Kåre Lunden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kåre Lunden
Født8. april 1930
Død18. juli 2013 (83 år)
Oslo
Yrke Professor, historiker, friidrettsutøver
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser Norsk språkpris, Heidersprisen Aasmund Olavson Vinje, Neshornet, Klassekampens kulturpris

Kåre Lunden (født 8. april 1930 i Naustdal, død 18. juli 2013 i Oslo[1]) var en norsk historiker og professor i historie ved Universitetet i Oslo. Tyngdepunktet av forskningen hans lå innenfor middelalderens sosiale og økonomiske historie, og var inspirert av Andreas Holmsens agrar- og lokalhistoriske tradisjon og Asgaut Steinnes' systematiske studier av mål, vekt, skatter og avgifter i middelalderjordbrukssamfunnet. Lunden var også en av få historikere til å videreføre den nasjonale materialistisk-marxistiske historiesynet som Halvdan Koht var fremste representant for.

Lunden var fra Naustdal i Sunnfjord; faren var småbruker og anleggsarbeider. Han tok examen artium ved Firda landsgymnas i 1950 og studerte ved Norges landbrukshøgskole, der han ble utdannet sivilagronom i 1957, med hovedoppgave om pelsdyravl[2] Deretter var han til 1963 saksbehandler i Kirke- og undervisningsdepartementet med tilsyn med prestegårdene som sitt ansvarsområde.[3]

Historiker som så norsk historie nedenfra[rediger | rediger kilde]

I 1965 skrev Kåre Lunden hovedoppgave om Heggen og Frøland i middelalderen.[4] Han arbeidet ved Norsk Lokalhistorisk Institutt fra 1964 og ved Norges lærerhøgskole i Trondheim fra 1966. Fra 1971 var han ansatt ved Historisk institutt i Oslo og tok doktorgrad i 1975.[5] Han var professor i historie fra 1976 til 1997. Knut Kjeldstadli beskriver Lunden som «en av de mest betydelige norske historikere i etterkrigsgenerasjonen».[6]

Han var kritisk til lærebokforfattere i historie som fjernet konkrete begivenheter og årstall fra teksten i den tro at dette ville gjøre stoffet lettere å forstå for lesere, og han så lærebokstilen til Nordahl Rolfsen som langt mer inspirerende.[7]

Lundens studier av utviklingen av det norske bygdesamfunnet har vakt særlig interesse ifølge Ottar Brox, Lunden var «den norske småbondens» historiker.[8]

Forsker med stort tidsspenn[rediger | rediger kilde]

Lunden var en av få norske historikere i nyere tid som har skrevet forskning om hele tidsspennet vikingtid til hamskifte (850-1850). Hans bakgrunn som agronom har inspirert hans analyser av samfunnsstrukturen i Norge slik den var i før-industriell tid. Dette ved at han ofte underbygger sine fremstillinger ved å kvantifisere jordbruksøkonomi, kongemaktens og kirkas inntekter basert på anslag av befolkning, folltall og skattenivå. Lunden tydde ofte til å anslå verdi av skatt og handel ved kvantifisering til kaloriverdier eller ku-verdier. Dermed kan økonomisk utvikling drøftes, selv i før-statistisk tid. Lundens kritikere hadde som innvending at disse analysene er mangelfulle eller bygde på bristende empirisk grunnlag.

Bergenshistorikerne Mykland, Dyrvik og Tveite hevdet at skattenivået i dansketiden hadde vært lavt. Kåre Lunden gikk mot dette og mente at økonomisk vekst i denne perioden ikke kunne tilskrives unionen, men etterspørsel etter norske varer på det europeiske markedet. Veksten ble dempet av en stadig økende iver etter å kreve inn skatter. At over halvparten av disse skattene ble konsumert i København gjorde det hele verre.

Lunden skrev et bind om Europas senmiddelalderhistorie i verket Aschehougs verdenshistorie[9]. aspekter ved senmiddelaldersamfunnet som han anså skulle få størst betydning for den senere historiske utviklingen. la hovedvekt på statsmaktens vekst i England og Frankrike, siden han anså den økonomiske og sosiale utvikling i disse landene som mest betydningsfullt for den senere historiske utviklingen. Utiklingen i Øst-Europa var liten grad vektlagt[10]

Grenseoppgang[rediger | rediger kilde]

Lunden hevder (i likhet med Edvard Bull d.e. og Andreas Holmsen) en "redskapsmodell" for kongedømmet i middelalderen, der kongen hovedsakelig var et redskap for de sterke og at Norge var et klassesamfunn.

