Økonomisk historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artikkelen inngår i serien om

Samfunnsøkonomi

Samfunnsøkonomi
Generelle kategorier

Mikroøkonomi  · Makroøkonomi
Økonomisk idehistorie
Heterodoks økonomi

Metoder

Matematikk  · Statistikk
Økonometri
Spillteori  · Eksperimenter

Emner

Monetær økonomi
Internasjonal økonomi
Finansiell økonomi
Offentlig økonomi
Helse  · Utdanning  · Velferd
Arbeidsmarked  · Demografi
Jus og økonomi
Næringsøkonomi
Økonomisk historie
Utviklingsøkonomi  · Vekst
Økonomiske systemer
Ressursøkonomi
Miljøøkonomi
Urban  · Rural

Lister

Tidsskrifter
Nobelprisvinnere

For økonomisk utvikling, se: Økonomi.
For utviklingen av økonomisk teori, se: Økonomisk idehistorie.
For utviklingen av økonomi som fagdisiplin, se: Økonomifagets historie

Økonomisk historie er historiefaglig analyse av økonomien og dens utvikling. Betegnelsen brukes både om økonomers forskning på økonomisk utvikling i et historisk perspektiv, og (villedende) om studiet av økonomiske tankeretninger (idehistorie). I enkelte land er økonomisk historie en underdisiplin av samfunnsøkonomi (USA), i andre land en underdisiplin av historiefaget (Norge), og i atter andre land regnet som et eget fag (Storbritannia).

Fagfeltet kan oppdeles flere måter:

(Tradisjonell) økonomisk historie[rediger | rediger kilde]

Se Internasjonal handelshistorie for kronologisk gjennomgang.

Narrativ historieskrivning med bruk av standard historiske metoder, men med økonomiske emner som objekt for studiet. I Storbritannia hadde den politiske historie så stor dominans at økonomisk historie ble et eget fag med Economic History Review som diskusjonsarena. I Norge ble økonomiske forklaringsmodeller tidlig integrert i generell historie.

Marxistisk økonomisk historie[rediger | rediger kilde]

Ettersom marxismen er bygd på en økonomisk forståelse av samfunnet, er marxistiske og marxistisk inspirert historieforskning sterkt preget av økonomiske forklaringer. Det sentrale analyseverktøy er å studere kampen om kontroll over produksjonsmidlene. Historien forstås ut fra overganger mellom produksjonsformer, klassekamp og myndighetenes forsøk på å presse ut arbeidere for produksjonsoverskudd gjennom skatt.

Ny økonomisk historie[rediger | rediger kilde]

På 1960-tallet begynte økonomer å anvende økonometri og kontrafaktiske analyser for å regne eksakt betydning av visse økonomiske fenomen. New economic history, også kalt kliometri, ble den rådende form for økonomisk historie i USA. Hovedverk i denne skolen var Robert Fogels "Railroads and American Economic Growth: Essays in Econometric History" som forsøkte å regne ut USAs økonomiske vekst om jernbanen hypotetiske sett ikke hadde blitt oppfunnet.

Chandler-skolen[rediger | rediger kilde]

Alfred D. Chandler analyserte innovasjon i bedrifters organisering. Utviklingen av profesjonell ledelse og stab- linjefunksjoner var en forutsetning for veksten. Historikere innen Chandler-skolen legger ofte vekt på organisasjonsteori istedenfor å fokusere på kapital, teknologi eller gründernes liv.

Underdisipliner[rediger | rediger kilde]

Relaterte fagfelt[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]