Nøklevann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nøklevann
Noklevann.jpg
Nøklevann sett fra Bråten
KommuneOslo
VassdragLjanselva
Areal0,79 km² [1]
Høyde163 moh.[1]
Dybde34 m (maks)[2]
14 m (snitt)[2]
Volum0,0092 km³ [2]
Nedbørfelt10,82 km² [2]
Nøklevann

Nøklevann er et drøyt 3 kilometer langt vann som ligger i Østmarka i Oslo, i nærheten av Bydel Østensjø. Vannet ligger 163 meter over havet.[1] Inntil marka ved vannet grenser drabantbyene Bøler og Bogerud. Vannet har regulert utløp i sørvest. Her faller Ljanselva bratt ned mot Skraperudtjern på 125 moh.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Nøklevann har form av en nøkkel, noe som mange antar er grunnen til navnet. Imidlertid ble vannet tidligere kalt Miklivatn, av norrønt «mikill» som betyr «stor». En annen teori er derfor at «nøkle» er avledet av «mikill»,[3] og at Nøklevann betyr «Storvann».

Drikkevann[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1800-tallet ble det bestemt av Nøklevann skulle brukes som drikkevann. Demningen ved Rustadsaga ble utbedret i 1903 og det ble anlagt et vannverk med vanninntak. Vannstanden ble ikke hevet, men laveste regulerte vannstand (LRV) ble senket ca 3 meter, slik at reguleringshøyden ble ca 6 meter. I 1923 ble demningen utvidet, og vannstanden hevet med to meter. Nøklevann var en del av drikkevannsforsyningen frem til 1983, da området ble frigitt for alminnelig bruk. Fortsatt har vannet status som reservedrikkevann.

Dyreliv[rediger | rediger kilde]

Vannet har gode bestander av vanlige fiskearter, samt edelkreps. Det er også en viktig lokalitet for ender og vadefugler. I de senere år har bever etablert seg ved Sørlivika. Etterhvert som den har drept en del lauvtrær, har området også blitt attraktivt for hakkespetter.[4]

Friluftsliv og idrett[rediger | rediger kilde]

Området rundt Nøklevann er et populært turområde for Oslos innbyggere, både sommerstid som vinterstid. Noe av grunnen til dette er tilgjengligheten, da vannet ligger relativt nære T-banestasjonene Ulsrud, Bøler og Bogerud.

Nøklevann ro- og padleklubb holder til ved Rustadsaga.

Løpet Nøklevann Rundt arrangeres årlig av Bøler Idrettsforening. Løpstraseen er på 9,7 kilometer.[5]

Bebyggelse rundt vannet[rediger | rediger kilde]

Nøklevann ligger godt innenfor markagrensen og har derfor ikke bebyggelse rundt seg i dag. Det har imidlertid tidligere vært flere bebodde steder rundt vannet.

Bråten[rediger | rediger kilde]

Stedet Bråten i vestenden var bebodd siden middelalderen. Fra 1700-tallet tilhørte det Oslo Hospital, før det i 1842 kom i privat eie igjen. Aker kommune kjøpte opp plassen i 1903 i forbindelse med at Nøklevann skulle brukes som drikkevann, men Bråten var bebodd helt frem til 1960 da den siste beboeren døde. Året etter ble husene revet. I dag brukes Bråten som badeplass og godkjent bålsted.[6]

Sarabråten[rediger | rediger kilde]

Nøklevann ved Sarabråten

Sarabråten var opprinnelig en plass under Rustad gård, da under navnet Jørgensrud. I 1856 ble Sarabråten kjøpt av firma Th. Heftye, senere kjøpte Heftye store deler av de omliggene skogområdene.[7]

Heftyefamilien omdannet stedet fullstendig, og bygde det om til sitt sommersted. Sarabråten ble i denne perioden et populært utfartssted for sosieteten i Christiania, og personer som Henrik Ibsen, Jonas Lie, Ole Bull, Andreas Munch og Sophus Bugge var alle Heftyes gjester på Sarabråten.

Kronprins Carl (senere kong Karl XV av Sverige og Norge) var en fast gjest ved Sarabråten. Carl var en ivrig amatørmaler, og malte et bilde av Nøklevann som i dag henger på Det kongelige slott i Oslo. Også kong Oscar II besøkte Sarabråten.

I 1911 kjøpte kommunen Sarabråten av Heftye jr, på grunn av at Nøklevann var blitt drikkevann. Den store dragestilvillaen ble revet i 1917, mens kuskeboligen, et annet våningshus og et uthus ble stående. Kuskeboligen - det siste gjenværende huset ved Sarabråten - gikk tapt i en brann i 1971.

Kattisa[rediger | rediger kilde]

Nøklevann sett fra nordspissen

Navnet Kattisa kommer antakelig av det gamle fiskeredskapet kattise. Kattisa var en plass under Sarabråten. Den ble brukt som hvilested for plankekjørere på vei fra Enebakk til Kristiania. Den såkalte Plankeveien gikk forbi Kattisa, og vinterstid gikk den over Nøklevann.

Serveringsstedet Kattisa måtte stenges i 1915 på grunn av at det lå for nære drikkevannsreservoaret. Året etter ble bygningene revet. Nå er det godkjent bålplass her.[6]

Bremsrud[rediger | rediger kilde]

Bremsrud var bebodd så langt tilbake som til 1350, og var lenge et selvstendig bruk. Senere kom det inn under Rustad gård. Bremsrud ligger på østsiden av Nøklevann.

Siste del av bruket ble nedlagt da Nøklevann ble omgjort til drikkevann. På stedet er det i dag godkjent bålplass.[6]

Rustadsaga[rediger | rediger kilde]

Rustadsaga sportsstue

Rustadsaga startet opp som et sagbruk under Rustad gård på slutten av 1600-tallet. Det var i drift helt frem til 1954. Det har også vært spinnerivirksomhet ved Rustadsaga.

Demningen ved Rustadsaga

Bygningene eies i dag av Oslo kommune, og drives som sportsstue. Det er fortsatt privatbolig på stedet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015
  2. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015
  3. ^ Nøklevann ro- og padleklubb: Fakta om Nøklevann Arkivert 12. desember 2008 hos Wayback Machine.
  4. ^ Nøklevann i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  5. ^ «Bøler IF Friidrett - Nøklevann Rundt 13. oktober 2018». www.bif-friidrett.no (engelsk). Besøkt 13. oktober 2018. 
  6. ^ a b c «Godkjente ildsteder / bålplasser i kommuneskogen». Bymiljøetaten. 7. februar 2012. Arkivert fra originalen 9. mars 2012. Besøkt 25. april 2015. 
  7. ^ Oslo-marka: Nordmarka, Østmarka, Lillomarka, Sørmarka, Vestmarka, Krokskogen, Romeriksåsene. Oslo: Halvorsen & Larsen forl. 1952. s. 25-26. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Badeplassen ved Nøklevann, september.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]