Željko Ražnatović

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Željko Ražnatović
Arkanov grob.jpg
Født17. april 1952
Brežice
Død15. januar 2000 (47 år)
Beograd
Gravlagt Den nye gravlunden i Beograd
Ektefelle Svetlana Ražnatović (19952000)
Far Veljko Ražnatović
Barn Anastasia Raznatovic
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Parti Party of Serbian Unity
Nasjonalitet Den føderale republikken Jugoslavia, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia

Serbisk graffiti på hovedveien vest for Posavinakorridoen, Doboj 1996. Vi ser tydelig korset med 4 C og Doboj skrevet med kyrillisk skrift.

Željko Ražnatović (serbisk: Жељко Ражнатовић) – Arkan – (født 17. april 1952, død 15. januar 2000) var en serbisk kriminell og paramilitær leder. Han figurerte på Interpols liste over ettersøkte kriminelle i 1970- og 1980-årene for ran i flere europeiske land, deriblant Sverige. Under Borgerkrigen i Jugoslavia ledet han en paramilitær gruppe, kjent som Arkans tigre. Ved sin død var han ettersøkt, siktet for krigsforbrytelser av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ražnatović ble født i Brežice, en liten by i Slovenia, like vest for Zagreb. Han far var en høystående offiser i det jugsolaviske flyvåpenet.[1] Han tilbragte også deler av sin barndom i Pančevo, rundt 15 km øst for Beograd og senere i Beograd som Arkan etter hvert anså som sin hjemby.

Arkan vokste opp sammen med tre eldre søstre i et meget strengt hjem, hvor fysiske avstraffelser var vanlig. Ni år gammel rømte han hjemmefra for første gang og tilbragte halvannen måned i en ungdomsleir i Dubrovnik. Senere rømte han flere ganger og ble etterhvert en dreven lommetyv som stjal vesker og lommebøker fra turister og besøkende i parkene i Beograd. Foreldrene ble skilt da Arkan var i tenårene.

Tidlig kriminell løpebane[rediger | rediger kilde]

Arkan ble arrestert første gang i 1966 og tilbragte et år i ungdomsfengsel ikke langt fra Beograd. Ferdig sonet, ønsket faren at han meldte seg til den jugoslaviske marinen som hadde hovedbase i Kotor i Montenegro. Men Arkan hadde andre planer og 15 år gammel kom han til Paris. I 1969 ble han arrestert av fransk politi og hjemsendt med en dom på 3 års fengsel for innbrudd. Dommen ble sonet i fengselet i Valjevo, hvorfra han så organiserte sin egen gjeng i fengslet.[trenger referanse]

Tidlig i 20-årene hadde han begynt sitt liv som yrkeskriminell i Nord-Europa.[1]

På 1970- og 80-tallet opererte han som bankraner i Vest-Europa og ble etterlyst i Belgia, Nederland, Sverige, Tyskland, Østerrike og Italia. Arkan ble fengslet i Belgia i 1974, men rømte i 1977. I 1979 ble han arrestert i Nederland, men klarte å rømme i 1981. Etter dette var han blant Interpols mest ettersøkte bankranere.[2] Det var i denne perioden han fikk kallenavnet Arkan, som betyr pengeskap på serbisk.[3]

Tilbake i Jugoslavia[rediger | rediger kilde]

Arkan returnerte til Jugoslavia i 1981 og fortsatte sin kriminelle karriere gjennom å opprette en rekke lysskye forretninger. I ungdommen hadde Arkan mye kontakt med den jugoslaviske politikeren Stane Dolanc. Dolanc var sjef for det hemmelige politiet i Jugoslavia og en nær bekjent av Josip Broz Tito. Når Arkan kom i vansker hjalp Dolanc ham, mot at Arkan var villig til å yte gjentjenester som etter 1973 gikk så langt som å myrde politiske motstandere.[trenger referanse]

I november 1983 ble Arkan overrasket av to jugoslaviske polititjenestemenn som ville arrestere ham og forhøre ham om hans forretningsvirksomhet. Arkan skjøt og såret begge polititjenestemennene. To dager senere, etter at Stane Dolanc hadde grepet inn ble Arkan løslatt fra fengslet. Denne episoden styrket Arkans rykte og anseelse i kriminelle kretser i Beograd betraktelig.[trenger referanse]

Rolle i krigene i Jugoslavia[rediger | rediger kilde]

Kart over Republika Srpska som viser Brčko

Da den økonomiske, etniske og religiøse situasjonen i Jugoslavia ble spent tidlig i 1990-årene dannet Arkan den paramilitære gruppen Serbias frivillige garde, kjent som Arkans tigre, under oppsyn av den jugoslaviske generalstaben. Arkan var leder for denne gruppen, som hovedsakelig besto av fotballpøbler og tilhengere av fotballaget Røde Stjerne i Beograd. I november 1990 reiste Arkan til Knin til et møte med ledelsen for serberne i Krajina, som var i ferd med å ville splitte Krajina fra Kroatia. På vei tilbake til Beograd den 29. november 1990 ble han arrestert for å bære ulovlige våpen av kroatisk politi ved grenseovergangen mellom Kroatia og Bosnia ved Dvor na Uni, sammen med fem andre serbere. Gruppen ble tiltalt for å ha forsøkt å kaste ledelsen av den nydannede staten Kroatia og for å ville prøve å snikmyrde den nyvalget kroatiske presidenten Franjo Tuđman. Arkan ble løslatt fra kroatisk fengsel 4. juni 1991 under uklare omstendigheter, etter en meget omtalt rettssak i Zagreb, hovedstaden i Kroatia.[trenger referanse]

