Anger
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
- Anger er også et gammelt ord for hav, og det norrøne ordet for «fjord» – derav stedsnavnene Hardanger, Geiranger, Høyanger, Stavanger osv.
Anger er et fornuftig (og/eller følelsesmessig) ubehag overfor personlige handlinger og oppførsel fra fortiden. Anger føles ofte når noen føler tristhet, skam eller skyldfølelse etter å ha begått en handling eller handlinger som personen senere kunne ønske at hen ikke hadde gjort.
Definisjon
[rediger | rediger kilde]Det finnes forskjellige definisjoner på anger, og begrepet kan være litt uklart. Kort sagt er anger en mer eller mindre ubehagelig kognitiv og emosjonell tilstand som oppstår på grunn av noe man har gjort eller ikke har gjort. Anger kan for eksempel komme av moralske overtredelser eller at man ikke oppnår selvaktualisering (Gilovich & Medvec, 1995). Det finnes flere definisjoner på anger, for eksempel Landmans definisjon (1993): “Regret is a more or less painful cognitive and emotional state of feeling sorry for misfortunes, limitations, losses, transgressions, shortcomings, or mistakes. It is an experience of felt-reason or reasoned-emotion. The regretted matters may be sins of commision as well as sins of omission; they may range from the voluntary to the uncontrollable and accidental; they may be actually executed deeds or entirely mental ones committed by oneself or by another person or group; they may be moral or legal transgressions or morally or legally neutral.”
Anger er et komplekst psykologisk fenomen uten entydig forklaring, men studier viser et klart mønster for hvordan man opplever anger. Man kan føle anger både ved handling og ved mangel på handling. Det har vist seg at i en gitt situasjon vil man i det korte løp angre mest på noe man har gjort (handling), og i det lange løp vil man angre mest på det man ikke har gjort (mangel på handling). Det har også blitt foreslått at elementene ved handling eller mangel på handling ulikt påvirker den kognitive tilgjengeligheten til det man angrer på. Dette påvirker ikke angerens intensitet, men hvor ofte en påminnes det en angrer på og dermed hvor ofte man opplever denne angeren (Gilovich & Medvec, 1995).
Faktorer som minker smerten av angrende handlinger
[rediger | rediger kilde]Anger ved handling vil avta etter hvert som tiden går, og det er ulike faktorer som er med på å redusere smerten ved angrende handlinger. For det første vil mennesker gjøre flere livsendringer for å håndtere deres angrende handlinger. Man vil aktivt gjøre noe for å rette opp for det man har gjort, som ved å for eksempel beklage seg etter et upassende ordbruk. En annen faktor som benyttes er å identifisere “silver linings”. Dette går ut på å fokusere på det positive ved en utført handling, for eksempel å se på det som en lærdom. Dette vil være med på å redusere smerten etter en angrende handling. Siden handling føles verre enn mangel på handling i det korte løp, vil man prøve å minimere kognitiv dissonans for å ikke føle ubehag. Man har altså motivasjon for å redusere dissonansen, og gjør dette ved å rettferdiggjøre eller ved å se det positive med handlingen. Dette gjør at handlingen ikke huskes som så ille. Et eksempel på dette er hvis en person stjeler fra en butikk og føler anger for denne handlingen, så kan personen minke ubehaget ved å endre sitt syn på stjeling. Man ønsker å ha en kognitiv balanse, og å unnvike kognitiv dissonans. Disse faktorene vil bidra til at den angrende følelsen av å gjøre en dårlig handling reduseres over tid (Gilovich & Medvec, 1995).
