Zhuge Liang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Zhuge Liang

Zhuge Liang (kinesisk: 諸葛亮; pinyin: Zhūgě Liàng, Wade-Giles: Chu-ko Liang; født 181 i Yinan i provinsen Shandong i Kina, død 23. august 234Wuzhangplatået i Shaanxi) var kansler av Shu Han under Liu Bei i de tre rikers tid i Kina. Zhuge er ofte regnet som en av de beste strategene i sin tidsperiode.

Zhuge er et uvanlig, sammensatt etternavn. Zhuge Liangs navn, og etternavn, har blitt synonymt med intelligens og taktikk i kinesisk kultur.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født i en adelsfamilie nord i Kina, og oppfostret av en onkel. I 207 hørte krigsherren Liu Bei om hans talenter og gjorde tre forsøk på å kalle ham ut fra sitt stråhus. Zhuge Liang gikk til slutt med på å slutte seg til Liu Bei, og utviklet en stor militær strategi for ham.

Han gav Liu Bai det råd å først sikre seg et baseområde i midtre og øvre deler av Yangtzedalen, og til å alliere seg med Sun Quan som opererte rundt de lavere deler av Yangtze. Sammen skulle de stå mot Cao Cao i det nordlige Kina, og så avvente til tiden var inne til et fremstøt langs to akser mot Nordkina.

Strategien var med på å utkrystallisere tre tyngdepunkter som senere skulle bli «De tre riker» noen dusin år senere. Men det var ikke lett å få virkeliggjort dette prosjektet. I 208 ledet Cao Cao en overveldende stor militærekspedisjon sørpver med det for øye å gjenforene Kina. Etter råd fra Zhuge Liang klarte Sun Quan-Liu Bei-alliansen i samarbeid å nedkjempe Cao Caos styrker i det berømte slaget ved de røde klipper ved Yangtze.

I 214 hjalp Zhuge Liang Liu Bei med å ta kontroll med områdene rundt øvre Yangtze, de rike landområdene som noå er kjent som Sichuan. I 219 ble Liu Beis general Guan Yu, som hadde holdt vakt over Lius besittelser ved midtre Yangtze, drept av Sun Quans styrker.

Etter at Cao Caos sønn, Cao Pi, avsatte den proforma Han-keiseren, og utropte Wei-dynastiet i 220, gikk Liu Bei til det skritt å intronisere seg selv under det foregicvende at det var nå han som var den legitime etterfølger i Han-keiserdømmet. Hans dynastistat ble imidlertid for det meste kalt Shu, etter det eldgamle navnet for Sichuan-området. Zhuge Liang ble utpekt tiol rikets storkansler.

Liu Bei døde i 223, kort etter å ha tapt et slag mot Sun Quan, en kamp han hadde gått inn i til tross for Zhuge Liangs advarsler. Sun Quan utropte en ny dynastistat ved navn Wu. Liu Beis sønn var ikke effeltiv som hersker av Shu, og Zhuge Liang overtok ledelsen. Selv om Zhuge Liang var en dyktig leder av Shu, visste han at det ikke ville klare seg i konkurranse mot det meget mekrifere Wei. Ikke desto mindre ledet han militærekspedisjoner mot Wei, men de ble alle stått tilbake. Zhuge Liang døde av sykdom under sitt siste felttog i 234, i en alder av 53 år, og ble begravet i fylket Mian i Shaanxi.

Zhuge Liang var ikke bare en viktig strateg og statsmann, han var også en dyktig læremester og oppfinner. Zhuges rykte som en lærd og intelligent person spredte seg til og med mens han levde helt tilbaketrukket. Han ble kjent som Den skjulte dragen/Den sovende dragen.

Senere generasjoner har blitt kjent med Zhuge gjennom 1400-tallsromanen Beretningen om de tre kongedømmer. Zhuge skal ha oppfunnet mantouer, en slags landmine og en mystisk transportinnretning som noen ganger er blitt identifisert som en trillebår. Zhuge nu-armbrøsten er navngitt etter ham, men fantes allerede i De stridende staters tid. Zhuge bare forbedret dem. Også to taktikkbøker som han skal ha skrevet er tilgjenglige i dag.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Zhuge Liang – bilder, video eller lyd
Wikisource-logo.svg Wikisource: Zhuge Liang – originaltekst