Løk (botanikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For plantene med løk, se: Løkplanter
Løk av Amaryllis.

Løk er en fortykket stand av underjordiske grunnblader nederst på stengelen til løkplanter.[1] Det er planter innen ordenen Asparagales, fordelt på fire familier, som har løker. Grunnbladene (eller bladstendene, som det også kan kalles) som utgjør løken er tettsittende lagdelte og sammenvokst til en opprett, spiss knoll. Løkens blader er kjøttfulle og inneholder både frøet og lagret næring, i tillegg til å beskytte den framvoksende spiren. Løken beholdes gjennom plantens fulle levetid.

Løken bærer ikke selv grønne blader, den utgjøres av bladstender eller grunnblader som selv ikke bærer regulære blad. Løkene må ikke forveksles med stengelknoller eller pælerøtter. Enkelte arter i orkidéfamilien har en type overjordiske pseudo-løker som heller ikke må forveksles med løk.

Løker foretrekker oftest en kald overvintring hvor løken er i dvale, og dette er grunnen til at løker skal plantes ut om høsten.[2] Det er noen unntak fra denne regelen – ved arter som ikke tåler frostfull overvintring av løken, f.eks Amaryllis belladonna.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «løk – bred jordstengel». Store norske leksikon (norsk). 23. august 2023. Besøkt 23. november 2023. 
  2. ^ «Slik planter du blomsterløk». www.obp.no. 8. september 2016. Besøkt 23. november 2023.