I boka Norsk grålysing fra 1992 belyser Lunden ulike former for nasjonalisme, og argumenter for at det allerede i 1814 var utviklet en norsk nasjonal identitet. Han ser nasjonal bevissthet som noe positivt, og tar avstand fra tilbøyeligheten til uten videre sette likhetstegn mellom nasjonalisme og fascisme. Han gikk imot det synet som var blitt nokså vanlig blant norske historikere, som Jens Arup Seip, Øyvind Østerud og andre, som hadde hevdet at Norge fikk «friheten i gave» i 1814.[11]

Lunden påviser at vi hadde våkne folk i Norge som så mulighetene og grep til i rett tid i 1814 for å gi Norge en egen grunnlov. De fikk med seg den danske prinsen Christian Frederik på laget. Norge ga seg selv en grunnlov som både den vordende svenske kongen, Karl Johan, og stormaktene fant grunn å respektere i 1814. «Grunnlova byggjer på folkesuverenitetsprinsippet, i revolusjonær motsetnad til Kieltraktaten og den gamle konstitusjonen frå 1661, som begge bygde på fyrstesuvereniteten.» [12]

Lunden var aktiv på nei-siden i folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap. Han så nasjonal selvbestemmelse og nasjonalisme som konstruktive og radikale krefter, forutsatt at disse ikke rettet seg mot andre nasjoner.

Samfunnsdebatt[rediger | rediger kilde]

Lunden var en aktiv og skarp samfunnsdebattant i pressen helt til det siste. Han var polemisk og samtidig saklig, ifølge Ottar Brox.[13] Han ytret seg i senere år især i Klassekampen. Den siste debatten han engasjerte seg i, dreide seg om forberedelsene til det tilstundende grunnlovsjubileet i 2014. «Både som forsker og som debattant gikk han til stadige angrep på tvilsomme påstander som ble fremmet med et sviktende faktagrunnlag. Ingen annen historiker har orket å ta opp en så omfattende kamp mot dårlig empiri, og han kritiserte skarpt manglende kunnskap i norsk skole, akademia og offentlighet.» [14]

Språkmannen[rediger | rediger kilde]

Lunden skrev et levende og folkelig nynorsk, med et minimum av faguttrykk. Han fikk Norsk språkråds språkpris i 1995. Når han ble spurt om språklige forbilder, har han uttalt at han ville skrive slik (nabokona i Naustdal) «Nikolina i Botna» ville sagt det.[15] Lunden gjendiktet og oversatte den engelske dikteren Geoffrey Chaucers fra middelalderengelsk nynorsk.[16] Han oversatte også Shakespeares langdikt Venus og Adonis for første gang til norsk (Aschehoug, 2009).


Sitater av Lunden[rediger | rediger kilde]

