oppsal Vel var uenig i forslaget, blant annet fordi en mente dette kunne forveksles med stedsnavnet Myrvoll i Oppegård kommune. Foreningen fremmet derfor selv flere forslag:

  1. Sørli skole: Navnet på en gammel husmannsplass som lå mellom skolen og Nøklevann. For å gjøre det mer lokalt, ønsket noen å gi skolen navnet Østli, for dermed å henvise til steder som Østmarka, Østmarkveien, Østbyfaret og Østbyveien, i skolens umiddelbare nærhet. Forslaget oppnådde å få en viss tilslutning.
  2. Braaten skole: Braaten var navnet på en gård fra 1700-tallet, som hadde ligget litt sør for Sørli. Den hadde blitt kjøpt av Aker kommune (i dag en del av Oslo kommune) og ble benyttet som bolig for skogforvalteren, men var senere blitt nedlagt grunnet vannrestriksjoner. Forslaget ble begrunnet i at adkomstveien til gården hadde gått rett forbi skolen. Også her var det noen som ønsket å føye til en referanse til skolens østlige beliggenhet ved å endre det til Østbraaten skole.
  3. Til sist var det noen i foreningen som foreslo et sammensatt navn basert på flere stedsnavn i nærheten, Oppsal-Bøler-Ulsrud, men forslaget fikk liten støtte, og ble i et skriv fra foreningen karakterisert som noe «søkt».[6]

Skolerådmannen valgte å gi sin støtte til forslaget Myrvoll, og mente at faren for forveksling med Myrvoll i Oppegård var liten. Forslaget ble derfor vedtatt, men grunnet uenighet og misnøye med forslaget fra både rektor, elever og elevråd ble avgjørelsen utsatt. Først et tiår senere ble problemstillingen tatt opp igjen.

1970-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1972 kom det frem at organiserte grupper hadde begynt med narkotikasalg på flere ungdomsskoler, deriblant på Bøler. Opplysningen skapte sterke reaksjoner blant skolens ledelse, som sent ble klar over problemet.

SitatVi må få ryddet opp i dette svineriet, jo før jo heller. Det er snakk om en virksomhet som kan få katastrofale følger før vi er blitt skikkelig klar over hva som skjerSitat
– Kristian Dørum om narkotikasalg ved skoler, Verdens Gang, 24. februar 1972

Fra ungdomsskole til videregående skole[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1970-tallet var behovet for ungdomsskoler fremdeles stort. Mellom 1965 og 1973 svingte antallet klasser på Bøler ungdomsskole mellom 35 og 37. Dette var nesten 10 klasser mer enn hva skolen var bygget for, og tallet på lærere passerte 60. På det meste hadde skolen i overkant av 1100 elever, men den første store bølgen av innflyttede barnefamilier hadde avtatt, og boligutbyggingen i distriktet var i det store og hele over. Åpningen av Skøyenåsen ungdomsskole i 1968 bidrog også til å lette efterspørselen noe.

Eftersom de store barnekullene vokste ut av barne- og ungdomsskolealderen, ble de efterfulgt av betraktelig mindre kull. Dermed sank elevtallet og behovet for både barne- og ungdomsskoler drastisk i området. Allerede i skoleåret 1973/74 hadde skolen bare 22 klasser, og det var forventet at det innen 1975 bare ville være 16 klasser igjen, eller 10 klasser mindre enn skolen var bygget for. I så fall ville cirka 20 lærere bli overflødige. Også Bøler barneskole opplevet en kraftig nedgang. Samtidig øket behovet for videregående skoler i distriktet. Det fantes ingen videregående skoler i område Skullerud, Bøler, Oppsal, Trasop, og i 1972 fikk nesten halvparten av avgangselevene ved Bøler ungdomsskole ikke plass ved de videregående skolene de hadde søkte seg til.

Nedgangen i elevtallet gjorde at skolen ville få plass til å ta imot elever fra både Skøyenåsen og Skullerud ungdomsskoler. På bakgrunn av dette skrev skolens samarbeidsutvalg, bestående av foreldrerådet, rådet for andre tilsatte, lærerrådet og elevrådet ved skolen i 1972, en henvendelse til skolesjefen i Oslo, hvor de ba om å få vurdert om skolen kunne gi kurs knyttet til den videregående skolen, med sikte på omgjøring til gymnas (videregående skole). I henvendelsen sto det blant annet:

SitatSamarbeidsutvalget finner det manglende skoletilbud nærmest diskriminerende for distriktet, og ber innstendig skoleadministrasjonen i Oslo rette på dette, nå når det er muligheter til stede.Sitat
– Brev til skolesjef Helge Sivertsen, 31. oktober 1972

Skolesjefen stillet seg positiv til forslaget, og fant at det ikke var nødvendig med store endringene i skolens bygningsstruktur eller lærerpersonale for å få dette til. Omleggingen ble vedtatt, og en satte i gang med en gradvis innfasing av videregående kull fra og med skoleåret 1973/1974. Samtidig ble ungdomsskoleklassene gradvis overført til Bøler barneskole, som med sin kapasitet på vel 1200 elever ble omgjort til kombinert barne- og ungdomsskole.

Frem til 1975 ble skolen administrert som en grunnskole med en økende andel videregående elever. I denne overgangsfasen bar skolen navnet Bøler ungdomsskole og videregående skole. Det videregående tilbudet på skolen ble derefter bygget opp til å omfatte to gymnasklasser (engelsk- og reallinje), en klasse i estetikk og forming, samt fire husflidklasser. Husflid- og estetikklassene var i begynnelsen egne fagskoler som gikk separat fra gymnasklassene, slik at skolen den korte tiden denne ordningen varte, var kombinert gymnas, ungdomsskole og yrkesskole. Husflidklassene ble tatt med grunnet behov for flere plasser, som følge av tidens høye avvisningsprosent ved Oslo Husflidskole.

Fra og med 1975/76 opphørte ungdomsskolen, og ble fra nå av drevet administrert som Ulsrud gymnas. Sommeren 1976 fikk gymnaset sine første avgangsklasser.

Kristian Gustav Dørum gikk av med pensjon etter 11 år som rektor ved skolen. Han døde den 16. august 1986.[7]

Rektorer[rediger | rediger kilde]

  • Kristian Gustav Dørum
  • Odd Kollerud

Kjente elever ved skolen[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Skolens historiearkiv, med årsmeldinger, skriv, artikler, avisartikler, strategiplaner, historieoversikt og lignende.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dette værelset er i dag omgjort til styrkerom med vektløfterutstyr.
  2. ^ Ekanger, K.; Helle, E.; Kveim , A; Selgård, G (2000). – Bøler er stedet. Oslo: Bydel Bøler. s. 102-103. ISBN 82-995666-0-6. 
  3. ^ Elevene ga rektor Dørum tinavnet Løven.
  4. ^ Unge på Bøler-Oppsal til ny skole idag – Aftenposten 19. august 1964, lest 23. april 2009
  5. ^ Ved skoleårets slutt hadde det totale antallet elever sunket til 543, fordelt på 21 klasser.
  6. ^ Samleskriv med utveksling mellom rektor Dørum og rådmann Knutsson, 1965, samt vedtak fattet i november 1966. Lest 1. mai 2009
  7. ^ Dødsmelding i Aftenposten datert 20. august 1986, lest 1. mai 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]