Bósa saga ok Herrauðs

Artikkelen inngår i serien om Sagalitteratur
Sagatyper
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad
Lister
Liste over islendingesagaene, Liste over fornaldersagaer
Viktige manuskript
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Frisianus, Codex Regius
Noen kongesagaer
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga
Se også
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet

Peter Nicolai Arbo: «Fornalder».

Bósa saga ok Herrauðs, Boses saga eller sagaen om Bosi og Herraud er en fornaldersaga skrevet rundt år 1300 og bevart i tre manuskripter fra 1400-tallet. Sagaen stammer fra Island, og typisk for fornaldersagaer er handlingen lagt til tiden før Island ble oppdaget, og dominert av sterkt eventyrpreg. Sagaen var med i det utvalget av sagaer som ble utgitt av den danske historikeren Carl Christian Rafn i 1829-30 under navnet Fornaldar sögur Nordrlanda hvor Rafn introduserte og definerte begrepet «fornaldersaga».

Handling

Bose er en bondesønn fra Östergötland, god venn av Herraud, sønn av kong Ring i Östergötland, som igjen er sønn av kong Gaute, angivelig sønn av Odin og konge av Svitjod (Sverige) og halvbror til kong Gautrek den gavmilde, konge i Västergötland i Gautreks saga.

Men kronologien er høyst uklar, for Rings dronning er Sylgja, søster til to av Harald Hildetanns hirdmenn. Bose er yngste sønn av bonden Tvare og Brynhild, en tidligere valkyrie og datter av kong Agnar av Noatun. Tvare skadet Brynhild så alvorlig i tvekamp at hun ble hetende «Skakke-Brynhild». Sammen fikk de to sønner Smed (Smiðr) og Bose som ble oppfostret av Tvares frille, den trollkyndige Busla. Hun lærte Smed magi og seid, mens Bose avslo. Han ville ikke at det skulle hete seg at han jukset seg til sine bragder ved hjelp av trolldom, men heller at han klarte seg med sin manndomskraft.

Bose var en voldsom gutt, og flere i hirden ble skadet av ham under ballek. Kongens yndling, frillesønnen Pung, ville ha Bose dømt fredløs, og da dro han og Herraud i viking i fem år. På hjemvei kom de ut for uvær der flere skip forliste, men Bose kom seg til land, der han oppdaget sin fiende Pung med to skip. Dem hadde Pung fått råd til ved å plyndre Boses far, og det utviklet seg nærkamp mellom de to, der Bose tok livet av Pung. Herraud forsøkte å få i stand et forlik mellom drapsmannen Bose og kong Ring, far til den drepte og til Herraud selv; men kongen var ikke innstilt på forlik etter tapet av favorittsønnen sin, og det kom til et bittert brudd mellom Herraud og hans far.

Verre var det at kong Ring fikk Bose og Herraud arrestert. Boses fostermor, Busla, besluttet å gripe til trolldom for å hjelpe Bose. Hun tok seg til alkoven der kong Ring og bandt ham med trolldom. Så fremsa hun en bønn, kjent som Buslabønn, som mer artet seg som en truende forbannelse, avsluttet med runemagi. Om disse «Syrpa-versene» sies at de «skjuler den største galder». Det var forbudt å fremsi dem etter mørkets frembrudd. I ett av versene truet hun kongen med impotens:

«Hvis du søker til sengs,

halmen vil svi deg,

og høysetet svaier

som havets bølger:

men verre enn dét

virker det siden:

Om du mandig oppstemt

møter en kvinne,

tar du feil av veien

- skal jeg ramse opp mer?»

Siste verset er:

Seks menn kommer,

si navnene deres -

alle ubundet, slik jeg nå viser.

Gjetter du ikke

så det blir rett,

skal hunder gnage deg, helt til du dør,

og sjelen din

synker i pinsler.

- fulgt av en runerekke i seks grupper. Disse skulle kong Ring tyde, for ellers ville «alt det verste jeg har bedt om, ramme deg,» avsluttet Busla. Den hjelpeløse kongen i sengen spurte hva hun foreslo. Hun sa at han kunne sende Bose og Herraud på en farlig reise - og det gikk han med på. Busla forlangte likevel at han skulle avlegge ed på at han virkelig ville la dem gå. Deretter gikk hun.

Bose og Herraud overvintret hos Tvare, men om våren rustet de skip, mye etter Buslas råd, og dro til Bjarmeland. Der kom de over kongedatteren Hleid fra Glæsivollene, hentet med trolldom av Kolfrosta, mor til kong Hårek, for å tjene ved kongens blot i hovet der guden Jomale ble dyrket, og ta over som gydje etter Kolfrostas død. «Men heller vil jeg bli brent.» Hovet ble voktet av en gribb, og Bose lyktes i å drepe med list både gribben og hovgydjen Kolfrosta. Stor rikdom fikk Bose og Herraud av dette; og Hleid gikk med på å gifte seg med Herraud.

Senere deltok Herraud og Bose i slaget ved Bråvalla og var blant de få overlevende. Men Hleids bror, kongen i Glæsisvellir, som ikke hva som var skjedd med hans søster, hadde lovet henne til kong Håreks sønn Siggeir, om han klarte å finne henne. Siggeir og hans bror Rærek fikk rede på at Hleid var rømt med Herraud og Bose som også hadde plyndret hovet. Nå dro de etter dem til Götaland. Kong Ring ble drept, og Hleid tatt med til Glæsisvellir. Men Herraud klarte å vinne Hleid tilbake, og Bose bortførte kong Håreks datter Edda. Både Smed og Busla vise sin trollkyndighet. Kong Hårek forvandlet seg til en drage som svelget Smed hel og spydde gift over skipet, så mange omkom. Deretter gjorde kongen seg om til en diger galte, men den ble angrepet av en svær tispe som folk mente måtte ha vært Busla. Begge falt i sjøen og forsvant. Herraud ble konge av Östergötland etter sin far, mens Bosi ble konge av Bjarmeland gjennom sitt ekteskap med Edda.

Herraud og Hleid fikk en datter, Tora Borgarhjort, som holdt en slange i huset sitt. Bare den som kunne drepe slangen, fikk gifte seg med henne. Den som lyktes, var Ragnar Lodbrok. Angivelig var denne slangen klekket fra gribbens egg som Herraud og Bose fant i hovet de plyndret.

Historien om Ragnar og slangen fortelles også i Ragnar Lodbroks saga og i Tåtten om Ragnarssønnene (Þáttr af Ragnars sonum), men her kalles Herraud for «jarl Herrud» (Herruðr) av Gautlan, mens han i tåtten kalles «Herraud, jarl av Vest-Götaland». Men Herrauds far kalles også Hring i disse sagaene. En variant med to slanger i stedet for én fortelles i Saxo Grammaticus' Gesta Danorum (Bok 9) hvor Herraud kalles «Herothus, konge av Sverige». Ingen av disse historiene forklarer opprinnelsen til slangen eller slangene, og det ser ut til at historien om Herraud og Bose delvis ble oppfunnet som forklaring på dette.

Eksterne lenker

• Carl Christian Rafn, Fornaldar sögur Nordrlanda, bd 3
• Bosi og Herrauds saga på norsesaga.no, oversatt til norsk av Kjell Tore Nilssen og Árni Ólafsson