  • «det siste eit fag oppdagar, er kva det handlar om»[17]
  • Om Kong Sverre: «Det var ikke som institusjonsbygger eller tenker, men som et permanent 25-årig politisk og militært sjokk, nærmest som en kvartsekellang landsomfattende katastrofe at han gjorde sin hovedinnsats i norsk historie»[18]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Artikler
  • Hanseatane og norsk økonomi i seinmellomalderen. Nokre merknader Historisk tidsskrift 1967 46: 97-129
  • Korntienda etter biskop Eysteins jordebok, i lys av norske og engelske kornprisar Historisk tidsskrift 1968 47: 189-212
  • Om gardtal og folketal i Noreg ca. 1340 og ca. 1665 Historisk tidsskrift 1969 48: 89-119
  • Agrartilhøve ca. 1600-1720 Historisk tidsskrift 1969 48: . 220-247
  • Om Håkon V's skipan av 17/6 1308 Historisk tidsskrift 1971 50: 18-58
  • Utgangen på "Den Gudbrandsdalske sak" i 1660-åra Historisk tidsskrift 1971 50: 423-428
  • Den materialistiske historieoppfatninga, konfrontert med sosiale endringar i Noreg i tidleg mellomalder Historisk tidsskrift 1973 52: 247-260
  • Duplikk til Lars Ivar Hansen Historisk tidsskrift 1974 53: 305-310
  • Synet på profesjonell handelsverksemd i førindustrielle samfunn, etter nyare historie og samfunnsvitskap. Merknader til Jan Brøgger Historisk tidsskrift 1974 53: 56-60
  • Potetdyrkinga og den raskare folkevoksteren i Noreg frå 1815 Historisk tidsskrift 1975 54: 275-315
  • Kvantitative og teoretiske studiar i eldre norsk bondesoge. Svar til Eva Österberg og Stein Tveite ved doktordisputas Historisk tidsskrift 1976 55: 248-260
  • Merknader om empiri og modellar i historiegranskinga Historisk tidsskrift 1976 55: 385-404
  • Poteter og folketal Historisk tidsskrift 1977 56: 207-220
  • Tørrfiskeksporten frå Bergen på 1300-talet ein gong til Historisk tidsskrift 1977 56: 245-288
  • Potetkommentar Historisk tidsskrift 1978 57: 290-299
  • Gardar, bruk og menneske i høgmellomalderen. Kva for tal peiker punktgranskingane til Øydegårdsprosjektet mot? Historisk tidsskrift 1979 58: 111-158
  • Marknadsverdi i forhold til næringsverdi av poteter og korn 1832-1865 Historisk tidsskrift 1980 59: 389-405
  • Bondeøkonomien ca. 1700-1975 Historisk tidsskrift 1981 60: 180-196
  • Øydegardsprosjektet - metodar og resultat Historisk tidsskrift 1981 60: 26-49
  • Norsk økonomisk historie 1500-1850. Sluttord Historisk tidsskrift 1981 60: 368-370
  • Træletida - ein hovudepoke i norsk samfunnshistorie? Historisk tidsskrift 1983 62: 353-361
  • Træl og årmann. Replikk til Claus Krag Historisk tidsskrift 1983 62: 449-454
  • Norsk tronfylgjerett i seinmellomalderen og lovgjevingssuvereniteten Historisk tidsskrift 1986 65: 393-419
  • 1814, Ernst Sars og vi andre. Merknader til Øystein Sørensen Historisk tidsskrift 1988 67: 312-323
  • Rettspositivisme, positiv rett og suksesjonsrett i mellomalderen. Merknader til Steinar Imsen Historisk tidsskrift 1988 67: 39-44
  • Kornavl og pest i Norge og Sigdal 1349-1667 Historisk tidsskrift 1988 67: 399-413
  • Postmodernistisk historie, eller systemhistorie? Historisk tidsskrift 1989 68: 38-49
  • Er klassikarane forelda? Historisk tidsskrift 1993 72: 101-123
  • Korleis skrive eldre samfunnshistorie? Gjensyn med empiri, modellar og logikk Historisk tidsskrift 1994 73: 338-347
  • Fredrik 6. avstår Norge Historisk tidsskrift 1995 74: 514-516
  • Historieskrivinga - sosial relevans Historisk tidsskrift 1996 75: 380
  • Anmeldelse av Mellom brødre 1780-1830. Aschehougs Norgeshistorie. Bind 7. Historisk tidsskrift 1997 76: 416
  • Kvifor studerer historikarar åker- og husdyrbruk? Historisk tidsskrift 2004 83: 505
  • Mynt, andre pengar og politisk-økonomisk system i mellomalderen Historisk tidsskrift 2007 86: 7

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Guri Kulås (23. juli 2013). «Såg historia nedanfrå». Klassekampen. 
  2. ^ Kåre Lunden Nokre tilhøve ved reproduksjonen hos standard mink. Hovedoppgave, Norges Landbrukshøgskule, 1957. 48 s.
  3. ^ Klassekampen 10. februar 2014.
  4. ^ Kåre Lunden Heggen og Frøland i mellomalderen Hovedoppgave i historie – Universitetet i Oslo, 1965
  5. ^ Kåre Lunden Kvantitative og teoretiske studiar i eldre norsk bondesoge Avhandling (dr.grad) - Universitetet i Oslo, 1975
  6. ^ Norsk biografisk leksikon Kåre Lunden
  7. ^ Kåre Lunden Biletet av fortida: innhogg i historisk fagteori, 1991 ISBN 8252136559
  8. ^ Brox, Ottar: Ein sterk kampfelle er borte. Minneord i Dag og Tid, 2. august 2013.
  9. ^ Kåre Lunden Europa i krise: 1300-1500 bind 6 i verket Aschehougs verdenshistorie
  10. ^ Michael H. Gelting Dansk historisk tidsskrift
  11. ^ Seip,J.A. 1988. Teorien om det opinionstyrte enevelde. I politisk ideologi. Tre lærestykker. s.13-65 Universitetsforlaget
  12. ^ Kåre Lunden 1992: Norsk grålysing s. 37.
  13. ^ Brox, Ottar: Ein sterk kampfelle er borte. Minneord i Dag og Tid, 2. august 2013.
  14. ^ Professor Øystein Rian i Klassekampen 26. juli s. 28-29.
  15. ^ Apollon Kåre Lunden: Ein ekte vestlandsstorm Arkivert 14. februar 2006 hos Wayback Machine. Portrettintervju skrevet av Nils H. Harnes i UiOs forskningsmagasin Apollon, 1995
  16. ^ Den Vakre snikkarkona: frå Geoffrey Chaucers Canterbury-forteljingar og andre mellomaldervers, 1992 ISBN 8252138608
  17. ^ Biletet av fortida s.23
  18. ^ Cappelens Norgeshistorie bd 3


Forrige mottaker:
 Cecilie Enger
Jan Erik Vold 
Vinner av Neshornet, Klassekampens kulturpris
sammen med Åsa Linderborg

Neste mottaker:
 Edvard Hoem