Faktorer som øker smerten av anger ved ingen handling
[rediger | rediger kilde]Av og til klarer man ikke å handle på grunn av frykt for å bli avvist, eller for å ikke få noe til. Over tid kan disse tankene bli glemt, noe som kan føre til en økt følelse av anger. Man vil sitte igjen med troen om at man ville klart å handle, siden man da ikke er midt i situasjonen. Når tiden går vil man få en økt retrospektiv selvtillit, noe som gjør at de tidligere hendelsene man ikke har utført blir uforståelige, og dermed angrer man på det. Et eksempel på dette kan være at man vil be noen på date, men at man ikke tørr i frykt for å bli avvist. Etter hvert vil man glemme frykten man hadde for å bli avvist, og dermed angrer man mer på at man ikke gjorde det. Det ser ut til at de faktorene som begrenser handling ikke er like fremtredende som de faktorene som fremmer handling. Dermed vil det være lettere for mennesker å komme på hvorfor de handlet slik de gjorde, enn å forstå hvorfor de ikke handlet. Det kan virke uforståelig hvorfor man ikke handlet når man ser tilbake på situasjonen. Et eksempel på dette kan være eksempelet med å be noen man liker på date. Over tid er det enklere å huske at man hadde veldig lyst til å be noen på date enn at man var redd for å gjøre det. Dersom man ber personen på date og daten går dårlig, vil man kunne tenke på at man gjorde det fordi man hadde så lyst. En annen faktor som kan øke smerten av anger ved mangel av handling, er ved å tenke på konsekvensene; konsekvensene ved utført handling er begrenset, mens konsekvensene av mangel på handling er ubegrenset. Ved en utført handling må man ta konsekvensene for handlingen man har gjort, og bli ferdig med det. Til kontrast så vil man ved mangel på handling ha ulike tanker som “hva hvis jeg hadde handlet”, og dermed fokusere på det positive som kunne ha skjedd hvis man hadde handlet i situasjonen (Gilovich & Medvec, 1995). For eksempel kan personen som ikke turte å invitere til date se for seg hvordan ting kunne vært hvis de hadde gått på daten, kanskje ville de blitt kjærester. Konsekvensene av mangel på handling blir dermed ubegrenset, i forhold til hvis man har handlet. Da kunne man for eksempel funnet ut at personen ikke var slik som man trodde.
Zeigarnik-effekten
[rediger | rediger kilde]Zeigarnik-effekten ble studert av Bluma Zeigarnik (1935), og den tilsier uferdige eller avbrutte handlinger huskes bedre enn fullførte handlinger. Dette kan forklare hvordan de to typene av anger er ulikt tilgjengelig, altså at anger på grunn av mangel på handling kan huskes bedre enn anger på grunn av handling. Anger på grunn av mangel på handling vil øke fordi man huske det bedre fordi det er en uferdig handling som for eksempel involverer urealiserte ambisjoner og intensjoner, mens ved anger på grunn av handling vil avta fordi det er en ferdig og fullført handling.
Kontrafaktisk tenkning
[rediger | rediger kilde]Studier viser at man ikke vurdererer hendelser for seg selv, men at man ofte sammenligner faktiske hendelser med hva som kunne eller burde ha skjedd. Dette kalles kontrafaktisk tenkning. Det har vist seg at man reagerer sterkere dersom det er enkelt å se for seg et annerledes utfall av en gitt situasjon (Gilovich & Medvec, 1995). For eksempel så føler man at det er verre dersom en person dør i en flyulykke dersom denne personen har byttet til dette flyet enn om personen i utgangspunktet skulle ta det flyet. I forbindelse med dette ser man ikke bare på anger som et resultat av at man ser for seg hvordan utfallet kunne bli annerledes, men det at man forestiller seg ulike måter å handle på kan føre til veldig forskjellige nivå av anger. Kontrafaktisk tenkning kan bli utløst av negativ affekt, for eksempel det at jo verre man føler det etter en gitt situasjon, jo mer kontrafaktisk tenkning blir rapportert senere (Davis et al.,1995). Det kan også bli utløst av nærhet til utfallet, for eksempel at en som mister flyet sitt med fem minutter vil generere mer kontrafaktisk tenkning enn en som mister det med en time (Kahneman & Tversky, 1982).