Arkan trente sine soldater i en nedlagt militærleir i Erdut. Fra midten av 1991 var Arkans Tigre i strid, først i Vukovar i Kroatia i 1991 og senere i Bijeljina i Nordøst-Bosnia, da krigen spredte seg dit i 1992. Videre deltok de i stridene langs Drina, i Zvornik, hvor alle muslimer ble fordrevet og i Brčko, en strategisk viktig by for Republika Srpska, da den danner inngangen til Posavinakorridoren. Landområdet som binder den vestre og den østlige delen av Republika Srpska sammen.[trenger referanse]

Det hevdes at Arkans Tigre på det meste besto av ca. 10,000 mann, utstyrt med moderne våpen, stridsvogner og helikoptre. Styrken ble etterforsynt av det jugoslaviske politiet.[trenger referanse]

Høsten 1995 kjempet Arkans Tigre i områdene rundt Banja Luka, Sanski Most og Prijedor, hvor de tapte for fremrykkende kroatiske styrker. Arkan selv ledet de fleste aksjonene og han premierte sine menn med medaljer, grader og bytte fra plyndringene deres.[trenger referanse]

Krigsforbrytelser[rediger | rediger kilde]

30. september 1997 ble han siktet for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og grove brudd på Genèvekonvensjonen med bakgrunn i to hendelser i september 1995, der Den serbiske frivillige garde under Ražnatovićs kommando bortførte og henrettet henholdsvis 11 og 65 ikke-serbiske menn.[4] Selv om Arkan var etterlyst, ble siktelsen holdt hemmelig fram til NATO-operasjonen under Kosovokrigen i 1999 .[2][5]

Attentat[rediger | rediger kilde]

Arkans grav i Beograd, Serbia.

15. januar 2000 ble Arkant skutt og drept i lobbyen på Intercontinental Hotell i Beograd.[5] Milenko Mandic døde på stedet, mens Arkan og politimannen Dragan Garic døde av skadene kort tid etter. En av attentatmennene ble også alvorlig skadet i skuddvekslingen. [6]

Tre menn ble året etter dømt til lange fengselsstraffer for drapet. Den 25 år gamle politimannen Dobrosav Gavric ble dømt til 20 års fengsel for å ha trukket i avtrekkeren, mens to andre ble dømt til 15 år hver for medvirkning. Ytterligere fem fikk kortere fengselsstraffer for å ha hjulpet drapsmennene etter attentatet.[7]

Arkan ble gitt en militær og serbisk ortodoks begravelse 20. januar 2000. Omtrent 20 000 mennesker deltok.

Kuriosa[rediger | rediger kilde]

På 1990-tallet kjøpte Arkan fotball-klubben Obilic. Ifølge den serbiske TV-kanalen B92 skal Arkan ha planlagt å drepe den svenske UEFA-sjefen Lennart Johansson i Wien, etter at det europeiske fotballforbundet nektet ham å offisielt representere Obilic i Mesterliga-kvalifiseringen sensommeren 1998.[8][9] I 2011 ble hans enke, Svetlana Ražnatovic, dømt for underslag fra klubben.[10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Serbias frivillige garde

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Glenny, Misha (19. januar 2000). «Arkan - Underworld boss of Milosevic's murder squad». The Guardian. Besøkt 12. mars 2019. 
  2. ^ a b «Arkan drept etter skuddveksling». VG. 15. januar 2000. Besøkt 12. mars 2019. 
  3. ^ Bruland, Roger Severin (4. september 2010). «Arkan - Balkans største kjeltring?». NRK. Besøkt 12. mars 2019. 
  4. ^ «Case information sheet: ŽELJKO RAŽNATOVIĆ “ARKAN” (pdf)» (PDF). United Nations International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia. Besøkt 10. mars 2019. 
  5. ^ a b Beaumont, Peter (16. januar 2000). «Masked men kill the butcher of Bosnia». The Guardian. Besøkt 12. mars 2019. 
  6. ^ «-Arkan kjente drapsmennene». VG. 18. januar 2000. Besøkt 12. mars 2019. 
  7. ^ «Arkans drapsmenn dømt». NRK. 26. januar 2001. Besøkt 12. mars 2019. 
  8. ^ «B92 reveals: Arkan planned UEFA chief murder». B92. 21. januar 2008. Besøkt 12. mars 2019. 
  9. ^ Enger, Thomas (23. januar 2008). «- Planla å drepe Lennart Johansson». Nettavisen. Besøkt 12. mars 2019. 
  10. ^ Traynor, Ian (9. mai 2011). «Serbian pop singer Ceca, widow of warlord Arkan, avoids jail term». The Guardian. Besøkt 12. mars 2019. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Željko Ražnatović – sitater