Amaryllidoideae
Amaryllidoideae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Amaryllidoideae Burnett | |||
Populærnavn | |||
«narsissfamilien», «amaryllisfamilien» | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | karplanter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | enfrøbladete planter | ||
Orden | aspargesordenen | ||
Familie | påskeliljefamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | over 800 | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | alle verdendeler | ||
Inndelt i | |||
se egen seksjon |
Amaryllidoideae er en underfamilie i påskeliljefamilien (Amaryllidaceae).
Denne gruppen ble tidligere regnet som en selvstendig familie, narsissfamilien, også kalt påskeliljefamilien eller amaryllisfamilien (Amaryllidaceae). Artsdatabanken har valgt å kalle den utvidede Amaryllidaceae for påskeliljefamilien, ikke narsissfamilien. Omfanget av den gamle Amaryllidaceae varierte i ulike systemer, og noen av artene som ble plassert her, er nå i andre grupper; Agave er for eksempel i underfamilien Agavoideae i aspargesfamilien.
Artene er flerårige urter med løk. Bladene er grunnstilte, og stengelen er bladløs. Blomstene er tvekjønnede, oversittende og har et papiraktig støtteblad på undersiden. De seks blomsterdekkbladene sitter i to kranser, og det er seks pollenbærere. Noen slekter, for eksempel Narcissus og Pancratium, har en bikrone mellom blomsterdekkbladene og pollenbærerne. Frukten er en tredelt kapsel. Alle artene inneholder alkaloider som er avledet fra norbelladin, og er mer eller mindre giftige.
Amaryllidoideae er utbredt i det meste av verden med flest arter i Afrika og Sør-Amerika. Kapplandet har ca. 100 endemiske arter. Gruppen mangler i de kjøligere delene av Eurasia og Nord-Amerika, samt i vestlige Australia og New Zealand. Flere arter går nordover til Mellom-Europa og De britiske øyer. Ingen vokser naturlig i Norge, men snøklokke forvilles av og til.
Pollinering ved hjelp av fugler er vanlig i gruppen. Omtrent 100–150 søramerikanske arter pollineres antagelig av kolibrier, og i Sør-Afrika er det minst 14 Cyrtanthus-arter som pollineres av solfugler. Rundt 300 arter i gruppen sprer frøene ved hjelp av maur.
Flere populære hageplanter tilhører gruppen, som påskelilje, pinselilje, snøklokke og klosterklokke. En rekke arter fra varme strøk dyrkes som potteplanter, som amaryllis, amasonlilje, blodblomst, båndlilje, Hymenocallis, klivia, jakobslilje og zefyrblomst.
Delgrupper
[rediger | rediger kilde]Amaryllidoideae omfatter over 800 arter fordelt på 59 slekter og 14 stammer. Kladogrammet nedenfor viser de antatte slektsforholdene innen gruppen og utbredelsen til delgruppene.
Amaryllidoideae |
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
- Amaryllideae omfatter 11 slekter og 146 arter. De er utbredt i Afrika sør for Sahara, unntatt hakelilje (Crinum) som er pantropisk. Blant slektene er den egentlige Amaryllis, Brunsvigia og Nerine.
- Calostemmateae omfatter 2 slekter og 4 arter. De er utbredt i Australia, Ny-Guinea og Sørøst-Asia.
- Cyrtantheae omfatter bare slekta Cyrtanthus med 50 arter i Afrika, blant annet båndlilje (Cyrtanthus elatus).
- Haemantheae omfatter 6 slekter og 80 arter i tropisk Afrika, blant annet blodblomst (Haemanthus) og klivia (Clivia).
- Lycoridae omfatter 2 slekter og 26 arter i tempererte og subtropiske strøk fra Øst-Asia vestover til Iran.
- Galantheae omfatter 5 slekter og 31 arter i middelhavsområdet, Kaukasia og Europa, blant annet snøklokke (Galanthus) og klosterklokke (Leucojum).
- Pancratieae omfatter de to slektene Pancratium og Vagaria med 23 arter i middelhavsområdet, den europeiske atlanterhavskysten og tropiske deler av Asia og Afrika.
- Narcisseae omfatter 2 slekter og 58 arter i Europa, Nord-Afrika, Vest- og Sentral-Asia. Påskeliljeslekta (Narcissus) har 50 arter og Sternbergia 8.
- Griffineae omfatter 2 slekter og 22 arter i Brasil. Griffinia har 21 arter og Worsleya bare én, Worsleya procera. Denne stammen er ganske nylig skilt ut fra Hippeastreae.
- Hippeastreae omfatter 9 slekter og 196 arter i sørlige USA, Mexico, Karibia og Mellom- og Sør-Amerika. Blant slektene er amaryllis (Hippeastrum), jakobslilje (Sprekelia) og zefyrblomst (Zephyranthes).
- Eucharideae omfatter 7 slekter og omtrent 70 arter, blant annet amasonlilje (Eucharis). Den tidligere stammen Stenomesseae har vist seg å være polyfyletisk, og artene er fordelt mellom Eucharideae og den nyopprettede Clinantheae.
- Clinantheae omfatter 4 slekter og 24 arter i vestlige Sør-Amerika.
- Hymenocallideae omfatter 3 slekter og 63 arter i Neotropis, blant annet Hymenocallis med omtrent 50 arter.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Blamey, M. og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 489–492. ISBN 0-7136-7015-0.
- Chase, M.W., J.L. Reveal og M.F. Fay (2009). «A subfamilial classification for the expanded asparagalean families Amaryllidaceae, Asparagaceae and Xanthorrhoeaceae». Botanical Journal of the Linnean Society. 161 (2): 132–136. ISSN 1095-8339. doi:10.1111/j.1095-8339.2009.00999.x.
- Grey-Wilson, C. og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 464–465. ISBN 82-512-0355-4.
- Kristoffersen, T. (1970). Stueplantene i farger. Aschehoug. s. 174–180.
- Meerow, A.W. m.fl. (2000). «Phylogeny of the American Amaryllidaceae based on nrDNA ITS sequences». Systematic Botany. 25 (4): 708–726. ISSN 1548-2324. JSTOR 2666729. doi:10.2307/2666729.
- Månsson, L. (2000). Gyldendals bok om løker og knoller. Gyldendal fakta. ISBN 82-05-27134-8.
- Polunin, O. og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 214–217. ISBN 82-562-0490-7.
- Stevens, P.F. «Amaryllidoideae». APWEbsite. Besøkt 8. november 2016.
- Den store hageboken. Det Beste. 1973. ISBN 82-7010-019-6.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Amaryllidoideae i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Amaryllidoideae hos NCBI
- (en) Amaryllidoideae hos Tropicos
- (en) Kategori:Amaryllidoideae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Amaryllidoideae – detaljert informasjon på Wikispecies