Wu Sangui

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wu Sangui

Wu Sangui (kinesisk: 吳三桂; pinyin: Wú Sānguì; Wade-Giles: Wu San-kuei; født 1612 i Gaoyou i provinsen Jiangsu i Kina, døde 2. oktober 1678) var den kinesiske Ming-generalen som åpnet Den store kinesiske murs porter ved Shanhai-passet og slapp de invaderende mandsjustyrker inn i Kina. Men å hevde at det han dermed var ansvarlig for Ming-dynastiets fall er unøyaktig; da han åpnet portene hadde allerede Li Zichengs bondeopprørere inntatt Beijing og knust Ming-keiserdømmets sentrale institusjoner.

Han gikk også under hoffnavnet Changbai (長白) eller Changbo (長伯).

Som takk for sin innsats for mandsjuene, som med hans hjelp raskt hadde slått ned Li Zichengs opprørere, og hadde trengt tilbake restene av de mingtro styrkene, ble han gjort til føydalherre i Yunnan, en provins han selv hadde renset for ming-motstand mot det nye styre, som kalte seg Qing-dynastiet.

Wu Sangui hadde ikke Qing-hoffets tillit, noe han selv var svært klar over. Man han fikk beholde en utstrakt autonomi likevel, ettersom mansjuene trengte tid til å etablere seg etter de krevende erobringsfelttogene. Wu Sangui forutså at denne situasjonen ikke ville vedvare, og begynte å bygge opp egne hærstyrker i sitt føydalområde. I 1674 gjorde han opprør sammen med to andre sørkinesiske føydalriker. Det følgende år utropte han seg til keiser av Zhou med epokenavnet Zhaowu, med hovedstad i Dingtianfu (i dag Hengyang i provinsen Hunan). Etter at han noen år derpå døde av naturlige årsaker, ble restene av hans hærstyrker raskt nedkjempet.

Wu Sanguis sønn, Wu Yingxiong, giftet seg med en av keiser Kangxis søstre.