Sydvaranger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «AS Sydvaranger»)
Dette begrepet har flere betydninger, se Sør-Varanger kommune.
Sydvaranger
Kirkenes med Sydvarangers anlegg i bakgrunnen
Offisielt navnSydvaranger AS
Org.formAksjeselskap
Org.nummer919603720
BransjeGruvedrift
Etablert12. januar 1906
HovedkontorKirkenes
LandNorge
Produkt(er)jernmalm
Nettstedwww.sydvaranger.no

Sydvaranger AS, og historiske A/S Sydvaranger (etablert i Kirkenes i 1906), Finnmark, er et norsk gruveselskap med det formål å utnytte store forekomster av jernmalm (magnetitt) i Varanger; eksport siden 1910.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bergmester Tellef Dahll fikk sammen med professor Theodor Kjerulf i oppgave å utarbeide et geologisk kart over Nordnorge av Stortinget i 1865. De hadde tidligere utarbeidet et tilsvarende kart for resten av Norge.[1] Tellef Dahll reiste til Finnmark og Pasvik, sommeren 1866, sammen med handelsmann H. P. Figenschou fra Kirkenes, hvor han ved Kobbervik fant jernmalm. Denne var derimot i så små konsentrasjoner at det ikke var mulig å nyttiggjøre funnene.[1] Etterspørselen etter jernmalm økte[trenger referanse] veldig på slutten av 1800-tallet, noe som gjorde at funnet i Pasvik ble vurdert på nytt.

Kirkenes var det siste stedet som ble okkupert i Norge under andre verdenskrig, og det første som ble befridd. Bildet viser sovjetiske soldater som møter norske kvinner og menn i det frigjorte Sør-Varanger 25. oktober 1944. Under den tyske tvangsevakueringa og nedbrenninga av Finnmark høsten 1944, gjemte 3–4000 mennesker seg i gruvetunnelene til A/S Sydvaranger i Bjørnevatn.[2]

Drift og eierskap[rediger | rediger kilde]

Jernmalm omdannet til pellets Taconite

Jernmalmen ble brutt i Bjørnevatn, og ble transportert med selskapets private jernbane til Kirkenes hvor malmen ble finmalt og gjort om til pellets. Leveransene gikk blant annet til Tyskland med båt.

Hovedeieren, Staten, vedtok nedleggingsplan i 1985, og kuttet statsstøtten i 1996. Bidjovagge Gruber og Rana GruberStorforshei, Nordland, var datterselskap. Selskapet ble etter nedleggelsen omgjort til industripark og delvis eid av Sør-Varanger kommune og Varanger Kraft.

Ny drift[rediger | rediger kilde]

I 2006 ble alle aksjene i Sydvaranger kjøpt av Tschudi Shipping Company (TSC), som eies og drives av Felix Tschudi. Seinhøsten 2007 ble selskapet Northern Iron børsnotert i Australia, hvor det norske selskapet Sydvaranger Gruve AS fikk inn over 140 millioner australske dollar, og gruva i Bjørnevatn kom i drift igjen i 2009. De Australske eierne investerte betydelige summer i etterkant av børsnoteringen på separasjonsanlegget i Kirkenes.

Kirkenes

Selskapet Sydvaranger Gruve AS gikk konkurs 18. november 2015 på grunn av vedvarende lave malmpriser.[3] I april 2016 ble konkursboet kjøpt av Tschudi-gruppen, og høsten samme år ble det satt igang testproduksjon basert på tidligere skutt malm. I 2017 utarbeidet Sydvaranger nye geologiske blokkmodeller og gruveplaner, som ble brukt til å sende inn søknad om driftskonsesjon i desember 2017. I 2018 fikk Tschudi inn en partner i gjenåpningsprosessen, Orion Mine Finance, som er et av de største gruvefondene i verden. I 2019 fikk Sydvaranger driftskonsesjon fra Nærings- og Fiskeridepartementet, og oppstart av fullskala drift forventes i 2020.

Museum[rediger | rediger kilde]

Sydvaranger var hjørnesteinsbedriften i Kirkenes og for øvrig Norges største gruveselskap. Dagbruddet i Bjørnevatn er Nord-Europas nest største dagbrudd, etter Aitik ved Gällivare, i Sverige.[4]

Mye historisk materiale er samlet i Sør-Varanger museum.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fasting, Kåre (2004). Aktieselskabet Sydvaranger 1906-1956 : trekk fra Sydvarangers historie. Oslo: A/S Sydvaranger. s. 107. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]